Annonse

BUKSEPROBLEMATIKK!

Good morning, solstråler ♥

Har dere en deilig start på lørdagen?

Her går det rimelig treigt, og vi er helt ødelagt etter en skikkelig festlig kveld i går. Herregud som vi lo. Og drakk. Og danset! Det var jo rene afterskistemningen der vi var, og vi danset så hardt at at jeg ble så svett, at jeg ikke under noen som helst omstenighet klarte å få på meg buksen etter en liten tur på toalettet.

Altså… Sånn skinnbukse som ikke er ekte skinn, puster ikke på noen som helst måte, og når du da stenger svetten inne, oppstår det en sånn uheldig sitiasjon som det gjorde med Ross i Friends, hahaha! Dere vet den episoden hvor han ikke får på seg skinnbuksene, og må dra frem talkum? Akkurat sånn hadde jeg det i går! Og dette øyeblikket har jeg selvsagt delt med dere på Snapchat, haha! 

Vi prøver nå å samle kreftene, og dra de slitne kroppene våre ut av sengen, og videre ut i den friske luften. Litt frokost og en ibux hadde heller ikke vært så dumt, men før vi går blir jeg nødt til å dele en herlig tekst med dere som jeg kom over i går, mens jeg surfet rundt på Facebook. Dette er en tekst alle vi gæmliser kjenner oss veldig godt igjen i, og jeg garanterer et stort smil når dere leser dette. 

Lenge leve de gode gamledagene, ass ♥

Gratulerer til dere som er født i 1930-årene, 40-årene, 50-årene, 60-årene, 70-årene og i begynnelsen av 80-årene.

For det første overlevde dere å bli født av mødre som røykte og/eller drakk mens de bar dere i magen. De knasket Dispril og Globoid, åt blåbuggost, tunfisk på boks og ble sjelden sjekket for diabetes. Etter dette traumet, ble babysengene deres malt med fargesterke blybaserte malinger.

Dere hadde ingen barnesikre lokk på medisinflasker, ingen barnelåser på dører eller skap, og når dere syklet hadde dere mest sannsynlig ikke på dere hjelm. For ikke å snakke om risikoen dere tok når dere haiket?

Som barn, satt dere i biler som verken hadde setebelter eller kollisjonsputer. Å sitte bak i en varebil, uten å være fastspent, var alltid morsomt.

Dere drakk vann rett fra hageslangen, og ikke fra en flaske. Dere drakk alle brus fra den samme flasken, og ingen døde faktisk.

Dere spiste kaker, loff og ekte smør. Dere drakk saft som inneholdt sukker, men dere var ikke overvektige? Rett og slett fordi at dere var ute hele tiden og lekte!

Dere forlot huset om morgenen og lekte hele dagen. Dere kom hjem når gatelysene ble tent. Ingen fikk tak i dere i løpet av dagen, og det var helt ok.

Dere brukte timer på å bygge olabiler av gammelt skrap. Så kjørte dere dem ned bakken, bare for å finne ut at dere hadde glemt å montere på bremser. Etter at dere hadde kjørt inn i buskaset et par ganger, lærte dere å løse problemet.

Dere hadde ikke Playstation, Nintendo, Xbox, ingen videospill i det hele tatt? Ikke 99 kanaler på TV?n, ingen DVD-filmer, ingen mobiltelefoner, ingen SMS, ingen PC, ikke noe internett eller apper for chatting.

Dere hadde likevel venner, og dere gikk ut av huset for å finne dem.

Dere falt ned fra trærene, fikk skrubbsår, brakk bein og tenner uten at noen ble saksøkt. Dere lekte med mark (vel, det var mest guttene som gjorde det) og sølekaker av skitten jord. Og markene levde ikke inni dere til evig tid.

Dere fant opp leker med tennisballer og pinner, og selv om dere ble fortalt at det kom til å skje, stakk dere aldri ut øynene på hverandre.

Dere syklet eller gikk til vennene sine hus. Dere banket på døren, ringte på ringerklokken eller bare ropte på dem.

Idrettslagene hadde uttakninger og ikke alle fikk være med. De som ikke ble med på laget, måtte lære seg å takle skuffelser. Tenk det!

Tanken om at foreldrene deres kom til unnsetning hvis dere brøt loven var uhørt. Foreldrene tok som regel parti med loven.

Disse generasjonene har produsert noen av de beste risikotakerne, problemløserne og oppfinnerne verden har sett.

Årene fra 1930 til 1980 var en eksplosjon av oppfinnelser og nye ideer. Dere har hatt frihet, fiasjoer, suksess, og ansvarlighet. Og dere har lært å takle alt sammen. Og DU er en av dem.

Teksen er hentet fra skuff.no

Herlig, ikke sant? 

Denne teksten fikk meg til å trekke på smilebåndet, og jeg tok meg selv i å være svært enig i mer eller mindre alt. Det var en tid uten bekymringer, og en tid hvor få ting var farlig. I 2016 er til og med bananen blitt noe å bekymre seg for, og når slike idiotiske debatter dukker opp i media, lengter jeg virkelig tilbake til en tid hvor man ikke var så hysterisk. 

Det var en skikkelig fin tid, og for å unngå å gjenta meg selv til det kjedsommelige, kan dere heller lese innleggene jeg linker til under her, hvor jeg skriver litt om den deilige oppveksten på 80- og 90-tallet. 

The Happy 90’s
Tankevekker
Back To The Roots

Nyt dagen så lenge, så sees vi litt senere ♥

 

Annonse