Annonse

HELT ABSURD!

 

En iPhone her, en iPad der…

Glade barn løper rundt iført riktige klær i forhold til sesong, og ulike mennesker sitter og spiser og koser seg i lystig lag. De ler. De skåler. De er på reise. Noen skal kanskje på ferie, mens andre skal på business-tur. Stemningen er virkelig en helt annen her på flyplassen i Frankfurt, enn på Lesvos. 

Det er virkelig helt absurd å sitte her i en sofa med macen foran meg, og en øl på bordet. Kontrastene er skremmende store, og den skitne turbuksen er byttet ut med en jeans. Den svette ulltrøyen er erstattet med en fresh t-shirt, og jeg er på vei tilbake til det livet jeg er vant til. Til trygge omgivelser. Til en varm og myk seng. Til et fullt kjøleskap, en dusj, og et hjem. Jeg er verdens heldigste. VI er heldige… Vi er så forbanna heldige som bor i et land uten krig. Det er viktig å klype seg selv litt i armen innimellom – det livet vi lever er på mange måter for godt til å være sant. 

Dagen i dag har gått med til en siste handlerunde, samt levering av utstyr og klær til campen i Moria. Dråpen sine egne telt, hvor flyktningene kan ta en pust i bakken like etter at de har kommet i land, er også fylt opp med pledd, klær og bamser, og vi fikk i tillegg brukt den siste tiden til å prate med en fantastisk familie på flukt. May Lisbeth fikk kledd de skjønne små opp i gode vinterdresser som hun har brukt på sine egne barn, og det var så innmari godt å se dem litt bedre rustet for den krevende reisen de å legger ut på.

Takket være dere har et enormt antall vakre mennesker fått nye klær og sko. Dere har vippset som bare rakkern, og hvert eneste bidrag har kommet til en ekstrem nytte. Dere var alle med meg på denne turen, og dere skal vite at flykningene er uendelig takknemlig. Jeg har penger til overs som går til neste tur, eller som brukes på mottak i Norge, men dere skal vite at hver eneste krone er øremerket flykningene. 

Å sette kursen mot flyplassen var ingen enkel oppgave. En del av meg ønsket å bli igjen for evig tid, men nå skal jeg bruke min stemme til å formidle enda mer, samt engasjere meg hjemmebane og andre destinasjoner. Det er katastrofale tilstander oppover Europa, og det blir ikke lenge til neste gang jeg legger ut på en ny reise som frivillig. Først og fremst ønsker jeg å bidra hjemme på ulike mottak – det er jo så innmari enkelt å strekke ut en hjelpende hånd, og her er det enkelt også for dere å engasjere seg. 

Jeg har fått flere spørsmål vedr. det å jobbe som frivillig, og det varmer mitt hjerte at såpass mange av dere ønsker å hjelpe. Mange er usikker på hvor man skal henvende seg, mens andre virkelig ønsker å gjøre en forskjell, men som ikke har muligheten til å reise til destinasjoner som f.eks Lesvos. Dere som ikke kan reise, dere kan hjelpe her hjemme. Dere kan oppsøke et mottak i nærheten, og engasjere dere i ulike tiltak for at flykningene får et bedre liv. Og vet dere hva? Dere hjelper bare ved å smile til de som er ny her i landet. Er det én ting de trenger, så er det kjærlighet og en utstrakt hånd!

Dere som har muligheten til å legge ut på en reise som frivillig, kan ta kontakt med Dråpen i Havet. Her får dere all informasjon dere trenger før en evt. avreise, samt oppdateringer rundt hvilke områder som trenger mest oppmerksomhet og hjelp. Merk at aldersgrensen er 25 år. 

Nå skal jeg hjem til den fine mannen min, som jeg faktisk har glemt disse ni dagene. Det er helt utrolig hvor fokusert man blir på å hjelpe der man er, og det er det eneste som har betydd noe. Jeg får vel være litt kjæreste når jeg kommer hjem, og det skal bli både godt og tøft å komme hjem, og la alle inntrykk virkelig synke inn. 

Skrives fra O-town, vakre venner. Jeg er så glad i dere ♥

Annonse