Annonse

DETTE ER SOMMER FOR MEG…

//Annonse

Altså… Sol og sommer = happiness, og dette deilige været gjør meg bare så glad! Det er sommer for alvor, og nå er det på tide å glede seg til sommerplanene som vi har gått og drømt om siden den triste og kalde vinteren. Jeg har mistet tellingen over hvor mange innlegg jeg har skrevet som inneholder lengsel etter varmere vær – nå er ventetiden over.

IMG_0587

Denne sommeren skal nytes, og kalendren er stappet av kjekke og sommerlige aktivitetet. Det blir en tur til USA i slutten av mai, men ellers tilbringes sommeren her i deilige Norge. Det er få ting som slår en norsk sommer, så sant været er bra, og noe av det aller beste med sommeren er utetid, tørr asfalt, fuglekvitter til langt på kveld, og lyse netter.

Det er heller ikke sommer uten parkliv og grilling, og kanskje en festival eller to? Livet smiler når man danser til favorittartisten, mens solen speiler seg i solbrillene. En ting jeg har lært i voksen alder er hvor viktig det faktisk er å smøre seg med solkrem. Vi har vel alle vært der hvor vi har trodd at olje er det eneste alternativet, og at solfaktor hindrer deg i å bli brun. Herregus så redd jeg var for solfaktor i mine yngre dager, haha – ikke pokker, tenkte jeg! Jeg har heldigvis skjønt at solkrem både beskytter huden, og at den samtidig gir deg en dyp og råfin brunfarge, som holder leeeenge.

IMG_0575

IMG_0533

IMG_0585

IMG_0583

IMG_0555

IMG_0603

Det er ofte lett å glemme at man også trenger solkrem her i Norge. Solen kan være like skadelig på huden som i syden, og når man da f.eks. sitter og hygger i parken, bør solkremen være fast følgesvenn i baggen.

Når man nyter livet i parken på en lat sommerdag, blir man ofte sittende i flere timer, og solkrem er ikke forbeholdt strandliv. Jeg har akkurat fylt opp solkremskuffen med noen herligheter fra Piz Buin, og mye av årsaken til at jeg alltid velger nettopp Piz Buin, er den herlige duften som minner meg om barndommen.

Duften minner meg om solfylte dager på hytten med familien, og når jeg smører meg med solkrem fra PB, dufter hele meg bare sommer. I love it! Min lille guilty pleasure, er faktisk at jeg smører meg inn med solkrem midt på vinteren, sånn om savnet etter sommer blir for stort, haha.

IMG_0577

IMG_0561

Den soleklare favoritten er solmoussen. Halleluja så digg denne moussen er, som også er en 2016-nyhet fra Piz Buin.
Protect & Cool mousse har en umiddelbar oppfriskende og avkjølende effekt når man smører den på huden, samtidig som den beskytter mot solen, og hvor perfekt er vel ikke dette på ekstra varme dager!? Denne MÅ dere faktisk bare teste ut, for damn så digg den er.

Jeg ønsker også å trekke frem Tan & Protect. Denne lille deilige saken her liker jeg godt fordi at den gjør deg dobbelt så raskt brun, samtidig som den gir like god beskyttelse. Denne solkremen effektiviserer nemlig bruningsprossessenm slik at man raskere får en naturlig brunfarge – HURRA!

Viktig melding, sånn helt på tampen… Piz Buin står oppført på lister over dyretestede produkter, men dette er ikke tilfelle. Disse listene er ikke oppdatert, og jeg har fått personlig bekreftelse av daglig leder, at Piz Buin IKKE tester på dyr. Jeg kjemper for dyrevelferd, og dere skal vite at jeg aldri takker ja til samarbeid hvor produkter er testet på dyr, uansett hvor mye jeg skulle få betalt. Piz Buin kan dere altså bruke med god samvittighet 🙂

Nå er cribben fylt opp med digge damer, og straks fyrer vi opp grillen. I kveld skal vi kose oss glugg ihjel, og det blir til og med en bytur. HURRA! Jeg lengter etter dansegulvet, haha!

Hva er sommer for deg?

SMASK

Annonse
Annonse

MIN MEST USIKRE PERIODE I LIVET…

Det har vært mange bumps in the road, og mange stadier i livet hvor jeg har følt meg veldig usikker. Sånn er det med oss alle sammen – noen opplever usikkerheter og dårlig selvtillit på barneskolen, andre på ungdomsskolen eller videregående, og så har man dem som opplever det å være usikker i voksen alder. Det er ikke alltid like lett å finne seg selv, eller å finne ut hvem man er på arbeidsplassen eller i venneflokken. Er man hun eller han som har bein i nesen – som tør å si ifra om noe føles feil, eller er man hun eller han som jatter med da det ofte er det enkleste? Er man konfliksky? Er man en person som sier hvor skapet skal stå, eller merker man at man ofte lar seg overkjøre?

Gjennom årenes løp har jeg gått fra å være hun som lot seg overkjøre og herse med, til å bli en selvsikker jente som ikke er redd for å si ifra! Jeg lar meg ikke overkjøre, og jeg nekter å delta i en diskusjon hvor jeg ikke blir hørt. Jeg har ikke alltid rett, men jeg skal i hvert fall alltid bli hørt, og så får man ta det derfra. Jeg står opp for meg selv, og det verste jeg vet i verden er urettferdig behandling.

La meg ta dere med på en reise i fortiden… Tilbake til tiden hvor jeg ikke ble sett, og var ekstremt usikker. Jeg var usikker på meg selv, og hadde null selvtillit. Jeg var riktig nok veldig ung – vi snakker 7. klasse-alder, og i denne perioden er det nok flere som sliter litt med å finne sin plass. Det er skummelt å skille seg ut, og som 7. klassing begynner det å bli viktig for mange å være en av de «kule».

Jeg var alt annet enn kul. Jeg var hun som ble valgt sist i gymmen, men det merkelige var at min beste venninne på denne tiden, nettopp var den kuleste i klassen. Jeg var svak… En som var enkel å utnytte til sin egen fordel, og jeg husker hvor inderlig sterkt jeg ønsket å være en av de kule. En av gjengen, liksom! Det rare var at det ofte var klærene man hadde i garderoben, som definerte om man var kul eller ikke.

På denne tiden var det som sagt usikkerheten som herjet, og jeg glemmer aldri hvor mye makt min «kule» venninne hadde over meg. Hun bestemte hva jeg skulle gå med samt hvilken frisyre jeg skulle ha, og jeg husker så innmari godt at jeg ringte henne hver eneste kveld, for å avtale morgendagens skoleantrekk. «Kan jeg gå med den genseren til den buksen?«, var blant spørsmålene som ble stilt over telefon, og det var ikke snakk om å stille opp i noe annet som ikke var godkjent av sjefen sjøl.

På denne tiden var det knappebukser fra Adidas som var noe av det hotteste, sammen med merker som Champion, Fruit of The Loom og H2O, og vi var svært heldig om vi i det hele tatt klarte å grine oss til en genser eller bukse fra disse leverandørene. Det kostet jo flesk, og det var ikke bare-bare å få foreldre til å svi av penger på dyre klær til oss.

Det er spesielt én hendelse jeg husker svært godt – en hendelse som ødela meg fullstendig. Mamma og jeg skulle på shopping. Vi hadde avtalt at jeg skulle få en jakke jeg hadde så vanvittig lyst på fra nettopp H2O, og mamma hadde satt til side penger til denne jakken. Den var svindyr, og jeg var så ubeskrivelig takknemlig over at jeg skulle få en jakke, som jeg så på som den kuleste i livet. Jeg var så stolt da vi la jakken på disken i butikken, og selv om den var litt i største laget, var jeg så kry. Dette var det dyreste plagget jeg hadde – det dyreste og det fineste, men gleden rundt mitt nye innkjøp skulle vise seg å bli kortvarig.

Dagen derpå troppet jeg opp på skolen i min splitter nye jakke, og for første gang hadde jeg ikke avklart dagens antrekk med min venninne. Jeg gledet meg sånn til å vise henne seneste tilskudd til garderoben, og jeg gikk stolt bort til henne like før det ringte inn til den første timen. Responsen var langt fra det jeg hade håpet på… «Kristin!? Har du fått ny jakke, eller??? Du kan jo ikke gå med den der. Herregud så stygg!«… Jeg ble skikkelig lei meg… Jeg fikk så vondt i hjertet, og før jeg visste ordet av det satt jeg med jakken i hendene på jentedo, mens tårene trillet nedover kinnene mine. Jeg fikk dårlig samvittighet ovenfor mamma som hadde brukt så mye penger på ett plagg, og så ble jeg så lei meg over at den jakken jeg så på som den kuleste i hele verden, var en jakke jeg ikke lenger ville komme til å bruke.

Tenk at jeg kunne bry meg så mye om hva andre mente… Det virker for meg i dag så uvirkelig, siden jeg de siste årene ikke kunne brydd meg mindre om hva andre måtte mene, om min stil og mine til tider snodige antrekk.

571707-7-1441825204469

Tidligere denne uken ble jeg intervjuet av en journalist, vedr. multipotensiale. Dette handler rett og slett om evnen til å bli flink på forskjellige felt, og at man ikke klarer å holde seg til kun ett. Jeg har jo mange jern i ilden, og jeg har jobbet med mange ulike ting – da vi satt og snakket, poppet denne historien fra barndommen opp.

Jeg innså i det øyeblikket, at usikkerheten min fra ungdomstiden har gjort meg sterkere i voksen alder, og at dette med valg av stil og klær, ikke er noe som skal være opp til noen andre å bestemme. Jeg HATER ordet Trend, og grunnen for at jeg designer klær og ønsket å satse på eget klesmerke, er rett og slett fordi at jeg vil skape noe annerledes… Noe for dem som faktisk ikke ønsker å følge strømmen. Noe for dem som ikke følger moteelitens anbefalinger slavisk, og som faktisk velger sin stil ut ifra eget ønske, og ikke ut ifra hva som i følge alle andre er «hot right now».

Ingen skal måtte føle at det å skille seg ut fra mengden er en negativ ting. INGEN skal måtte føle at man bare gå kledd i det samme som den kuleste i klassen eller den kuleste på arbeidsplasen, for det er kun du som vet hva som er riktig for deg, og hva som gjør at du føler deg komfortabel.

571707-7-1441825242933

Noen liker farger, noen liker beige. Noen liker åletrange kjoler, mens andre liker en baggy jeans. Det er flott at vi er forskjellige og at vi liker forskjellige looks, men jeg synes dessverre at det fremdeles er altfor mange her til lands som ikke tør å skille seg ut, og gå kledd i hva pokker de selv vil. Personlighet kan fremheves ved hjelp av klær, men hvilke klær man velger kan også være noe å gjemme seg bak, om man ikke våger å vise hvem man er innerst inne. Det er jo den personen innerst inne man vil se – det er jo da man blomstrer og er den beste utgaven av seg selv, når man faktisk kan vise hvem man er!

Wear whatever the hell you want, sier jeg bare! Følg gjerne strømmen og trender, men kun ford du har lyst – ikke ford du føler du må!

Peace out ♥

Kelly-Osbourne-Quote

Annonse