Annonse

TERROR…

…et ord som får det til å gå kaldt nedover ryggen!

På veien til Bergen i går, ble festlige spillelister byttet ut med nyhetskanalen. Angrepet i Nice stod i fokus, og man blir rett og slett helt matt av å høre om hvor sjuk vår verden faktisk er.

Dagen vår startet med et koselig gårdsbesøk, og når man befinner seg på landet, er terrorangrep langt i fra realiteten. Det føles så uvirkelig, men dette er vår verden, og slik har det vært i mange år. I dag ligger vi i sengen og leser aviser. Nyhetene snurrer på TV’n, og vi følger med på både oppdateringene fra Nice, og galskapen i Tyrkia.

IMG_1528

IMG_1547

Tenk så mange uskyldige som opp igjennom årene har blitt et offer for terror, og det som er så sørgelig er jo at slike angrep er noe vi faktisk bare må venne oss til. Uansett hvor brutalt det høres ut, så vil dette skje igjen. Det hjelper ikke å holde hender og synge! Det hjelper ikke å bytte profilbildene på Facebook til det terrorrammede landets flagg, og det hjelper ikke å be. Vi kan synge og be alt vi vil, men in the end har det dessverre ikke en dritt å si.

Terrorgrupper som IS gir blanke F i hvor mange av oss som ber, og de gir blanke F i hvem som blir drept i deres angrep. Gamle, voksne, kvinner eller barn… Det betyr ikke noe! De er blodtørstige og livsfarlige, og drapsmetodene de tar i bruk, er blant de mest brutale verden har sett.

Det gjør ikke akkurat saken bedre at de i tillegg til å være så blodtørstige, at de også er søkkrike. De kontrollerer viktige byer og oljeraffineri, som sikrer dem viktige ressurser og stor makt, og krig handler jo i stor grad om nettopp ressurser. Jeg kom over en kommentar som virkelig gav mening, nemlig at vestens higen etter billige varer, billig olje, billig arbeiskraft, samt billig narkotika, gjør at vi handler med land vi ikke burde, som igjen forsyner terrorister med hva de trenger. Om ikke vesten stopper pengestrømmen til korrupte lavkostland i bytte mot billige varer, vil terroristene fortsatt få tilført det de trenger av ressurser.

IMG_1526

IMG_1536

Utfordringen ligger vel også i at vi ikke er i krig med ett bestemt land – vi er i krig med en kultur, og det er jo nettopp det som gjør sitasjonen så himla håpløs. Man kan faktisk ikke gå i krig med en kultur – denne kan dukke opp overalt i vår verden, og det er jo til og med nordmenn som har tilsluttet seg denne kulturen.

Tenk at flere titalls nordmenn har reist til Irak og Syria som fremmedkrigere for IS, og det betyr at IS’ svært omfattende rekrutteringsmetode, faktisk fungerer. Deres mål er rett og slett å føre verdensomspennende hellig krig, for å samle muslimer i ett verdensrike under en verdensleder med religiøs legitimitet. (kilde)

IS er «flinke» til å rekruttere dem som har falt litt utenfor samfunnet – både nordmenn og innvandrere, og det er nå det gjelder å få på plass en god integreringspolitikk. Myndighetene verden over har et enormt ansvar når det gjelder integrering, men dette får bli en egen diskusjon!

IMG_1529

IMG_1524

Foreldre verden over har mistet sine barn… Sønner og døtre har mistet sine foreldre, så hva skal vi gjøre med rettferdigheten? Og hvordan skal vi oppføre oss oppi det hele? Skal vi la våre liv styres av frykten for terror, eller skal vi leve som før?

Vi kan ikke stoppe å leve.

Terror var et faktum før og det er et faktum nå! Alle land kan bli rammet av et terrorangrep, og vi kan alle være midt oppi det når det skjer. Vi kan dø i morgen i en bilulykke, og det eneste som er sikkert som banken er av vi alle skal dø en dag. Livet har ingen garanti, og det er opp til oss å leve det livet vi selv ønsker. Nei, vi trenger ikke nødvendigvis å oppsøke steder hvor et terrorangrep er meget sannsynlig, men jeg nekter å leve i frykt!

Jeg skal fortsette å reise og leve det livet jeg lever, og så er det veldig viktig å tenke på at vi faktisk har det ganske trygt. Mediene kan enkelt få det til å virke som at sjansene for å bli rammet er store, selv om sjansene faktisk er veldig små. Det er nok lettere for oss som ikke har vært midt oppi det hele, å si at terroristene ikke skal vinne over oss, men lever vi i frykt, forandres våre liv. Inntil jeg ikke har opplevd et terrorangrep på nært hold, skal jeg i hvert fall fortsette å si følgende til meg selv: «Ikke pokker om terroristene skal vinne over meg!!»

I dag går mine tanker til alle i Nice og til alle som har mistet noen i et terrorangrep. Vår verden er grusom! Ta vare på hverandre ♥

Annonse