Annonse

VI HAR MYE Å LÆRE AV NORDLENINGER

Det er spesielt én ting jeg legger godt merke til dess lenger nord vi kommer – én ting som skiller nordlendinger fra østlendinger, og det er gjestfriheten. Folk på bygda oppi Nord er søren meg de varmeste, fineste menneskene her til lands. Her er alle vennlige og hyggelige, og uansett hvor man går blir man møtt med et smil. Det er helt naturlig og en selvfølge å smile til hverandre, og her finnes de ikke redd for å invitere ukjente mennesker hjem.  Her står døren åpen for alle, med en klar beskjed om at man skal føle seg hjemme.

Tenk at dette er noe vi ser på som rart i storbyene… Der er man jo bare en freak om man inviterer ukjente folk på middag, eller om man sier hei til en fremmed på gaten. Tenk bare over hvor stusselig «heiskultur» vi har i Oslo, f.eks. Her står man dønn stille i heisen, uten å løfte blikket mot dem andre som står der. Det er liksom ikke innafor å si hei, og jeg ser for meg at det er noe helt annet å ta heis i nord, enn det er i sør. Her går nok praten i ett, fra en etasje til en annen…

Jeg får også inntrykk av at ungdommen i nord er mer utadvendte og sosiale, og man ser at de bruker mer tid på å være sosiale sammen fremfor å være sosiale via telefonen. De kommer seg ut, de er mer aktive, og nordlendinger generelt stiller opp for hverandre. De hjelper hverandre med et smil, og bidrar alle til et godt fellesskap!

På Tjøtta møtte vi verdens koseligste dame – en dame vi alle sammen kunne tenkt seg å ha som bestemor. Varm og god, snill og herlig – akkurat sånn en bestemor skal være. Hun åpnet dørene for oss, inviterte oss på nydelig middag, og laget til og med et vegansk alternativ til meg. Her fikk vi pratet om løst og fast, om livet på Tjøtta, og hvordan det var for henne å vokse opp på en liten plass. Der var så spennende å høre hennes historie, og fantastisk at hun delte så mye med oss.

Dagen etterpå inviterte hun oss ut på en lang og deilig tur på Tjøtta, hvor hun nok en gang delte gode historier fra gamledager, og det ble til og med tid til en liten pause med appelsiner og flere gode samtaler – helt magisk!


I dag farter vi rundt på Rødøy, og nok en gang er det herlige nordlendinger som sørger for at vi har det bra, og som frakter oss fra A til B. I skrivende stund sitter vi i båten til en skikkelig original type – en typisk nordlending med raggsokker og crocs, som bruker lørdagen sin på oss – er det ikke beundringsverdig? Her er det ikke «meg først» som gjelder – her handler det om å glede andre!

Nyt lørdagen, skjønne venner… Smil til en fremmed i dag da, oki?

Annonse