Annonse

OFFERROLLE, BEVISSTGJØRING OG REGELVERK!

Vi gir oss aldri – og hva fører det til? At et stort problem blir tatt tak i. Vi hørte jo ikke et fnugg fra Forbrukertilsynet vedr. reklame for kosmetiske inngrep før nå, og jeg liker å tro at dette har noe å gjøre med det enorme engasjementet til flere profiler, og ikke minst etter at selveste Statsråd, Linda Helleland, begynte å engasjere seg i dette. Det er på høy tid at høyere makter tar tak, for frem til nå har det jo vært ville, lovløse tilstander og full texas i bloggverden. Og med så lovløse tilstander vi har i dag, er det ikke rart at mange unge får en forestilling om at dette er sannheten: Komplekser og dårlig selvtillitt kan kureres bare du rekonstruerer kroppen og ansiktet.

Det er ulovlig å spille på dårlig selvtillit hos mindreårige. Ulovlig! Så hvordan enkelte influencere og bloggnettverk da i såpass lang tid, har kunnet livnære seg- og tjene fett med cash på nettopp unge jenters usikkerhet, ser jeg på som ganske alvorlig. Dårlig selvtillit er jo en industri i seg selv, hvor influencere pusher ut produkter som skal gjøre forbrukeren finere, slankere, mer sexy, og så lik det falske idealet som overhodet mulig. Det uoppnåelige idealet!

Forskning viser at 9 av 10 jenter i 16-årsdalderen ønsker å endre på kroppen sin. Dette er et tydelig tegn på at noe må gjøres, og at denne kampen må fortsette. I en SIFO-undersøkelse oppgir så mange som 85% av jentene at de opplever kroppspress. Halvparten av dem sier at det å lese enkelte blogger kan oppleves som kroppspress, og fører til negativt syn på egen kropp, psykiske problemer og spiseforstyrrelser.

Jeg blir så provosert når folk sier at dette ikke er et problem, bare fordi de selv ikke lar seg påvirke. Det er jo så flott at du ikke føler på dette presset, men hva med de andre? Selv om du ikke ser et snev av poeng i å prøve å få jenter til å forstå at de er bra nok som de er, betyr det ikke at kampen ikke er viktig å kjempe, for som nevnt – dette er big business – blogging er ikke lenger en liten hobby…

Big business! Det er det dette handler om! Big business og ansvarsfraskrivelse. Påvirkningskraften er jo faktisk grunnen til at influencere tjener penger – noe flere tydeligvis har ikke skjønner, eller nekter å innse. Det er jo nettopp derfor de store aktørene legger igjen cash på bloggen. «Herregud, mine lesere skjønner jo at de ikke skal gjøre som meg» sier de, mens de håver inn cash som et resultat av at de selger det de reklamerer for. Når det nå er påvist at det en blogger legger ut, påvirker unge jenter til å ville endre på eget utseende, og du fortsatt sier; «det er min blogg – jeg må få lov til å publisere det JEG vil» , beviser dette et du fraskriver deg alt ansvar. Du gir rett og slett faen i å forhindre at unge jenter inspireres til å ville endre på eget utseende, samtidig som du ler hele veien til banken.

Jeg mener at det bør lages klarere regler og retningslinjer. Det burde rett og slett være forbudt å reklamere for kosmetiske inngrep i sosiale medier, og jeg mener også at aldersgrensene for å gjennomføre slike inngrep burde være høyere. Jeg har sagt det før men sier det igjen, det skremmer meg at majoriteten av dem som reklamerer – og som hyppigst utfører ulike inngrep – er jenter mellom 18 – 23. Jenter som enda ikke er voksen. Som enda ikke er ferdig utviklet.

Det skremmer meg at vi har kommet dit, at det å gå til innkjøp av noen lip fillers er blitt like vanlig som å skifte sokker. Det skremmer meg at implantater i rumpen står på 19-åringers ønskeliste til jul, selv hos jenter som ikke nødvendigvis sliter med selvbildet. Som 19-åring har man ennå ikke funnet seg selv. Man er på ingen måte i stand til å vurdere om kosmetiske inngrep er noe man faktisk kan være like opptatt av som 25-åring. Det skjer så mye med oss i løpet av tyveårene, ikke bare med kroppen, men også i hvordan vi tenker og utvikler oss som personer.

Jeg tror at altfor få unge jenter tenker over konsekvensene. Hvordan man faktisk vil se ut som 30-åring, etter ti år med plastisk påfyll. Denne kroppen vi har fått tildelt, skal vi faktisk leve med til vi blir gamle og grå. Det er utvilsomt et sjansespill å begynne å tukle med den før den er ferdig utviklet.

Hvis du er en av dem som vurderer en brazilian butt lift, tenker du da over hvordan fett og implantater vil oppføre seg om ett år? Om fem år? Om tyve år?

Tror du oppriktig at bakenden vil beholde den samme fasongen noen år frem i tid, med innsprøytet fett fra mage eller lår? Tror du at leppene du vurderer å fylle med restylane, vil bevare den samme formen om bare fem år? Tror du oppriktig at dine konturer og linjer vil være upåvirket av hundre runder med sprøytestikk?

Det har nå gått sport i å bruke lunsjpausen til å sette en sprøyte botox i sinnarynken. «Jamen herregud da, kan dét være så farlig?» vil noen tenke. «Kan ikke folk bare få lov til å gjøre som de selv vil!?»

Joda, folk må selvfølgelig få lov til å gjøre som de vil. Likevel er det ganske stor forskjell på at Kari på 40 vil fjerne sinnarynken og på at en jente som såvidt har fylt 18 vil ha større lepper, fordi «alle andre har det» (og kanskje har de i tillegg titusenvis av følgere i sosiale medier).

I denne alderen er det så hinsides viktig å lære å være glad i seg selv – og akseptere den man er. En 18-åring skal ikke bruke tid og energi på å tenke at man må ta restylane og botox for å passe inn, man er jo ikke engang ferdig utvokst! Disse behandlingene selges jo inn som veldig naturlig og ufarlig, men vi mangler jo faktisk forskning på langtidseffektene, og aner altså ikke effektene av et langtidsbruk, av alt dette jævelskapet som sprøytes inn i lepper og rynker og gudene vet hva. At vi trenger et strengere regelverk er det virkelig ingen tvil om! Det burde også komme et regelverk for bruk av bloggere i markedsføring, siden bloggere er nåtidens markedsføringskanal.

Bevisstgjøring. Det er jo det dette handler om, og her har vi alle noe å lære. Husker dere innslaget på Dagsrevyen like etter Vixen? Jeg ble invitert inn til sending, og ante fred og ingen fare der jeg satt i stolen på direktesendt TV. Vi skulle snakke om influenceres påvirkningskraft, og at jeg etterlyste et strengere regelverk når det kommer til markedsføring av kosmetiske inngrep og plastisk kirurgi. Plutselig trekker programlederen opp et bilde fra bloggen min, med en synlig Corona-flaske, hvor hun spør hvordan dette kan være ok, siden jeg refererte til det strenge regelverket vedr. alkoholreklame i sosiale medier.

Jeg må innrømme at jeg ble tatt på sengen et lite øyeblikk. Dette innslaget skulle jo ikke handle om alkohol, og som jeg nevnte for programlederen, så vet jeg hvem mitt publikum er, og at majoriteten er over 18 år. Samtidig ble jeg gjort bevisst på at dette muligens er noe jeg burde unngå, og vet dere hva? Det er helt rett! Det er ekstremt enkelt for meg å gjøre små justeringer for å gjøre jobben min enda bedre – det handler jo om å være sitt ansvar bevisst, og jobben som forbilde tar jeg på aller største alvor.

Så… Når enkelte bloggere da skal kverulere så til de grader, og i tillegg bruke ytringsfriheten som en grunn til å kunne publisere hva som helst, blir jeg helt svett. Det handler jo ikke om ytringsfrihet – det handler om å åpne øyene og se hvordan du som influencer faktisk påvirker dine lesere! Du får bli så sur du bare vil… Når jeg åpner kjeften om det jeg ser på som ett av våre største samfunnsproblemer, er det mange som blir rasende. Sur. Sint! Og så er det mange som inntar offerrollen… Som om at det der du som er offeret her? Ja, du er et offer i den forstand at også du har blitt påvirket. Du er et offer som media og bloggnettverk utnytter for klikk og penger. MEN, du er ikke et offer fordi noen påpeker at det du reklamerer for ikke burde være lov. Dette er IKKE et personangrep – dette er et angrep på en grusom industri… For når det kommer til stykket, er det du som tjener mest – og hva tjener du på? Din enorme påvirkningskraft!

Hvorfor plager det deg så innmari at vi prøver å gjøre en forskjell for dagens unge? Hvorfor blir du provosert når jeg og flere flotte kvinner og motstemmer, kjemper en kamp vi ser på som svært viktig? Dette er spørsmål jeg gjerne skulle hatt svar på, for er det noe som aldri slår feil, så er det at noen trekker frem krenkekrakken. Noen trekker til og med frem mobbekortet – et kort som brukes over en lav sko! Det er ikke mobbing om noen stiller seg kritiske til det du driver med!  «Stakkars lille meg«… Jeg er så lei av offerrollen. Dere må våkne opp å se hvilke signaler dere sender til deres unge lesere. Leser ikke dere kommentarene deres, f.eks?

Jeg har gått gjennom hundrevis av kommentarer, hvor det står skrevet svart på hvitt at deres anbefalinger av ulike inngrep tas imot med stor takk. Det står skrevet svart på hvitt at dere inspirerer, at lesernr takker for gode tips, og de gleder seg til å bli like gammel som dere, slik at også de kan gjennomføre tilsvarende inngrep.. Det ser ikke ut til at verstingene evner å se det store bildet, men at de kun bruker seg selv som referanse i forhold til hva de selv mener de påvirkes av eller ikke. Og la oss bare innse at veldig mange bloggere selv, er et resultat av den enorme påvirkningskraften fra superkjendiser i Hollywood.

«La folk gjøre som de vil – det må være rom for mangfold» , roper enkelte, men akkurat dette mangfoldet er jo nettopp det som ikke eksisterer, når samfunnet forteller oss at det er en viss mal vi skal følge for å bli akseptert.

Og nei – det handler ikke om å undervurdere unge jenters evne til å ta egne valg her i livet… Det handler om å ta unge jenter – dem som faktisk sliter – på alvor. Det handler om å ta forskningen på alvor, for nå ser vi det svart på hvitt at unge jenter sliter som et resultat av det de eksponeres for i sosiale medier.

I Debatten på NRK kom det tydelig frem at psykolog Peder Kjøs ikke har satt seg godt nok inn hvordan denne sosiale medier-hverdagen faktisk påvirker unge jenter. Jeg ble rett og slett helt satt ut over måten han bagatelliserte et stort problem på, og angrer fortsatt på at jeg ikke stilte han et par kritiske spørsmål. Hvordan kan en psykolog vite såpass lite om hvordan ungdommen har det i dag? Jeg blir helt svett!

Da jeg vokste opp, var det ikke noe som het sosiale medier. Vi visste generelt lite om hva som foregikk utenfor byen eller stedet hvor vi vokste opp. Folk var mer opptatt av å lære seg koreografien til Backstreet Boys´ «Get Down» eller Spice Girls´ «Wannabe» enn av utseendet sitt. Joda, så lot vi oss påvirke av Mel B og Sporty Spice, men det gikk mer på stilen enn på hvordan de så ut. Vi hentet inspirasjon til antrekk og frisyrer, men drømte aldri om å legge oss på operasjonsbordet for å få ansiktsstrukturen til Victoria eller nesen til Baby Spice. Alt vi drømte om var de jævla skoene – Buffalo-skoene! Med én meter høye platåhæler, som vi ønsket å matche med noen leggvarmere i spreke farger. Leggiser, som vi kalte det back in the days.

Da vi ble litt eldre, var det fortsatt kulere å tøye grenser enn å ta selfies. Begrepet «selfie» var jo ikke oppfunnet engang, og i stedet for å drømme oss bort i større pupper og plastikk i rumpen, brukte vi fritiden til å være pøbler. For en deilig tid, egentlig … En bekymringsløs tid hvor det eneste som betydde noe var å smake på livet. Vi var ungdommer – ville ungdommer som prøvde å finne ut hva som faktisk var meningen med livet.

Plastisk kirurgi visste vi nada om. Det var få som var opptatt av utseendet. Joda, vi ønsket jo å se kule ut, og vi opplevde et slags press når det gjaldt klær og stil, for det var nemlig sånn at en Miss Sixty-bukse og Buffalo-sko kunne gjøre deg hakket kulere. Men utover dette var det få som hadde noen idealer de prøvde å leve opp til. Og om de hadde det, var det i hvert fall ikke de uekte idealene, fylt til randen av plastikk. Det var definitivt mye lettere å være ungdom den gangen. Vi jaget ikke det såkalt «perfekte», det som i dag er et uoppnåelig ideal.

Hjelpes som jeg unner dagens unge å få oppleve en tid som denne!

Jeg ønsker også helt på tampen å legge til at ansvaret ene og alene ikke faller på bloggeren selv, men også på apparatet rundt. Det må en holdningsendring til, et strengere regelverk, og aller helst et fag i skolen som går på kritisk tenking. Foreldre må også involvere seg mye mer, og sette seg inn i hva barna sine eksponeres for på internett. Bloggnettverkene burde også velge sine influencere med omhu, og legge større vekt på gode rollemodeller fremfor klikk og penger, og i hvert fall gjøre det de kan for å forhindre at bloggerne de har i stallen reklamerer for plastisk kirurgi og kosmetiske inngrep. Annonsørene som bestemmer hvor markedsbudsjettet skal legges, har også et stort ansvar, og jeg håper å se store endringer i tiden fremover…

Nei, dere… Det skal jaggu ikke være lett. Men vit at jeg og flere tar dere som sliter og påvirkes på alvor. Vit at vi aldri kommer til å gi oss i kampen mot kroppspresset, og vit at vi gjør det vi kan for at denne bransjen skal bli litt bedre!

God helg ♥

Annonse