Annonse

EN NATT PÅ AKUTTMOTTAK

Assååå. Hva i alle dager skjedde her, liksom?

I hele går gikk jeg rundt med litt ubehag i magen… Det var ikke intense smerter, men akkurat nok til at det var litt irriterende. Når det er sagt, skal det ekstremt mye til før jeg oppsøker lege – jeg er faktisk aldri syk (bank-i-bordet), så når jeg først føler meg skikkelig dårlig, vet jeg liksom at det er noe galt som ikke er riktig, haha. Like etter middagen var inntatt, kjente jeg på en smerte som var så intens at vi ble nødt til å suse ned til legevakten. Jeg ble prioritert, og smertene ble bare verre og verre. Jeg hadde så store smerter at jeg kastet opp ved flere anledninger, og de to smertestillende sprøytene jeg fikk rett i skinken, så ikke ut til å hjelpe. I 4 timer lå jeg og vrei meg i det jeg vil beskrive som noe av det vondeste jeg noen sinne har opplevd, og Dennis stakkars, satt tålmodig ved min side og prøvde å fortelle meg at dette snart ville gå over, mens han holdt meg i hånden.

Gallestein ble ganske fort nevnt som en mulig årsak til det intense helvetet jeg gikk igjennom, men det kunne også være betennelse i bukspyttkjertelen eller magesår. Sistnevne skulle ikke forundre meg, med tanke på alt jeg har gått gjennom med både konkurs og det hele. Det har vært mye stress og en enorm påkjenning, så dette er jo muligens kroppens måte å gi beskjed på at den egentlig ikke har det så bra…

Vi ble henvist til akuttmottaket på Ullevål Sykehus, og da vi kom frem fikk jeg omsider smertestillende som funket… I hvert fall i en liten stund. Jeg har sovet en god del – med intravenøst i armen, og oksygentilførsel rett i nesen – man glemmer jo faktisk å puste når man er såpass påvirket av diverse medikamenter. Da er det godt at det er flinke og fine sykepleiere og leger rundt deg, som passer på at alt går som det skal. Jeg er uten tvil i gode hender! Nå er jeg så utslitt og utmattet atte hjelp. I morges hadde jeg altfor lavt blodtrykk og en kroppstemperatur på 35,7 grader, så at jeg ikke er helt i vater, er det ingen tvil om. CT’en gjorde oss dessverre ikke noe klokere, så det neste på planen blir gastroskopi. Nå skal jeg altså få en herlig slange ned i svelget, og jeg kan ikke akkurat si at jeg gleder meg.

Tjoheiii, dette var en lillelørdag utenom det vanlige, gitt. Akuttmotakk, liksom!? Der hadde jeg aldri trodd at jeg noen gang skulle komme til å ende opp. Nå krysser jeg fingrene for at de finner ut av hva som er galt med meg, og at jeg snart kan komme meg hjem til egen seng ♥

Måtte dere få en nydelig dag, skjønne venner. Solen skinner, ser jeg, så det er jo herlig.

Suss og klem fra en litt pjusk bergenser

Annonse