Annonse

DETTE VAR 2018!

Enda et år går mot slutten – vi har kommet helt til veis ende… We made it! Året har vært innholdsrikt og bydd på både oppturer og nedturer. Og det er jo det som er livet – det skal blåse kraftig i seilene noen ganger…

I år som i fjor og årene før der, oppsummerer jeg året som har gått – jeg synes det er en skikkelig fin måte å avslutte det på. Det er fint å se tilbake og ta seg tid til å reflektere litt over ulike opplevelser og episoder, og til å ta seg tid til å sette pris på det man har, og at man kan gå enda et år i møte med ny energi og giv. Jeg gleder meg ekstremt mye til 2019 og alt det nye året har å by på!

Alright… Dette var 2018!

Årets pris:

I februar var det enda en gang duket for Vixen Influencer Award, og der dro jeg jaggu i land prisen for Årets Influencer Livsstil. Jeg var veldig spent på om det skulle bli noen pris – jeg var jo litt giret på å komme meg opp på scenen siden jeg hadde forberedt en noe kritisk tale. Jeg var så lei av ansvarsfraskrivelsen – noe jeg er fremdeles! For meg ble det nesten viktigere å få «kjeftet» litt fra scenen, enn å faktisk motta noen pris, haha.

Her er talen min, om du er giret på å lese:

«Denne prisen betyr så mye! Og at jeg får tildelt denne prisen, betyr at man faktisk ikke trenger en topplisteplassering på blogg.no for å bli hørt. Man trenger ikke drive med clickbaits, kle av seg, eller å provosere seg til oppmerksomhet. Man kan faktisk bli sett – OG hørt – ved å bare være seg selv 100% – eller 110% som vi sier på Paradise.

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å rette kritikk mot bransjen – kritikk mot dere som fraskriver dere alt ansvar. Vi vet at det har vært en øking på hele 40% blant jenter med sykliske lidelser i alderen 15-20 år. De vanligste lidelsene blant jenter er depresjon, angstlidelser, spiseforstyrrelser og tilpasningsforstyrrelser. Jeg kan ikke med sikkerhet si at dette skyldes sosiale medier, men det er ikke til å stikke under stol at svært mange jenter blir negativt påvirket av det de eksponeres for i ulike kanaler. Her har vi bloggere et enormt ansvar! Men det har også media og blogghus.

At media og bloggere tjener fett på unge jenters usikkerhet er det ingen tvil om – og jeg kan ikke forstå at influencere som ukritisk deler nakenbilder, rabattkoder på kosmetiske inngrep, et ekstremt overforbruk, samt en livsstil som er usunt overfladisk, faktisk får såpass mye spalteplass som de gjør. Jeg spør dere – Er disse klikkene disse profilene generere, virkelig mer viktig og betydningsfullt enn unge jenters psykiske helse?

Sunn fornuft plakaten var et godt initiativ for å gjøre bloggere enda mer bevisst på hva slags innhold som bør/ikke bør publiseres. Endelig et tiltak, tenkte jeg den gangen… I dag har plakaten null verdi, siden det ikke forekommer et snev av konsekvenser om man bryter reglene. Hvorfor blir ikke dette tatt på alvor?

At mye må endres er det ingen tvil om – og jeg håper at i dag er dagen, hvor vi omsider vil se en mer positiv utvikling i influencer-Norge!

Jeg vil helt på tampen rette en stor takk til AdLINK! Tusen takk for at dere er seriøse, for at dere alltid er tilstede, og for at dere bryr dere langt mer om hvilke profiler dere jobber med, enn klikk og penger! Det er rett og slett en stor ære å få lov til å være en del av deres team!»

Årets reise(r):

Vi har hatt et svært innholdsrikt år, og vært så heldige å få oppleve flere spennende destinasjoner. En stor drøm gikk i oppfyllelse da vi reiste til Tokyo – det er faktisk en av verdens mest spennende destinasjoner, og at vi i tillegg rakk cherry blossom season? Det var rett og slett magisk!

Turen til Mexico var også et stort høydepunkt – fy søren så kjekt vi hadde det på denne turen, og jeg gleder meg til vi skal reise tilbake. Vi har nemlig planer om å tilbringe 1-2 måneder i Sayulita på et tidspunkt hvor det passer i kalenderen… Denne lille, sjarmerende byen er virkelig alt!

Vi må heller ikke glemme den fantastiske roadtrippen vi hadde i California i september… Hjelpes – skal vi vi har fått oppleve mye i 2018, og det er jeg så ubeskrivelig takknemlig for ♥

SAYULITA, MEXICO 2018

TOKYO, JAPAN – APRIL 2018

CALIFORNIA, USA – SEPTEMBER 2018

Årets TV-innspillinger:

Det ble noen TV-innspillinger i år også, gitt. Og det startet jo med et brak på Paradise Hotel i januar, haha. Tenk at vi skulle få muligheten til å reise tilbake der det hele startet? Det var veldig spesielt.

I tillegg hadde jeg noen råfine dager i forbindelse med innspilling av 4-Sjerners Middag som kommer på TV nå i januar. Det er bare til å glede seg, haha! Jeg kommer tilbake til eksakt dato for når vår uke ruller på skjermen!

Ikke nok med det… Jeg har også vært på innspilling av noe helt annet, som også kommer på TV i slutten av januar. Hva det er jeg har vært med på, er fortsatt hemmelig, men dere skjønner kanskje hvor jeg var i mai/juni? Hehe!

Årets foredrag:

Det er en stor ære å bli spurt om å holde foredrag for ungdom om et tema som engasjerer meg – kroppspress, unges psykiske helse og influenceres påvirkningskraft. I år har jeg vært så heldig å få muligheten til å prate foran hundrevis av flotte ungdommer på både BI, Høyskolen Kristiania, i Trondheim i forbindelse med en paneldebatt med tittel; «jakten på skjønnheten» , og ikke minst i Tvedestrand.

I Tvedestrand var det riktignok en panelsamtale om rus, festkultur og drikkepress som var i fokus, men også dette angår jo dem jeg bryr meg så innmari mye om – ungdommen vår! Jeg håper 2019 byr på flere slike muligheter, og at jeg får møte enda flere, flotte studenter rundt om kring i landet.

Jeg fikk også være med i organisasjonen Press sin panelsamtale på Kulturhuset i forbindelse med deres fantastiske kampanje, Gullbarbie – prisen som går til reklame- eller medieaktøren som er best på å få ungdom til å føle seg verst. Så ufattelig fint å få muligheten til dette!

I tillegg kunne jeg glede meg over å være konferansier i Stavanger for Jæren Frisørlaug, og også der fikk jeg 30 minutter til å prate om nettopp kropps- og skjønnhetspress, samt hvordan sosiale medier påvirker oss. For en ære!

Årets høydepunkt: 

Jeg har i flere år kjempet en kamp mot det vanvittige kroppspresset, skjønnhetstyranniet, og ikke minst – normalisering av kosmetiske inngrep. Heldigvis har jeg ikke måtte kjempe denne kampen alene – det er mange gode forbilder der ute med sterke stemmer som gjør en forskjell. Mye har skjedd i 2018, men vi er langt ifra i mål.

Et av årets store høydepunkt er uten tvil at jeg – sammen med Ulrikke Falch – fikk invitasjon til et møte med selveste Barne- og ungdomsministeren, Linda Hofstad Helleland, på hennes kontor. Dette er nok noe av det største som har skjedd så langt i min bloggkarriere – at en av mine hjertesaker nådde helt frem til statsråden!

Hele Kvinnedagen var også et høydepunkt i seg selv. Her snakker vi både viktige tiltak og debatt på NRK, og mer om denne dagen kan dere lese her.

Årets mest likte bilder på Instagram:

Det ble noen likes i 2018 også, gitt. 767.144, for å være helt eksakt, haha. Det er visst bilder av Dennis og meg som får mest engasjement, men min kjære stefar klarte også å klatre opp til over 8000 likes på bildet av oss, noe han forøvrig syntes var helt vanvittig, haha!

Årets prestasjon:

Her må jeg faktisk nevne de tre dagene i Jotunheimen. Jeg finnes ikke sporty – jeg har verdens dårligste kondis, og da er tre dager på vandring i tøft terreng en stor prestasjon! I hvert fall når det kommer til den siste dagen, hvor vi faktisk gikk i 12 timer i strekk. Det ble 3 mil, skal jeg fortelle dere… Og 46.000 skritt! Det er stort for en slapp bergenser, ass!

Selv om jeg aldri har vært så sliten før, var dette et eventyr jeg aldri ville vært foruten. Endelig fikk jeg oppleve enda mer av det fantastiske landet vårt, og dets elleville natur.

Årets lættis:

Haha, jeg ler meg ihjel av Dennis når vi er ute og øvelseskjører. Denne filmen får meg til å le like mye hver eneste gang jeg ser den! Mens han får panikk får jeg fullstendig lættis, hahahaha.

Årets nedtur:

Å bli innlagt på akuttmottak er ikke kult, og de smertene jeg kjente på i mars var rett og slett uutholdelige. Gallestein er ikke for pyser, ass… Og jeg trodde seriøst at jeg skulle komme til å stryke med både én og tre ganger i løpet av det første døgnet. Definitivt årets nedtur! Som heldigvis ikke varte lenger enn tre dager, haha. Har ikke tid til å være innlagt jeg, vett!

Årets fineste interiør-makeover:

Åh, jeg har gjort mange fine endringer i år, og stuen har virkelig blitt et lekkert rom hvor vi stortrives. Å bytte ut den gigantiske sofaen mot en mindre, er uten tvil noe av det smarteste vi har gjort. Når det er sagt, har soverommet blitt skikkelig fint, så her ønsker jeg nok å trekke frem nettopp dette rommet som det som har fått den fineste makeoveren.

Årets første møte:

Gjett om det var fantastisk å endelig møte Betty sin vidunderlige sønn som kom til verden i april. Han er den blideste og skjønneste ungen, og man blir rett og slett glad av å se på han. Høydepunktene er FaceTime-datene våre – da bare sitter han og smiler og ler non stop. Herlige Liam ♥

Årets Girls Night Out:

Få kvelder slår kvelden med jentene i Bergen i august! Jeg reiste rett og slett ens ærend for en heindundrende fest med gjengen, og jeg smiler fortsatt når jeg tenker på hvordan kvelden utartet seg, haha. Her snakker vi afterski-stemning på Heidis’ med dance off og shots. For en fantastisk kveld!

Årets film:

Ingen over – ingen ved siden… Jeg har sett Bohemian Rhapsody to ganger, og vil se den minst fire ganger til. Dette er den beste filmen jeg har sett i år… Kanskje den beste noen sinne!

DF-10193 – L-R: Ben Hardy (Roger Taylor), Gwilym Lee (Brian May), Joe Mazzello (John Deacon), and Rami Malek (Freddie Mercury) star in Twentieth Century Fox’s BOHEMIAN RHAPSODY. Photo Credit: Alex Bailey.

Årets mest sette YouTube-video:

I forbindelse med intervjuet i VG, følte jeg at det var fint å sette seg ned foran kamera og prate litt mer utfyllende om ungdomstiden min. Det er jo ikke alt man får plass til på trykk – det er faktisk ganske så begrenset, så jeg ønsket å fortelle litt mer om ungdomstiden min. Dette ble den mest sette YouTube-videoen i år ♥

Årets ærligste:

Åhåj… Det var et ganske så brutalt ærlig intervju som kom på trykk i VG Helg i april. Jeg åpnet meg for første gang om min turbulente ungdomstid, da jeg havnet fullstendig utpå med amfetamin, hasj, ecstasy og Rohypnol. Det føltes ekstremt tøft å være så ærlig, samtidig så godt å dele noe som dessverre angår altfor mange… Hele intervjuet kan leses her.

Årets råeste konserter: Det var helt crazy å oppleve selveste Guns N’ Roses i juli! Dette var julegaven min til Dennis (og meg selv, haha) , og endelig var det tid for å innkassere den. Dette ble en minnerik og fantastisk kveld som jeg aldri kommer til å glemme.

Det var heller ikke feil å oppleve my biggest crush gjennom tidene, nemlig EMINEM. Dessverre stod vi så langt bak at lyden var i labreste laget, men det gikk i grunn helt fint. Det var jo tross alt EMINEM for pokker!

Årets beste innkjøp: 

Det må faktisk være den råfine juletrepynten jeg kjøpte i Albir. Jeg er så fornøyd med den, og gleder meg allerede til å pynte juletreet til neste år. I tillegg må jeg også si at jeg er ganske fornøyd med den superdigge strikken fra Mango. Denne fant jeg også i Spania da vi var på ferie i november, og har mistet tellingen over hvor mange ganger jeg har brukt den siden vi kom hjem. En soleklar favoritt i garderoben!

Årets soloppgang:

Haha, det skal mye til for at vi gidder å stå opp før fuglene fiser når vi er på ferie, bare for å få med oss soloppgangen. Men fy søren… Vi angret ikke et sekund da vi omsider nådde enden av fyret i Albir i juli… Dette var rett og slett vakkert!

Årets viktigste innlegg:

«Ikke gjør dette på ferie» // «Når influencere tjener mer enn Statsministeren» // «Din usikkerhet er BIG business» // «JA, vi trenger forbud mot plastisk kirurgi» // «Livet er NÅ» //»En viktig avgjørelse» // «Vi gir oss ALDRI«


Phew… Dette var 2018, fininger! Oppsummert med 2049 ord, haha.

TUSEN takk for at dere har vært her – dere aner ikke hvor mye dere betyr for meg! Jeg gleder meg til et nytt og begivenhetsrikt år sammen med dere. 2019 kommer uten tvil til å bli helt spesielt ♥

Godt nytt år! I LOVE YOU ALL ♥

Annonse
Annonse

NOE JEG SAMLER PÅ…

God søndagskveld i stuggu, fininger! Er dere klare for dag 24 av 40 Days Challenge? Haha, jeg må jo bare le… Jeg skulle jo vært ferdig med challengen nå, men så syntes jeg at det nå i julen var litt hyggeligere å fokusere på julete innlegg i stedet. Challengen blir altså med oss inn i 2019, og det håper jeg dere synes er litt kjekt…

Jeg sitter nå og koser meg med de siste marsipankulene, og der forsvant den aller siste inn i nebbet. Nå er det faktisk helt tomt for disse farlig gode herlighetene, til min store fortvilelse. Men kanskje det er like greit? Jeg kan vel ikke trøkke i meg marsipankuler hver eneste dag gjennom hele januar også, kan jeg vel? Haha!

Alright… La oss legge marsipankuler på hyllen enn så lenge, og heller fokusere på denne challengen. I dag skal jeg vise dere noe jeg samler på…

Det aller fineste jeg samler på er smilerynker – det er faktisk det aller vakreste som finnes! Det er ikke noe som er vakrere enn et ansikt som viser at man har levd, ledd og smilt masse ♥

I tillegg til disse smilerynkene som jeg ser hver eneste dag, samler jeg også på de supersjarmerende mummi-koppene. De er så himla koselige, og bringer frem så mange herlige minner fra barndommen. Jeg digget mummi som liten, og elsket å leke med de små figurene og det store mummihuset jeg hadde på den tiden. Heldige meg!

Jeg er oppe i 14 kopper nå, men tror dere ikke at tre av de stod i oppvaskemaskinen da jeg tok disse bildene tidligere i dag? Typisk! Koppen med hattifnattene er jo en av favorittene i samlingen, men den er dessverre ikke avbildet her.

Vet dere forresten om det finnes en kopp med Hufsa? Den må jeg i så fall bare ha… Skumle Hufsa! Stakkars… Hun var jo bare ensom!

Jeg er nok ikke alene om å ha noen slike kopper i skapet, er jeg vel? Hvor mange ulike motiver finnes det egentlig? Noen som vet? ♥

Fortell meg gjerne hva du samler på – det hadde vært gøy å få vite, hurra! Og nyt resten av kvelden ♥

Annonse
Annonse

PÅ TIDE Å GJØRE DET SLUTT MED KJÆRESTEN?

Årets nest siste dag – 2018 er snart et avsluttet kapittel… Snart skal julen pakkes bort, julekanalen på radioen skal om bare noen dager byttes ut med p8 Pop, og før vi vet ordet av det har juletreet stått og visnet ute i hagen i fire uker, haha. Det flyttes ut, men så kommer det liksom ikke særlig mye lenger…

Kan det stemme at man kan få det hentet av et slags «juletre-oppsamlings-firma» ? Det hadde nemlig vært helt gull! Men nok om det… Nå skal vi prate litt om noe jeg har skrevet om et par ganger tidligere, men som er et såpass viktig tema at en repeat er på sin plass… I hvert fall siden vi nå går inn i et nytt år, og kan starte med disse blanke arkene, vet dere…

Jeg får nemlig stadig meldinger fra flere som ønsker råd når det gjelder samlivsbrudd, dårlige forhold, og kjærleiken generelt. Jeg er på ingen måte ekspert innenfor dette feltet, men jeg har vært i et skikkelig årlig forhold i mange år, så en viss erfaring har jeg. Jeg kan veldig godt relatere meg til dere som føler at forholdet ikke lenger er slik det burde være, men som likevel ikke klarer å komme seg ut av det.

Det er nemlig mange som befinner seg i et forhold som egentlig ikke er så bra. Hvor mange er det vel ikke som tenker at «dette forholdet er jo helt greit«, eller at «det blir bedre – bare etter…» ?

«Det blir bedre«, er noe jeg sa til meg selv utallige ganger i mitt forrige forhold – et forhold som faktisk varte i hele 7 år. «Men Kristin, det blir bedre – bare etter denne ferien!» «Kristin, det blir bedre – bare vi får kjøpt oss leilighet!» «Kristin, det blir bedre – vi skal bare kjøpe bil først, og en hund, og nye møbler!» Dere skjønner tegningen…

Jeg lurte meg selv i alt for mange år til å tro at forholdet skulle bli så mye bedre, det triste oppi alt var jo at det var så mange andre faktorer som spilte inn for at vi faktisk skulle få det bedre – materielle ting, som til syvende og sist ikke betyr en damn shit. Er forholdet crap blir det ikke bedre av at dere reiser på en weekend-tur, eller ved å kjøpe noe nytt til huset, men skremmende nok føltes det bittelitt bedre for meg den gangen. For det er jo klart at kjærligheten har en tendens til å blomstre litt ekstra når man befinner seg på et luksusresort i solnedgang – langt, langt borte, men man skal ikke måtte være avhengig av slike tiltak for å få et forhold til å i det hele tatt fungere.

En slik tankegang er det nok flere som kjenner seg igjen i, og det er ikke lenge siden jeg hadde en samtale med en av mine venninner, som også var lenge i et forhold hvor «det blir bedre – bare etter» var en hyppig gjentagelse. Da slo det meg hvor vanlig det faktisk er å bli værende i et forhold basert på drømmen og håpet om at forholdet skal endre seg og bli bedre. Hvorfor er det sånn at såpass mange av oss aksepterer å bare være middels tilfreds med forholdet man er i?

Livet er for kort til at man bare skal ta til takke med et middels bra forhold. Å være i et forhold skal gjøre deg lykkelig – det skal få deg til å føle deg glad og trygg, og selv om det kan høres ut som en klisjé, så kunne man nærmest bodd i en pappeske på gaten og vært lykkelig, så lenge man bodde der med en man er virkelig glad i. Man skal ikke være avhengig av nye eller bedre ting, ferier eller opplevelser for å forholdet skal bli bedre. Joda – så det kan det å reise på en fin ferie gjøre bidra til å krydre forholdet litt, men det skal ikke være avgjørende for at forholdet i det hele tatt skal fungere.

Er det noen som kjenner seg igjen?

Jeg ble sammen med ekskjæresten min i en alder av 16. Han var noe eldre, og aldersforskjellen var jo omtrent grunn nok i seg selv til å bli sammen. Det var jo litt kult med en eldre gutt, som i tillegg hadde lappen og bil. På den tiden visste jeg ikke hva kjærlighet var, og det var lett å bli tiltrukket av mer enn personen i seg selv, uansett hvor dumt det høres ut. Man falt liksom for hele pakken, mens jeg som voksen har forstått at det er andre ting som faktisk betyr noe når det kommer til stykke – nemlig personlighet og kjemi, bare for å nevne noe.

Ekskjæresten min var ikke en jeg umiddelbart falt for, men som vokste på meg etterhvert som vi ble kjent med hverandre, og før jeg visste ordet av det var vi et par. Det var fint. Det funket som bare rakkern, og etter to år i forhold kjøpte vi leilighet sammen. Jeg begynte vel egentlig livet mitt i feil ende… Da jeg egentlig burde være litt ungdom, hadde jeg både leilighet og økonomisk ansvar. Vi hadde felles økonomi, vi hadde bil, og min garderobe bestod av spisse sko og blazere.

Jeg ble «voksen» så altfor fort, selvom jeg sikkert ikke var klar for voksenrollen på noen som helst måte. Oppi alt dette vokste vi til, men vi vokste i stor grad fra hverandre, og allerede etter etter noen måneder ut i samboerskapet, begynte jeg å få mine tvil om vi egentlig var riktige for hverandre. Det var så lett å la tankene ligge, siden vi tross alt hadde tatt forholdet til neste nivå ved å kjøpe leilighet sammen, og vi fortsatte som par i noen år til.

Gjennom årenes løp hadde vi våre oppturer, men også noen soleklare nedturer, og hver gang vi var langt nede i en mørk dal, prøvde vi å reparere ved å bruke penger på en svindyr ferie som vi egentlig ikke hadde råd til. Som om det liksom skulle gjøre underverker… Vi tviholdt på noe som på mange måter ikke var verdt å tviholde på, men forholdet fikk alltid en liten falsk opptur på ferie. I de to ukene etter vi kom hjem var vi lykkelige, men så dabbet det av, og vi var tilbake til hverdagen. Hverdagen som etterhvert bestod av dårlig kommunikasjon og masse krangling.

På tross av at vi ikke kunne skryte på oss såkalte relationship goals, var det likevel noe der som var vanskelig å innse. Jeg var delt i to, en del av meg ville bare gå, den ande delen var så trygg og ville bli, og jeg ble rett og slett avhengig av den såkalte tryggheten. I tillegg var det så mye som holdt oss sammen, som leiligheten og felles økonomi, og jeg orket bare ikke tanken på alt som måtte tas hånd om ved et eventuelt brudd.

Jeg ble værende så altfor lenge, og jo lenger jeg ble værende dess vanskeligere ble det. Jeg elsket han, men det manglet så himla mye. Vi ble eldre og enda mer forskjellig, og til slutt ventet jeg bare på den O’ magiske følelsen – følelsen av å være sikker på at det å gå videre var det riktige valget. Det var liksom så viktig for meg å virkelig vite at jeg var klar… Vi hadde jo tross alt vært sammen i syv år, og man kaster ikke bort såpass mange år hvis man ikke er sikker. Jeg måtte bare være sikker, og det var rett og slett et sjukt øyeblikk da følelsen veltet innover meg… Følelsen av å vite 100% at jeg måtte komme meg videre. Jeg fikk en åpenbaring, og dette var et vondt og samtidig svært godt øyeblikk.

Det er vanskelig å si akkurat hva som gjorde at jeg visste at det var på tide å avslutte en epoke i livet, men det er ingen tvil om at det var flere faktorer som spilte inn. Jeg har listet dem opp under her, sånn at det kanskje blir lettere å guide dere som er i samme villrede som jeg var den gangen.

AMBISJONER

Jeg ble tidlig opptatt av karriere, og for meg var det viktig at min samboer hadde ambisjoner og drive. Det var viktig for meg at vi begge jobbet mot felles mål, eller i hvert fall et felles ønske om å lykkes i arbeidslivet. Vi hadde det til en viss grad, men jeg følte veldig ofte at det var så mange løse tråder og mye svada, og dette førte til en ubehagelig usikkerhet.

KOMMUNIKASJON

Kommunikasjon er nøkkelen til et godt forhold. Man må kunne prate sammen om alt – og spesielt de vanskelige tingene. I et forhold er kommunikasjon nøkkelen til både problemet og løsningen. Uansett hva ditt forhold mangler, så er det viktigste vi kan gjøre for å komme frem til en løsning nettopp å kommunisere med vår partner.

ØKONOMI

At økonomi på mange måter er roten til alt ondt, er veldig riktig, og når to unge mennesker deler felles økonomi, men ikke en felles interesse omkring pengebruk, kan det oppstå visse problemer. Vi delte konto,  men ikke lik måte å prioritere pengebruken på, noe som førte til massive utfordringer og never ending krangling.

LIDENSKAP

I et forhold er lidenskap viktig, for det er jo dette kjærlighet handler om… Lidenskap, intimitet og vennskap. Kjærligheten må dyrkes og pleies, og vi glemte fullstendig å pleie kjærligheten. Det var liksom ikke noe lidenskap igjen til slutt, og dette førte til at vi mistet det intime båndet som faktisk utgjør forskjellen på det å være kjæreste og det å bare være venner. Sexlivet var ingenting å skryte av, og jeg så på sex som en plikt til slutt. Det var bare noe som måtte gjøres, og det ble ikke gjort fordi jeg var så himla giret. Jeg mistet all lyst!

FEST

Jepp, man må kunne ta seg en fest sammen, uten at det skal ende i kaos og problemer. Om man drikker alkohol, er det faktisk ekstremt viktig at man kan være i samme rom selv med litt promille, og at man kan ha det gøy sammen! Eksen og jeg kunne aldri dra på fest eller ut på byn sammen – det endte alltid endte opp i heftig krangling og nesten vold, noe som naturligvis ble svært utfordrende! Jeg trodde det skulle bli bedre med årene, men det ble alt annet enn bedre.

TILLIT

Når forholdet skranter, påvirkes også tilliten mellom partene, og manglende tillit i et forhold betyr at grunnmuren raser sammen. Et forhold må baseres på tillit for at det skal kunne fungere, og til slutt var det ikke noe å hente. Det var vel ingen av oss som stolte på hverandre, og heller ikke noen av oss som brydde seg noe særlig. Alt dabbet fullstendig ut – forholdet var til slutt noe som ikke kunne repareres, og da var det faktisk bare én ting å gjøre, nemlig å slå opp!


Uansett hvor klar man er for å gå videre, kan det likevel føles vondt. Man har delt så masse med én og samme person over en lang periode, og man skal selvsagt forberede seg på at det vil ta tid å komme seg over et brudd. MEN… Når man da har kommet seg gjennom en kjip periode, da får livet en helt ny mening – og jeg kan garantere at du kommer seirende ut av det til slutt. Når kjærlighetssorgen slipper taket, føler du deg søren meg bedre og lykkeligere enn noen gang, og denne følelsen unner jeg alle der ut å kjenne på – følelsen av å ikke lenger være «fanget» i noe som er middels bra.

Du er verdt så mye mer enn å bare være der du har det helt ok – du skal ha det fantastisk, for pokker!

Annonse
Annonse

ÅRETS SISTE LØRDAGSLISTE

En riktig god siste lørdag i 2018 ♥

Her kommer en liten oppsummering av uken som veldig snart er over…

Ukens mål: 

Nå når Dennis er tilbake i Stavanger, er målet å bruke tiden på å komme helt i mål med ryddeprosjektene mine. Det er ingenting som føles deiligere enn å starte et nytt år med orden i skuffer, skap og garderobe, så nå gjelder det å brette opp ermene og sette i gang!

Ukens låt: 

Jeg er ikke ferdig med julemusikken riktig enda, og en av de skjønneste julesangene – som også har gått på repeat denne uken, er «Grown-Up Christmas List» … Åh, den er så fin!

Ukens tilbakeblikk: 

Fy søren… Tenk at vi var på vei til Las Vegas på denne tiden i fjor? Vi holdt i hvert fall på å pakke koffertene, og var dønn klare for avreise. Det ble en nyttårsfeiring utenom det vanlige, for å si det sånn – og en av de aller beste nyttårsfeiringene gjennom tidene.

Ukens beste oppskrift: 

Det er uten tvil denne! Ingen jul uten – og jeg gleder meg allerede til å lage enda flere neste jul.

Ukens film: 

Åh – «Pretty Woman» … Det er og blir en av mine favoritter, og det var så kjekt å se den igjen tidligere i uken.

Ukens «på ønskelisten» : 

Jeg har innsett at det vakre spillbordet vi arvet av besteforeldrene til Dennis, dessverre er i minste laget som spisebord. Det fungerer utmerket når det bare er oss to, men det blir for lite når vi inviterer gjester til middag. På ønskelisten står derfor et nytt spisebord – og aller helst et sånt som ileggsplate som kan bli større hvis behovet er der. Spillbordet skal uansett få en annen hedersplass her i cribben, for det er faktisk noe av det fineste og mest spesielle vi har!

Ukens tanke: 

Jeg begynner å lure på om vi har lokket alle fuglene i Oslo til bakgården vår, haha. Nå tar det seriøst helt av ute i hagen, og man kan faktisk høre dem på flere meters avstand. De har jaggu blitt en egen turistattraksjon blant naboene, men så er jo spørsmålet om naboene synes det er like hyggelig som oss!? Haha!

Ukens craving:

Det kommer vel kanskje ikke som noe sjokk at marsipankulene har vært ukens craving… Det er snart helt tomt, og det sjuke er jo at jeg mer eller mindre har spist de noen-og-seksti kulene selv, haha.

Ukens motivasjon: 

Jeg kjenner at jeg blir litt motivert av at vi snart entrer et helt nytt år. Et nytt år for meg er blanke ark og en helt ny motivasjon… Man får liksom en ny sjanse – en sjanse til å gjøre det bedre enn i fjor, og jeg gleder meg!

Ukens mest leste innlegg:

Var innlegget «Driving home for Christmas» ! Generelt sett har alle innlegg som har med jul å gjøre vært ganske så poppis, og det er skikkelig hyggelig. Jeg håper i hvert fall at jeg har skapt mye julestemning gjennom innleggene i desember.

Ukens julekort: 

Da jeg gikk i postkassen i går, var det noe helt annet enn regninger som ventet på meg… Der lå nemlig et julekort fra selveste Statsråd Helleland, og da kan man ikke unngå å bli bittelitt stolt. At jeg har gjort noe riktig i 2018 er det i hvert fall ingen tvil om! «Det Kongelige Barne- og Likestillingsdepartement» … For en ære!


Okei, da er det vel bare til brette opp disse ermene jeg prater om leger oppe i teksten. Nå skal svetten renne og jobben gjøres grundig! Gleder meg!

Hva står på deres plan i dag, skjønninger?

Annonse