Annonse

DENNE FILMEN MÅ DU SE!

Fredag, freedaaag, freeedaaaag! En deilig på tross av at det snør, regner og hagler om hverandre her i Oslo. Hvor ble det liksom av dette fantastiske varme vårværet vi ble lovet tidligere i uken? Makan!

Fredag er uansett fredag, og fredager er digg! Vi startet dagen på Ullevål for en liten sjekk på mini. Vi får som nevnt tidligere tett oppfølging ettersom jeg i utgangspunktet var gravid med tvillinger, og siden lille kompis bare har én arterie i stedet for to, og én vene i navlesnoren. Dette kan nemlig føre til at han ikke vokser slik han skal, og da er det godt å vite at vi får god oppfølging. Alt ser foreløpig helt supert ut, og mini er både happy og superaktiv.

Nå sporer jeg jo helt av her, for det jeg egentlig skal prate om i dag er filmen jeg så på kino i går. Det er faktisk flere av dere som har tipset meg om den, og fy søren – for en fantastisk film!

Vi snakker selvfølgelig om «Green Book» – en film basert på en sann historie. Og når jeg hører at en film er basert på virkelige hendelser, er jeg ikke vond å be. Dette er noe jeg synes gjør filmer ekstra bra, og som bidrar at jeg blir enda mer engasjert. Jeg lever meg liksom inn i handlingen på et helt annet nivå, og det blir mer altoppslukende.

«Green Book» tar oss med tilbake til USA på 1960-tallet, hvor raseskillet var ekstremt. Det må ha vært ubeskrivelig tøft å være farget på den tiden, og i filmen får vi ved flere anledninger se hvordan man som afroamerikaner faktisk ble behandlet av både vanlige folk og politi. Det gjør vondt å tenke på hvordan det var back in the days, og denne filmen er rett og slett en viktig del av historien.

I hovedrollen finner vi selveste Viggo Mortensen som spiller den italiensk-amerikanske Tony Vallelonga. Viggo er helt rå i denne macho-rollen. Tony er tøff, barsk, hardtarbeidende, men ikke spesielt belest. Han minner meg faktisk litt om Joey i Friends, og er akkurat like sjarmerende og kjærlig. Familie betyr alt, og han står virkelig på for å brødfø sin kone og sine to barn. Selv om filmen viser en forferdelig virkelighet, er den likevel både morsom og superfin, og jeg synes det blir en perfekt balanse mellom det brutale og det rørende. Jeg lo flere ganger, men fikk også en tåre i øyekroken titt og ofte. Filmen ga meg mye, med andre ord – jeg følte veldig mye!

Tony får en uventet jobb som sjåføren til Dr. Don Shirley – en kultivert musiker! Et geni av en pianist med høy status, som er afroamerikansk. Kontrastene mellom Tony og Don er med andre ord store! Tony er vel i utgangspunktet relativt rasistisk, men tar likevel på seg jobben. Don skal på turné, og reisen går til Sørstatene hvor raseskillene er svært tydelige, og for å kunne ferdes så trygt som mulig, benytter de seg av «the green book» , som er en guide over hvor fargete kan både bo og ferdes trygt. Tenk at det faktisk fantes en slik bok på den tiden? Heldigvis har tidene forandret seg.

I 8 uker skal Tony og Don reise sammen, og i løpet av denne perioden utvikles et godt vennskap. Det er fantastisk å være vitne til kontakten som oppstår dem i mellom, og hvordan de begge hjelper hverandre i ulike situasjoner som oppstår. Det er mye sjarmerende humor blandet med blodig alvor, og alt jeg tenkte underveis i filmen, var at jeg ville at alle jeg kjente skulle se den. Det pleier som regel å være et skikkelig godt tegn, ikke sant? Jeg så den med en venninne, men kommer definitivt til å se den igjen sammen med Dennis. Jeg ser den lett to ganger. Og kanskje til og med tre!

Jeg synes overhodet ikke at det er rart at filen er nominert til flere Oscar-priser! Ei heller at den vant 3 Golden Globe-priser! Dette er så fortjent, og jeg kjenner at jeg allerede gleder meg til å se den igjen!

Nå suser Dennis og jeg til P3. Vi skal være med i låtpanelet, så nå er det bare til å tune inn på den beste radiokanalen, woohooo! Sees senere, fininger ♥

Har dere sett «Green Book» , forresten?

Annonse