Og plutselig var det mandag… Ikke at det føles som mandag, akkurat – det kunne vært hvilken som helst dag, men sånn blir det jo i disse rare tider. Jeg håper dere har det bra på tross av omstendighetene ♥

I dag er det flere ting som surrer i holdet mitt, og det betyr et nytt blogginnlegg… Her er noen tanker på en mandagsettermiddag:

♦ Det går ikke et minutt uten at jeg tenker på de stakkars menneskene som befinner seg i Moria på Lesvos. For ikke så fryktelig lenge siden døde en 6 år gammel gutt i en brann som oppstod i forbindesle med matlaging, og hjertet mitt blør. Lille vennen! Da han ble funnet lå den lille forkullede kroppen sammenkrøket i fosterstilling, hvor man kunne se at han hadde holdt rundt seg selv for å beskytte seg fra flammene. Jeg gråter! At vi lar dette skje er for meg helt ubegripelig! Over 7500 barn befinner seg i Moria, og jeg tør ikke en gang å tenke på hvordan situasjonen vil bli når koronaviruset når leiren. Her har de ingen mulighet til å beskytte seg selv, til å opprettholde god håndhygiene, eller til å holde avstand. Evakuer barna fra Moria NÅ!

♦ I helgen ble jeg rørt til tårer av den nydelige versjonen av «Se ilden lyse» , som en haug av fantastiske norske artister sang sammen – men i hver sin stue. Dette var altså bare så vakkert at tårene trillet, og jeg fikk en umiddelbar følelse av samhold og solidaritet. Lytt til den her.

♦ Utviklingen til Falk har gått i et enormt tempo de siste ukene, og det kan virke som at han over natten ble såpass stødig på beina at alt han vil er å stå og gå. Når jeg henter han på morgenkvisten står han i sengen og klapper med hendene når jeg kommer inn, og i lekegrinden er det å stå og holde seg fast i stengene som gjelder. Vi er inne i en så utrolig morsom periode akkurat nå – det skjer jo noe nytt hver eneste dag, samtidig som jeg savner den bittelille babyen min. Hvor i alle dager ble månedene av?

♦ Som nevnt fikk jeg følelsen av solidaritet blant det norske folk da jeg hørte «Se ilden lyse» … Men så publiseres denne artikkelen i Bergens Tidene, og jeg mister fullstendig troen på det norske folk. I hvert fall noen av dem… At det er noen som fremdeles ikke innser alvoret av den krisen vi står overfor, er for meg helt ubegripelig. Og jeg blir så forbanna og skuffet på disse idiotene som benytter en solskinnsdag til å sitte på restaurant og drikke utepils!! Hvor ansvarsløs går det an å bli?

Arrogansen man ser flere steder er et hån mot våre fantastiske helsearbeidere, som står på for å behandle koronasmittede pasienter. Og her flyr folk rundt om kring og sprer smitte, bare fordi de mener de fortjener det. Vi har ÈN jobb – å holde oss til helsiken HJEMME. Hvor vanskelig kan det bli? Jo mer vi er ute og koser oss, dess lenger tid vil dette ta. Håper myndighetene innfører portforbud ASAP!

♦ Jeg lengter så vanvittig etter å klemme mamma. Klemme andre jeg bryr meg om også, for øvrig. Jeg savner date nights, å gå på kino og restaurant, og jeg lengter etter svigers. En drømmedag ville vært samvær med familie i Stavanger, etterfulgt av date night med Dennis og kanskje til og med et aldri så lite hotellopphold… MEN… Det viktigste nå er å holde seg hjemme og gjøre det vi kan for å bekjempe dette forbaska viruset som herjer. Og jo mer folk er ute og hygger og koser seg nå, dess lenger tid vil det ta før vi kan komme tilbake til normalen. Jeg sier det igjen; vær så snill, BLI HJEMME!

♦ Nå sitter jeg ved kjøkkenbordet, og hver gang jeg løfter blikket fra macen ser jeg utover fine Drammen. Utsikten vår er så hinsides flott, og jeg er overrasket over hvor stor betydning denne utsikten faktisk har fått for livsgnisten. Å titte utover – mot vann og fjell – er rett og slett terapi.

♦ En rykende fersk episode av podden vår ligger selvfølgelig ute i din podcast-app. I dag er jeg forbanna, så håper dere holder ut med denne sinte bergenseren, haha.

Nå blir det kos med minsten før leggetid og deretter middag. Nyt kvelden, fininger ♥