Annonse

LUN STEMNING PÅ SOVEROMMET

Annonse: Lampehuset

Soverommet vårt er et av de rommene i huset som det har tatt lengst tid å bli ferdig med. Det er fortsatt ikke helt ferdig, vi mangler både gardiner i de små vinduene, et bord med stol hvor jeg kan ha kaffemaskin og andre duppeditter, samt nattbord  – som jeg har planer om å lage selv, forøvrig. Plassen er nemlig svært begrenset, så her må en kreativ løsning på plass, og det brennkvikt, haha.

Ellers er garderobeskap på plass, og den kjipe lampen som hang i taket da vi flyttet inn, har omsider blitt byttet ut med noe langt mer lekkert – nemlig denne vidunderlige saken her fra Lampehuset. Den er nok egentlig beregnet til å henge over spisebordet, men jeg elsker den her på soverommet over sengen. Ikke bare er den pen å se på, den gir også et magisk lys – og ikke minst nok lys til at jeg ser hva jeg tar på meg av klær på morgenen, haha. At den heter «Lannister» gjør den bare enda kulere, sett fra et Game of Thrones-perspektiv, haha. Jeg elsker Game of Thrones, men det er en helt annen historie!

Dette må være den lekreste taklampen jeg har sett noen sinne, faktisk. Og nå når vi raser inn i mørketiden, er godt lys ekstra viktig. Neste rom som står for tur er stuen, for der er det så mørkt at jeg faktisk får vondt i hodet av å tilbringe for mye tid der. Og sånn skal det jo ikke være i det rommet hvor du gjerne avslutter en lang og hektisk dag. Lun belysning, ja, men så må man ha muligheten til å skru opp lysstyrken når man vil lese eller kose seg med et magasin. Og magasiner på mørke høstkvelder, med kakao i koppen og tøfler på beina? Ja takk, sier jeg bare!

Lampehuset har så utrolig mye fint – både i de fysiske butikkene, men også i den flotte nettbutikken. Klikk deg innom om du er på jakt etter en ny lyskilde i heimen ♥

Det går i ett banka kjør om dagen, og den jobben jeg ikke får gjort på dagtid grunnet dansen, må jeg ta igjen på kveldstid etter at Falk er lagt. Så nå sitter jeg på kontoret og koser meg med både blogginnlegg og andre ting, før jeg skal synke ned i sofakroken med en svær skål med popcorn. Jeg har de villeste popcorn-cravingsene om dagen, haha. Trøkker i meg en pose hver eneste kveld…

Nyyyt kvelden, fine mennesker ♥

Annonse
Annonse

DET VAR EN GANG…

På vei til trening i dag, hørte jeg på radioen at Helsedirektoratet kunne fortelle at vi mest sannsynlig ikke ville komme tilbake til normalen igjen før om et år. Sånn ca… Et helt år! Jeg kjenner jeg blir litt demotivert av tanken. Jeg har tatt denne dugnaden på største alvor, og holdt meg hjemme mer eller mindre helt siden mars. Med noen unntak, selvfølgelig, men alt av restaurantbesøk, kino, date nights og lignende aktiviteter, har vi ikke hatt noe av siden før korona.

Kino er nok det jeg savner mest… Med Dennis, eller med fine venninner. For ikke å snakke om klemmene! Nå er jeg så heldig som får leve relativt sosialt i danseboblen – på avstand, riktignok – men fy søren som det klør i fingrene etter å klemme. Jeg er jo en klemmer. Jeg elsker å klemme. Og det føles så nitrist å ikke klemme på de fine folka jeg ser hver dag. Spesielt vanskelig er det når man er sliten og synes det er tøft. Eller når noen må forlate konkurransen. Det er så sørgelig at jeg har ikke ord. Nå skal jeg ikke klage – det er virkelig ikke det som er meningen med dette innlegget, men Covid får en virkelig til å innse hvor mye man savner de små tingene man ofte tar for gitt. Bare det at vi kan gå ut og spise på en digg restaurant, f.eks…. For et privilegium. Jeg har sagt det før, men sier det igjen… Vi er så heldige som bor i Norge. Det er jo overhodet ikke synd på oss hvis vi løfter blikket og ser utover!

Høsten i år er definitivt en helt annen enn forårets deilige høst… Da vi kunne hygge på Løkka, stikke på date, henge ut på café, og bare rusle rundt uten en bekymring for å bli smittet, eller smitte noen andre. Måtte dette året (!) gå fort! Men i mellomtiden får vi gjøre så godt vi kan for å gjøre det beste ut av situasjonen ♥ Siden høsten 2019 var så innmari alright, tenkte jeg i dag å dele et lite tilbakeblikk. Det er så fint å se tilbake på denne herlige tiden, nå som det ikke er like lett å skape innhold, hah. Jeg vet dere er lei av unnskyldninger og lovnader om at bloggen skal ta seg opp. Jeg forstår så innmari godt at dere reagerer og synes det er irriterende. Derfor skal jeg ikke enda en gang love noe jeg ikke kan holde, men heller overraske dere positivt med innlegg når jeg har noe jeg ønsker å dele!

Men dere? Ikke glem at jeg er aktiv hver eneste dag på Instagram, så helt stille er det heldigvis ikke!

 

Sees plutselig, fininger! Håper dere har det bra tross jævla covid, og at dere tar vare ♥

Annonse
Annonse

THE BIG DAY!

Herregud! Nå er den store dagen her, og det var mildt sagt en smånervøs gjeng som troppet opp på H3 Arena i går for sine parkettprøver… Eller, jeg vet jo ikke om alle var nervøse, men noen av oss. Og i hvert fall undertegnede. Jeg gjorde alt feil i går. Det kunne faktisk ikke gått dårligere, og det var så forbaska kjipt å dra hjem med en følelse av å ikke få det til. Ikke for fem flate øre.

I dag får det enten briste eller bære, og jeg tror det vil bli bedre med det samme jeg får på meg både kostyme og et kilo sminke. Uansett hvordan det går i kveld, skal jeg kose rumpen av meg sammen med verdens beste gjeng!

I år blir jo alt fryktelig annerledes enn tidligere, og backstage gir deilige MGP-vibber! Her har vi fått hver vår sofa med 2 meters avstand som vi kan chille i mens vi venter, og heie på hverandre med heiarop og applaus. At vi ikke kan klemme er helt krise, men vi får overøse hverandre med kjærlighet på avstand!

Her er et lite bildedryss fra gårsdagen!

I kveld er jeg nummer 11 i rekken. 11, for søren. Det er leeenge å gå rundt og være nervøs, men da vet dere i hvert fall! Love you all!

Annonse
Annonse

DET DEILIGE «SKAL VI DANSE»-SIRKUSET

Klyp meg i armen, og dra meg baklengs inn i fuglekassen… Siden sist vi «snakket» sammen har det skjedd litt av hvert, og det føles virkelig helt surrealistisk å kunne si høyt, at jeg er med på årets «Skal vi danse» …

Livet har vært evig kaotisk siden katten kom ut av sekken – noe denne stakkars bloggen nok en gang har måtte lide for. Jeg vet det er forbaska irriterende at det er så få oppdateringer her inne, og jeg vet at jeg skuffer stort. Jeg kan vel nesten ikke kalle meg noe blogger lenger, men det har jeg faktisk tenkt å gjøre noe med. Jeg må bare legge opp livet slik at blogging er noe jeg faktisk kan kose meg med, og at det ikke bare blir et stressmoment og dårlig samvittighet. Jeg hater å ikke levere. Og jeg hater hvordan denne bloggen har utviklet seg. Men bare det at jeg faktisk har lyst til å fortsette, bør vel telle for noe? Jeg slenger inn en litt nervøs «he he» her, og så satser vi på bedre tider!

Men altså… «Skal vi danse» ! Jeg kan ikke tro det er sant! Tenk at jeg skal være med på dette her? Dette hadde jeg aldri sett for meg – eller i det hele tatt turt å drømme om – for bare to år siden. Og tenk… I flere år har jeg sittet klistret til TV-skjermen nesten hver eneste Skal vi danse-lørdag, og drømt meg bort i fargerike kostymer, spektakulære dance moves, og et deilig, sprudlende sirkus! Nå er det min tur, og jeg kunne ikke vært mer giret – eller «taggad» som de sier på svensk, stolt, glad, takknemlig og redd… Makan! Jeg bobler over av denne rare miksen av følelser, og nyter hvert sekund jeg får tilbringe i danseboblen.

Er det spesielt én ting «Skal vi danse-redaksjonen/produksjonen er gode på, så er det å caste en gjeng som matcher bra sammen. Jeg føler hver eneste sesong at det ser ut til at deltagerne har det så gøy sammen også utenfor dansen, og sånn har det blitt i år også. Dessverre med restriksjoner. Jævla covid! Men på tross av avstand, har vi fått en fantastisk kjemi. Her snakker vi proffdansere og kjente personligheter i skjønn forening, og jeg er så heldig som får tilbringe såpass mye tid med alle disse fantastiske menneskene. Helt utrolig hvor glad jeg har blitt i dem alle sammen på så kort tid… Og det er ikke bare dansegjengen som er vidunderlig – hele crewet er også til å spise opp, og når man er omringet av så mange fine mennesker på ett sted, nei da gjør det noe med deg som menneske. Dette er en tid jeg setter så enormt stor pris på, og selv om nervene er til å ta og føle på, overgår begeistringen den største redselen for parketten. Og da mener jeg den skikkelige parketten, vet dere… Den vi skal danse på, på lørdag. Førstkommende! Wææææ! Skal dere se på?

Jeg skylder dere et realt bildedryss, så nå håper jeg at alle disse deilige blinkskuddene fra supergjengen på dansesenteret kan være et fint plaster på såret. Se på disse herlige folka! Dessverre er ikke alle med, da vi trener på ulike tidspunkt, men flere bilder kommer etterhvert. Hvis dere synes det er kjekt med danse-updates, riktignok? Håper dere synes dette er like gøy som meg… I hvert fall nesten, haha!

                   

Jeg er så støl åtte hjelp, og kjenner virkelig at jeg bruker muskler i kroppen jeg ikke en gang visste fantes, haha. Om bare 3 dager smeller det, så nå skal jeg gjøre alt jeg kan for å levere en forrykende paso doble til dere på lørdag. Koreografien er helt forbanna RÅ, så nå gjelder det bare å huske alt, helge med i svingene, ha riktig holdning, og holde tempo oppe… Phew! Blir svett bare av tanken!

Takk til dere som er her fremdeles… Jeg setter uendelig stor pris på dere ♥ Nyyyt kvelden!

Annonse