Annonse

VI HAR PLASSERT MENNESKER I NØD I ET FENGSEL!

Hvordan kan jeg synke ned i sofaen, med fyr på peisen mens barnet mitt sover trygt. Jeg som akkurat har vært i flykningleiren Moria.

Jeg er hjemme igjen i min trygge hverdag. Sover i min varme seng med mykt sengetøy, jeg har mat på bordet og muligheten til å gjøre det jeg vil når jeg vil. Det kan de ikke i Moria-leiren. Her vokser barn opp i telt, på grus, bak piggtråd. Uten rettigheter. Mens verden står og ser på.

Dette var min tredje tur til Hellas som frivillig, og jeg sitter igjen med tusen tanker og sterke inntrykk etter denne reisen. Da jeg var der i 2016 kunne jeg se håp i øynene til mine medmennesker på flukt. Nå var disse håpene byttet ut med synlige arr etter selvskading.

Ord kan ikke beskrive de uverdige forholdene disse menneskene lever under. Det vært lite mediedekning om situasjonen på Lesvos etter Moria-leiren brant ned i fjor, og da er det lett å lure seg selv og tenke at alt er ok. Men det er langt ifra sannheten.

Når du fryser, fyrer du opp i peisen. Kanskje gjør du det like mye for kosens skyld. Du lager deg en varm kakao, før du synker ned i sofaen inntullet i pledd kjøpt på interiørbutikken du er så begeistret for. Du finner fram ullklær til barna og kjøper nye vintersko til voksende føtter. Gjerne de som kom best ut i best-i-test-kåringen. Kun det beste er godt nok.

Da vinteren banket på døren i Moria i fjor, ble mennesker på flukt ble plassert i telt, UTEN tilgang til varmeapparater. Dette til tross for at det fantes nærmere 1000 varmeapparater på øyen! Disse kunne ikke deles ut til asylsøkerene grunnet brannfare, som igjen går tilbake til en manglende generator kraftig nok til å generere strøm til dette antallet varmeapparater.

Hadde det ikke vært for en liten gruppe flyktninger med bakgrunn som elektrikere, hadde de nok ikke hatt strøm nok til å lyse opp så lite som en lyspære en gang… Gradestokken viste 5 kalde, og hvordan er det å bo i et telt i minus 5, uten en eneste varmekilde? Uten ull som innerste lag, som vi nordmenn er så vant til?

Når du føler for det, tar du deg en dusj. Du er kanskje ikke skitten, du har bare lyst på en dusj. Kanskje du føler for litt alenetid på badet med duftpinner og spa-musikk.

Da Moria-leiren brant i fjor tok det fire måneder før flyktningene fikk muligheten til å ta seg en dusj. Og det kan vel knapt kalles en dusj. De fikk en bøtte med kaldt vann de måtte helle over seg. Utendørs. inngjerdet bak et område hvor rundt 30 mennesker fikk plass.

I den nye Moria-leiren er det lite som er forandret fra gamle Moria. Hver tredje person sliter med selvmordstanker, og hver femte person har prøvd å ta sitt eget liv. Menneskerettigheter eksisterte ikke i gamle Moria, og de eksisterer heller ikke i nye Moria.

Vi har plassert mennesker i nød i et fengsel!

Jeg ble kjent med flere flotte mennesker på min tur til Hellas denne gangen. En av dem var en 15 år gammel jente fra Afghanistan som omsider – etter 16 (!!) forsøk på å komme seg over Middelhavet i gummibåt, endelig lyktes. Hun kom over med familien sin. I går kunne skrev hun dette på sin Instagram story:

«Why are er born at all when no place and no country accepts us? Why do we exist? To watch? To make others laugh? I wish we were not born!»

Hjertet mitt brister. Her flykter de fra krig, konflikt, forfølgelse og tortur. Og alt de møter er avslag, stengte genser, piggtråd og iskalde hjerter.

Jeg skal ikke bruke mye tid på å si alt jeg mener om at vi bare tok imot 50 flyktninger etter Moria-brannen i fjor. Flyktninger, som for øvrig var håndplukket av norske myndigheter, og som ikke engang bodde i gamle Moria, da leiren tok fyr. Det jeg vil understreke er det uforståelige med at Norge fortsetter å gi bistand uten å kritisere forholdene i leiren.

Når vi «skryter» av at vi hjelper dem der de er, sørger vi egentlig for at Hellas bryter menneskerettigheter, ved at de EØS-midlene som blir betalt inn til bistand her i Hellas, ikke blir fulgt opp.

For vet egentlig Norge hva pengene faktisk går til? Nei!

Stiller vi krav til Hellas? Nei!

Nye Moria har mottatt enorme summer i bistandsmidler, men dette gjenspeiles ikke i leiren.

Jeg klarer heller ikke la være å tenke på at det å være frivillig her nede, på mange måter betyr at man selv aksepterer situasjonen slik den er. Især hvis man forholder seg passivt, og ikke kritiserer og kommuniserer de menneskerettighetsbrudd man er vitne til på daglig basis, når man kommer såpass tett på som man gjør her nede. For hva er det disse menneskene egentlig behøver? Menneskerettigheter!

Hadde mennesker på flukt kunnet gjøre krav på de rettighetene de som asylsøkere i utgangspunktet har, så hadde det faktisk ikke vært behov for oss frivillige i det hele tatt. I hvert fall ikke oss som ikke er verken helsepersonell eller fagfolk med relevant kompetanse!

Hver dag brytes menneskerettigheter i nye Moria.

Ta utdanning som et eksempel. For oss her i trygge Norge er gratis skolegang for alle barn en selvfølge. Vi ser på det som en menneskerett og vi vet hvor ekstremt viktig utdanning er for våre barns utvikling. Greske myndigheter er også pliktig til å tilby barna i leiren en utdannelse, men i leiren per i dag finnes det kun et informelt tilbud gitt av bistandsorganisasjoner, eller flyktninger som tar initiativ til det selv.

Dette bryter derfor med både menneskerettighetene, barnekonvensjonen, flyktningkonvensjonen og nasjonalt gresk lovverk. Og det er i tillegg i strid med EU’s rammeverk.

Hvorfor holder ikke Norge både Hellas og EU til ansvar? Hvorfor sanksjonerer ikke Norge Hellas, som et resultat av brudd på menneskerettigheter, men i stedet fortsetter pengestrømmen uten å så mye som heve et øyebryn? Jeg forstår ikke hvorfor vi lar dette fortsette.

Det er også en skremmende tanke, at så mange som 200 asylmottak i Norge har blitt stengt siden 2015, når hele 31.500 mennesker har søkt om asyl. På det meste kunne Utlendingsdirektoratet tilby 40.000 senger, og da er det skammelig at vi kun tok imot 50 flyktninger etter brannen i fjor… I dag er det kun 20 mottakssentre i Norge, med totalt 2535 beboere. Hvordan er dette ok?

Det er fryktelig lett å fraskrive seg ansvar. Og det er behagelig å leve i troen om at vi «tross alt hjelper dem der de er». For det er først da vi kan fortsette å leve i overflod her i lykkeland, bak våre lyserosa skylapper!

I dag skal vi ha one-pot-pasta til middag. Med masse grønnsaker, spinat og krydder. Servert med hjemmebakt hvitløksbrød av den grove sorten. Vi er flinke til å tenke variert og sunt, og gjerne økologisk. Næring er viktig for barnas utvikling, og kun det beste er godt nok.

I Moria står mødrene i kø for å få mat til sine barn. Bak piggtråd. Blant skadedyr og skitt. Er de heldige rekker de frem før det er tomt. Og hvis de får noe, skal du ikke se bort ifra at maten er bedervet, råtten og uspiselig. Tenk på det neste gang du kan gjøre akkurat det du vil, i din trygge privilegerte hverdag!

Annonse