BARNEVERNET!

Beklager fraværet her på bloggen… De siste dagene har vært, tja… Hva skal jeg si? Vanskelig! Det er ikke ofte jeg lar usakligheter gå inn på meg, men når man er nybakt mamma og i en åpenbart sårbar situasjon, er det ikke like lett å vifte kritikken bort. Når kommentarfelt og innboks – og til og med mailen får kjørt seg av sure damer og menn som skal kjefte og irettesette, nei da begynner man til slutt å tvile. Er jeg virkelig en så dårlig mamma som så mange skal ha det til? Nå er det nok mange i mammapolitiet som godter seg, og som trekker på smilebåndet – endelig klarte dere å komme under huden på meg. Endelig klarte dere å få meg til å tvile. Gratulerer med dagen – mission completed!

Det toppet seg for noen dager siden, da jeg åpnet et brev fra Oslo kommune. Jeg fikk fullstendig hakeslepp, da jeg innså at dette ikke var et harmløst brev fra Bydel Gamle Oslo, som omhandlet parkering eller noe annet som angår sameiet, men faktisk et brev fra barneverntjenesten. I slutten av juni mottok nemlig barnevernet en bekymringsmelding av en kvinne i Ålesund, knyttet kostholdet i denne familien… Neida, det var visst ikke bare tomme trusler i Dagbladets kommentarfelt på Facebook – det var faktisk noen som gikk så langt som å melde oss til barnevernet.

Saken ble naturligvis henlagt umiddelbart, da meldingen ble sett på som åpenbart grunnløs, men likevel… Nå er vi i systemet. I 3 usle måneder har vi vært foreldre, og allerede har vi en melding til oppbevaring hos barneverntjenesten… Fordi vi ikke spiser kjøtt. Det er så sinnsykt at jeg har ikke ord! Fordi vi velger bort noe fra kostholdet vårt som både er bedre for helsen, miljøet og åpenbart dyrevelferden, er vi nå registrert i systemet. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte.

Jeg visste at mammarollen for min del, ville bli ekstra utfordrende. Rett og slett fordi jeg er en offentlig person! Og ja, dette er mitt eget valg, og derfor må jeg stå i flere stormer enn andre, noe jeg aksepterer. Men likevel… Det går en grense! Èn ting er konstruktiv kritikk og velmenende råd, en annen ting er hets, og i dette tilfellet en innrapportering til barnevernet. Det er mye som skiller disse fra hverandre.

Selv om jeg – og flere mødre der ute har valgt en plass i rampelyset, betyr det ikke at vi skal måtte finne oss i å være skyteskiven til andre mødre der ute, som mener at det er de som vet best. Og noen ganger trenger de ikke en gang å være mødre for å vite best. Det virker liksom som at bare fordi vi er offentlige, så kan vi behandles på en bestemt type måte – siden vi tross alt har valgt det selv. Ville dere i dette såkalte mammapolitiet, behandlet deres venninner på samme måte som dere behandler oss? Ville du, «voksen kvinne fra Ålesund» , meldt din venninne til barnevernet, om hun hadde fortalt deg at de droppet kjøtt fra kostholdet? Ville du, «sinna mamma 33» , kjeftet din venninne huden full, om hun valgte å dra på festival med jentegjengen, mens pappaen var hjemme med barnet?

Det er mye jeg skal kritiseres for. Enten er det fordi jeg spiser plantebasert, og fordi vi planlegger å gi vår sønn det samme som vi spiser. Eller så er det fordi jeg har vært på festival med venninnene mine. Jeg kritiseres for å tilbringe for lite tid med sønnen min, for å vise for lite av Falk, for å vise for mye av ham, for å drikke en øl, for å ha et for stort fokus på fest etter fødsel, for å ha et for lite fokus på fest og moro, for å ha blitt en mammablogger, for ikke å ha blitt en mammablogger, for å ikke bruke myggnetting på tur, for valg av tapet på barnerom, for å snakke positivt om fødsel, for å velge for «guttete» farger til mini, for å slippe far for mye til… Listen er lang. Milelang, faktisk! Jeg kan ikke vinne. For uansett hva jeg gjør, så er det noen som vil kritisere måten jeg gjør det på.

Nå tenker du kanskje at jeg bare kan la være å dele noe som helst som har med familieforøkelsen å gjøre. At jeg bare kan late som at Falk ikke er her, for å unngå surmuling og hat? Vel, nå har det seg sånn at jeg alltid har blogget om – og delt glimt fra livet mitt og hverdagen min. Bloggen er jobben min… Og nå har det seg sånn at jeg har fått et lite barn, som naturligvis blir en stor del av det. Det er umulig å dele hverdagen min med dere, uten å inkludere han i korte trekk. Det har jeg heller ikke lyst til. For skal jeg virkelig måtte late som at han ikke eksisterer? Det blir jo helt galt! Og når jeg da prøver å blogge som jeg alltid har gjort tidligere – med bilder av jentegjeng på middag, eller på festival med en øl i hånden, så er jo det galt det også. For nåde deg om du tar deg en øl mens du ammer. Og nåde deg om du faktisk er borte fra barnet ditt i noen timer, og overlater det til far. For en forferdelig mamma du er!

I går hadde Dennis bursdag, og fokuset var at han skulle ha livets beste dag. Jeg prøvde å glemme alt om brevet fra barnevernet, og late som at mammapolitiet hadde tatt sommerferie. Vi startet med frokost på sengen, før jeg kjørte bursdagsbarnet til en kompis, og klokken fire overrasket jeg ham med en 90 minutters lang massasje på Daikai. Det er nemlig ikke mye massasje å oppdrive her i heimen, haha, så jeg syntes han fortjente en skikkelig avslappende stund, hvor kroppen fikk god behandling.

På kvelden ble det date night på Ling Ling med utsikt over Oslofjorden. Og vet dere hva som er så forbaska idiotisk? At jeg var nervøs for å dele en liten story av at mor og far var på middag, i fare for å få kjeft av mammapolitiet. Jeg var til og med redd for at noen skulle se oss, der vi satt… Og tenke at «der er de dårlige foreldrene som er borte fra barnet sitt» … Er det ikke sprøtt? Jeg takler jo vanligvis mye motgang, og jeg vil si at jeg er ganske mentalt sterk… Men nå som nybakt mamma, kjenner jeg at jeg blir litt frynsete i kantene, og at jeg ikke er like tøff som ellers. Og selv om jeg hater å innrømme det, så må jeg si at det negative går inn på meg. Jeg later som at jeg ikke bryr meg, men jeg gjør jo faktisk det!

Kommentarene er én ting, men brevet fra barnevernet fikk begeret til å renne over. Dette er bare for mye! Likevel nekter jeg å tvile på at jeg er en bra mamma, for det er jeg! Jeg er den beste mammaen for Falk, og jeg gjør alt for at den lille, vidunderlige gutten min skal ha det bra. Ingen, og da mener jeg ingen, skal få meg til å tro noe annet!

Ønsker dere en fin dag ♥