Helsedirektoratet om vegetarisk og vegansk kosthold:

«En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere. Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.»

Med dette friskt i minne, er det jo litt fascinerende at jeg kan få så kraftig kritikk fordi jeg ikke ønsker å gi kjøtt til barnet mitt…

Kritikken lot ikke vente på seg, da det ble skrevet en sak om Dennis og meg, og vårt kosthold i Dagbladet for noen dager siden. Kritikken haglet, for å si det mildt. Både i kommentarfeltet på Dagbladets Facebookside, men også mailen min fikk kjørt seg. Der tikket det flere mailer inn hvor bl.a avsender mente jeg burde blitt fratatt retten til å få barn, og på Facebook var det flere som stilte seg bak denne påstanden…

«Nærmeste du kommer Omsorgssvikt. Melder dere til Barnevernet»

«Tragisk at noe folk er så hjernevasket vill nesten si at det grenser til barnemishandling»

«Idioter. Et barn kan ikke leve på grønt, har det klikka totalt for dere?»

Dette var bare 3 av totalt 2.300 kommentarer. I hovedsak var det usakligheter, og idioti som et resultat av total ignoranse og null kunnskap. Og det er litt interessant, det der… At folk kan uttale seg så sterkt og så negativt omkring et plantebasert kosthold, uten å ha en fjerneste idé om hva de prater om. Det kan virke som at det er få ting som provoserer folk så mye, som når noen sier at de ikke spiser kjøtt. Jeg lurer på hvorfor dette kan skape så sterke reaksjoner.

Mat er kultur, og kjøtt har vært en del av matkulturen vår helt fra begynnelsen. Blir det så sterke reaksjoner fordi det er knyttet så mye følelser til nettopp kjøtt? At det stikker så dypt, og at det føles nærmest som et overgrep når noen pirker borti tradisjoner, arv og minner om bestemors lite bærekraftige kjøttkaker? For hvordan kan bestemor ta feil, liksom? Du kødder ikke med bestemor. Men så har det seg sånn at uansett hvor fantastisk bestemors kjøttkaker faktisk er, så sier FN at kjøttproduksjonen er et av de 2-3 største miljøproblemene. I tillegg ser vi i en WHO-rapport, at bearbeidet kjøtt havner i samme kategori som tobakk og asbest. 50 gram daglig, øker risikoen for tarmkreft med 18 prosent – den vanligste krefttypen vi har.

Synes dere fortsatt at det er rart at jeg ikke ønsker å gi kjøtt til barnet mitt?

Nå skal jeg gi dere en god forklaring på hvorfor kjøtt ikke vil stå på menyen her i heimen. Dette har jeg skrevet om både en og to ganger tidligere, så beklager enda en gjentagelse. Har dere lest det før, får dere bare scrolle forbi. Eller faktisk lese det enda en gang, og kanskje bli enda mer inspirert til å kutte kjøtt fra kosten.

Husdyrproduksjon er lite bærekraftig, både når det gjelder klima og matvaresikkerhet. Å produsere kjøtt krever flere ganger mer vann, landbruksareal og energi enn å produsere tilsvarende mengde korn eller belgvekster. Vi bruker store landområder på produksjon av dyrefôr i stedet for å produsere vegetabilsk mat som kan gå rett på vårt eget matbord. Dette er lite effektivt og en krymping av matressursene våre.

Hvorfor har vi aldri lært – på skolen f.eks. – at klimagassutslippene fra produksjonen av animalske produkter som kjøtt og melk, står for om lag 18 prosent av verdens totale klimagassutslipp!? Og disse 18 prosentene er mer enn utslippene fra hele transportsektoren til sammen. Husdyrproduksjonen er i tillegg en av de største sektorene når det gjelder problemer som jordødeleggelse, klimaendringer, vann- og luftforurensing og tap av biodiversitet. Matvareproduksjon er rett og slett en gigantisk miljøbyrde!

Kjøttindustrien er grusom, den forurenser som sagt mer enn hele transportsektoren til sammen, og uansett hvor mye man vrir og vender på det, er kjøttindustrien noe av det som skader miljøet aller mest. Det finnes ingen unnskyldning for å spise kjøtt – vi trenger ikke kjøtt for å overleve, vi er heller ikke skapt for å spise kjøtt verken med tanke på tannsettet eller tarm, og kjøtt er egentlig bare noe vi har trodd at vi trenger, basert på arv, tradisjoner og propaganda.

Og så må vi ikke glemme dyrevelferden oppi det hele. Jeg var vel ikke den eneste som så Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» , hvor vi fikk bevis på at dyrevelferden ikke er bedre i Norge. Her snakker vi dyremishandling på det groveste. Tortur av dyr, rett og slett! Og joda, det finnes unntak, og det finnes bønder som behandler dyrene sine bra før de sendes til slakt. Men det rettferdiggjør ikke at 70% av de litt over 200 svinegårdene Mattilsynet besøkte i 2018, viste store avvik, og at hele 40% så store avvik at det måtte iverksettes hastevedtak. Dette er forkastelig! INGEN dyr skal bli behandlet på denne måten!

Dere vet kanskje ikke at griser er svært sensitive dyr som er klar over sin egen eksistens? Eller at flere studier viser at griser er smartere enn hunder og katter, og at deres kognitive evner kan sammenliknes med et treårig menneskebarn? Hvorfor behandler vi hunder og griser så forskjellig? Når grisen faktisk er smartere enn vår firbente bestevenn? De fleste mennesker liker ikke å se at dyr lider eller dør. Likevel gir folk på daglig basis penger til industrier som påfører dyr lidelse og død. Merkelige greier, ikke sant?

Det glansbildet næringen presenterer oss for i svært mange tilfeller, er reinspikka løgn. Og jeg kommer aldri til å lære barnet mitt at ku og kalv står sammen, og at Dagros står ute på beite hele livet. Ei heller at Gildes griser får være ute store deler av livet, og at de har god plass til å leke, rote og romstere. Når disse grisene ender opp i en plastpakke med svineribbe til 39 kroner, får man ikke mye dyrevelferd med på kjøpet. Dette kan man ikke si seg uenig i. Jeg kommer heller aldri til å lære ham til å tro at kumelk er noe han trenger for å bli stor og sterk, selv om Tine mener det stikk motsatte. For denne melken, dere… Denne melken…

For meg finnes det ikke noe mer unødvendig og merkelig enn å drikke kumelk. Vi har vokst opp i et samfunn hvor vi har blitt fortalt siden vi kunne snakke, at melk er noe vi må ha for å vokse, og for å bli store og sterke. Vi har blitt fortalt hver eneste dag – både på skolen og via reklame på TV, at melk er noe vi må drikke for å få i oss kalsium, og noe vi må drikke for å ta vare på skjelettet. Melk… Kumelk. Melken som er beregnet for en kalv som skal vokse opp til å bli en ku på 400 kg.

Vi drikker selvsagt ikke hestemelk – det er jo bare rart og ekkelt. Ei heller grisemelk, hundemelk, kattemelk eller rottemelk. Vi drikker for guds skyld ikke melken som kommer fra andre dyr, men kumelk – dét drikker vi. Er det ikke rart? Her ønsker jeg å tilføye at 100g spinat inneholder 4 ganger så mye kalsium som et glass melk.

Det ville vært mer naturlig å fortsatt drikke våre mødres morsmelk, men det er jo bare ekkelt. Ikke fysisk mulig heller, for en mor slutter å produsere melk når barnet er gammel nok, rett og slett fordi barnet ikke lenger trenger denne næringen. Det samme gjør kuen. Den slutter også å produsere melk når kalven er stor nok, men vi kjører på med kunstig inseminering for å holde gang i en stadig melkeproduksjon. Kuen blir faktisk gjort drektig én gang i året for å holde melkeproduksjonen oppe, og vanlig prosedyre er at kalven blir fjernet fra moren så snart den har fått i seg litt råmelk, for deretter å settes i en adskilt boks. Dette er en enorm belastning på både ku og kalv! Men det driter jo vi i, for vi skal jo ha melken vår, og slurper den i oss mens vi tenker at det er det mest naturlige og viktige i hele verden. Det er rett og slett helt sprøtt!

Forskning tyder på at det også er mange helsemessige fordeler med et godt sammensatt plantebasert kosthold. Folk som spiser plantebasert har sammenlignet med dem som ikke gjør det, gjennomsnittlig lavere kolesterol og blodtrykk, og har mindre risiko for hjerte- og karsykdommer, fedme, diabetes type 2 og flere krefttyper. Men hvorfor kommer ikke helsefaren med et kosthold som inneholder store mengder dyreprotein bedre frem?

Å velge et plantebasert kosthold er det beste for både jordkloden, dyrene og helsen. Det finnes et hav av veganske alternativer, og det har aldri vært enklere å være kjøtt- og melkefri enn i 2019. Heldigvis ser vi en tydelig endring her i Norge – flere og flere tilegner seg kunnskap, og ønsker å trappe ned på kjøttkonsumet. I hvert fall i kjølvannet av Brennpunkt-dokumentaren! Dette er helt fantastisk, og nå er det faktisk ikke en eneste dagligvarebutikk som ikke tilbyr veganske produkter. Dette er et stort steg i riktig retning, og noe vi kan rope høyt hurra for. Jeg har i hvert fall ingen problemer med å finne masse godt i butikkene nær meg, og nå har til og med kompisen i sjappa på hjørnet, begynt å ta inn plantemelk. Det er så flott!

Men så har vi den evige protein-diskusjonen… Veldig mange tror nemlig feilaktig at proteiner kun finnes i animalske produkter som kjøtt, egg og meierivarer.

«Men Kristin, hva med proteiner og Vitamin B12?» 

Jeg har mistet tellingen over hvor mange ganger jeg har måtte svare på disse spørsmålene. Jeg pleier som regel å trekke inn et par eksempler fra det fantastiske dyreriket, og da er det dyr som elefant, neshorn og gorilla jeg liker å fokusere på. Det er jo ingen hemmelighet at dette er sterke dyr. Muskuløse, kraftige og de sterkeste planteeterne i verden. Hvor tror dere disse dyrene får proteinene fra? Planter! That’s right! Jeg tror nok ikke at noen av disse dyrene lider av proteinmangel.

Proteiner finnes naturlig i de aller fleste matvarer, med varierende innhold og sammensetning. Her i huset får vi i oss det vi trenger gjennom bulgur, ris, quinoa, bønner, kikerter, linser, fullkornspasta og havregryn, bare for å nevne noe! Så proteinene er det ingen grunn til å bekymre seg over! Vi får generelt i oss alle næringsstoffene vi trenger, og det eneste vi ikke får i oss gjennom et plantebasert kosthold som er B12, får vi i oss gjennom kosttilskudd.

Det finnes forøvrig mange vrangforestillinger om vegetarisme og ernæring – og enda fler om vegan helse. Mange tror at Vitamin B12 er noe som kommer fra dyreproteiner, men dette er et vitamin som produseres av bakterier i jorden. I sine naturlige omgivelser får alle dyr i seg nok B12 via kostholdet, i form av jord og naturlige partikler som de får i seg bittesmå mengder av sammen med maten. Og derfor får vi i oss B12 ved å spise kjøtt, fordi dyret har fått i seg B12 via sitt eget kosthold.

Det er altså mange som er veldig skeptiske til et plantebasert kosthold, og som ikke kan skjønne hvordan de som velger planter over dyr, får i seg det de trenger av viktige næringsstoffer. Men da må jeg bare spørre deg som spiser kjøtt, fugl og egg, og som drikker kumelk… Vet du egentlig om du får i deg det du trenger av disse viktige næringsstoffene? Vet du egentlig hvor mye proteiner du får i deg hver dag? Og hva med fiber og fett, vitaminer og mineraler? Tar du bare høyde for at du får i deg det du trenger, bare fordi du spiser animalske produkter?

Jeg vedder en hundrings på at det er mange som ikke har snøring, og som ikke kan svare på dette. Og det er nok mange, som bla. Ronny 33 (som tikket inn i mailboksen min her forleden, og som mener jeg burde bli fratatt retten til å få barn), som burde være mer skeptiske til eget kosthold, enn oss som spiser plantebasert, som faktisk vet hva vi får i kroppen, hvor maten kommer fra, og hva den gjør med oss.

For til dere «haters» som mener jeg driver med barnemishandling på det groveste… Hva med dere? Lar dere barna deres spise bearbeidet kjøtt på McDonalds flere ganger i uken? Hva med pølser og skinkepålegg? Og ikke minst, sukker? Fôrer dere babyene deres med mat på glass og smootihes med skrukork, hvor flere av dem inneholder intet mindre enn over seks sukkerbiter per pose i form av fruktsukker? Jeg tror nok at mange dropper grønnsakene da barna ikke liker det, og som tror de får i seg det de trenger av viktige næringsstoffer gjennom kjøtt, melk og egg. Så hva med dere? Vil dere karakterisere dette som barnemishandling også? Eller er det bare meg som driver med den slags, fordi jeg kommer til å droppe kjøttet og kumelken på menyen her hjemme?

På daglig basis blir vi anbefalt et hav av kjøtt- og meieriprodukter gjennom TV-reklamer og bannere, og på sider som f.eks. Matprat.no – en side som skal inspirere nordmenn til å lage spennende og sunne middagsretter, er det jo Opplysningskontoret for egg og kjøtt som står bak. Dette ser jo så trygt og offentlig ut, men er det egentlig så trygt?

Hvis man søker på for eksempel «grønnsakssuppe», får man oppskrifter på «varm gazpacho med strimlet svinekjøtt» og «Koteletten, saftig og allsidig». Dette har Fremtiden i våre hender kritisert Matprat for i flere år. Nå har de endelig lyttet og faktisk tatt med en kjøttfri grønnsakssuppe også. Men det endrer ikke helhetsbildet: Matprat er en del av det kjøttindustrielle komplekset i Norge, og formålet er å sikre avsetning for kjøttprodusentenes varer.

Vi må åpne øyene våre og bli mer bevisste på hva vi putter i munnen, og hvordan vårt konsum påvirker miljøet. Vi må bli mer bevisste på hvilke produkter som faktisk er bra for helsen, og hvordan vi som forbrukere kan påvirke både miljø og helse i positiv retning. Let’s face it… Det hjelper fint lite å bytte til EL-bil, droppe flyreisen til syden i sommer, eller å skru av lysene i de rommene du forlater, hvis du fortsetter å spise kjøtt til hvert måltid. Noe må gjøres, og det må gjøres NÅ!

Ja, vi kommer til å kjøre en kjøttfri meny her hjemme når Falk vokser til, og kommer til å følge Helsedirektoratets anbefalinger, som sier at det er uproblematisk å leve på et plantebasert kosthold, uansett alder. Et slikt kosthold er sunt og gir tilfredsstillende inntak av alle viktige næringsstoffer, men selvfølgelig forutsetter dette at man følger de faglige anbefalingene på feltet. Man bør skaffe seg grunnleggende kunnskap om vegansk ernæring og være bevisst i matveien, noe vi har vært i flere år. Vi vet hva vi trenger, og sørger for å få i oss nettopp dét! Og skal jeg bare legge til en liten fun fact?

Det var jo så mange som var bekymret for babyen i magen da jeg gikk gravid. Flere mente at mitt kosthold var skadelig for fosteret, men da kan jeg fortelle at alle blodprøvene mine var on fleek gjennom hele svangerskapet. Jeg manglet ingenting, og hadde så mye jern og andre godsaker i kroppen, at legen kalte meg for jernkvinnen hver gang jeg entret kontoret, haha. Og lille Falk? Vel, han var så sunn og sterk da han kom ut, og scoret høyest på alle tester som ble tatt. Han fikk full pott på alt, og var nesten på grensen til uvanlig sterk, så at kostholdet vårt var skadelig for den lille i magen, sa du?

Folk får si hva de vil, og sende inn så mange bekymringsmeldinger til Barnevernet, at innboksen eksploderer. Vi vet nemlig så innamri godt hva som er best for vårt barn, og hva som er best for oss. Så kan Ronny og de andre godklumpene i Dagbladets kommentarfelt, ta seg en vegansk hvetebolle, og lese seg litt opp før de spytter ut usakligheter på Facebook.

Les gjerne mer i dagens VG-sak her!

Kilder: Fremtiden i våre hender // Forskning.no // NOAH // NRK // Vegansamfunnet.no // Hepla.no // WHO // vegveg.no // Folkeopplysningen // Helsekontrollen

At tiden flyr er det ingen tvil om, og at det allerede er to år siden jeg endret livsstil, er nesten helt uvirkelig. To år… Det er ganske lenge!

For to år siden gikk det altså et lys opp for meg, og jeg tok en avgjørelse som har vist seg å være den beste avgjørelsen jeg noen sinne kunne tatt. Jeg har tatt et valg som gjør en enormt stor forskjell for miljøet vårt, og ikke minst for dyrene. At helsen er bedre, er også et faktum, og det finnes faktisk ikke en eneste negativ ting ved det å være veganer.  Tenk at jeg alene har spart kloden vår for så mye som 3.164.564 liter vann. Er ikke det helt utrolig? Og ikke minst, FANTASTISK? Over 3 millioner liter vann? Det høres helt ubegripelig ut, men det er jo faktisk ikke det når vi vet at det går med hele 20.000 liter vann bare på å produsere én kilo biff. I tillegg har jeg spart hele 760 dyreliv, i følge thevegancalculator, og det gjør meg rett og slett varm i hjertet. Det vil altså si at vår husholdning har spart hele 6.329.128 liter vann og 1520 dyreliv ♥ Inspirerende? I aller høyeste grad!

FN sier at kjøttproduksjonen er et av de 2-3 største miljøproblemene, så hvorfor blir det da knapt nevnt som ett av tiltakene på vei mot en mer miljøvennlig verden?

Husdyrproduksjon er lite bærekraftig, både når det gjelder klima og matvaresikkerhet. Å produsere kjøtt krever flere ganger mer vann, landbruksareal og energi enn å produsere tilsvarende mengde korn eller belgvekster. Vi bruker store landområder på produksjon av dyrefôr i stedet for å produsere vegetabilsk mat som kan gå rett på vårt eget matbord. Dette er lite effektivt og en krymping av matressursene våre.

Hvorfor har vi aldri lært – på skolen f.eks. – at klimagassutslippene fra produksjonen av animalske produkter som kjøtt og melk står for om lag 18 prosent av verdens totale klimagassutslipp!? Nå gjentar jeg meg selv til det kjedsommelige, men dette er så viktig! Og disse 18 prosentene er mer enn utslippene fra hele transportsektoren til sammen. Husdyrproduksjonen er i tillegg en av de største sektorene når det gjelder problemer som jordødeleggelse, klimaendringer, vann- og luftforurensing og tap av biodiversitet.

Kjøttindustrien er grusom, den forurenser som sagt mer enn hele transportsektoren til sammen, og uansett hvor mye man vrir og vender på det, er kjøttindustrien det som skader miljøet aller mest. Det finnes ingen unnskyldning for å spise kjøtt – vi trenger ikke kjøtt for å overleve, vi er heller ikke skapt for å spise kjøtt verken med tanke på tannsettet eller tarm, og kjøtt er egentlig bare noe vi har trodd at vi trenger, basert på arv, tradisjoner og propaganda.

Kunnskap, kunnskap, kunnskap – det er alt som trengs for å enkelt kunne ta et valg. Og for min del var dette ufattelig enkelt. Jeg ble veganer på dagen, men det hadde ikke vært mulig om jeg ikke hadde tatt et realt dypdykk, og tilegnet meg tilstrekkelig med kunnskap. Kan du – og vet du det jeg vet, er det ikke lenger fysisk mulig. Jeg trodde (som jeg har nevnt ved flere anledninger) ikke at jeg noen gang skulle klare å gi opp bacon eller ost. Ikke melk i kaffen heller, for den saks skyld. Men nå? Nå kan jeg ikke se for meg at jeg noen gang kommer til å spise bacon igjen. Ei heller drikke et glass med iskald Tine-melk.

For meg finnes det ikke noe mer unødvendig og merkelig enn å drikke kumelk. Vi har vokst opp i et samfunn hvor vi har blitt fortalt siden vi kunne snakke, at melk er noe vi må ha for å vokse, og for å bli stor og sterk. Vi har blitt fortalt hver eneste dag – både på skolen og via reklame på TV, at melk er noe vi må drikke for å få i oss kalsium, og noe vi må drikke for å ta vare på skjelettet. Melk… Kumelk. Melken som er beregnet for en kalv som skal vokse opp til å bli en ku på 400 kg.

Vi drikker selvsagt ikke hestemelk – det er jo bare rart og ekkelt. Ei heller grisemelk, hundemelk, kattemelk eller rottemelk. Vi drikker for guds skyld ikke melken som kommer fra andre dyr, men kumelk – dét drikker vi. Er det ikke rart?

Det ville vært mer naturlig å fortsatt drikke våre mødres morsmelk, men det er jo bare ekkelt. Ikke fysisk mulig heller, for en mor slutter å produsere melk når barnet er gammel nok, rett og slett fordi barnet ikke lenger trenger denne næringen. Det samme gjør kuen. Den slutter også å produsere melk når kalven er stor nok, men vi kjører på med kunstig inseminering for å holde gang i en stadig melkeproduksjon. Kuen blir faktisk gjort drektig en gang i året for å holde melkeproduksjonen oppe, og vanlig prosedyre er at kalven blir fjernet fra moren så snart den har fått i seg litt råmelk, for deretter å settes i en adskilt boks. Dette er en enorm belastning på både ku og kalv! Men det driter jo vi i, for vi skal jo ha melken vår, og slurper den i oss mens vi tenker at det er det mest naturlige og viktige i hele verden. Det er rett og slett helt sprøtt!

Forskning tyder på at det også er mange helsemessige fordeler med et godt sammensatt plantebasert kosthold. Veganere har sammenlignet med ikke-veganere gjennomsnittlig lavere kolesterol og blodtrykk, og har mindre risiko for hjerte- og karsykdommer, fedme, diabetes type 2 og flere krefttyper. Men hvorfor kommer ikke helsefaren med et kosthold som inneholder store mengder dyreprotein bedre frem?

La oss ta for oss osteoporose… Jeg har sagt det før, men sier det igjen; Hvordan kan det da ha seg at vi i Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder beinskjørhet, selv om vi er blant de nasjonene i verden som inntar mest melk? Melken som skal være så bra for skjelettet, og som skal gjøre oss store og sterke?

Melken skal jo redusere risikoen for beinskjørhet? Og med vårt melkeinntak her i Norge burde vi knapt ha beinskjørhet i det hele tatt? Rundt 60 % av verdens befolkning er laktoseintolerante. Det må jo være en grunn til at vi reagerer på melken, eller? Hvis melk skal være så innmari bra og sunt, så ville vel ikke såpass mange reagert på den? Frem til nå har det altså – med god hjelp fra meieribransjen – vært vanlig å anbefale inntak av melk og andre meieriprodukter for å forebygge benskjørhet, men det er vel her problemet ligger; «med god hjelp fra meieribransjen» …

Å være veganer er det beste for både jordkloden, dyrene og helsen. Det finnes et hav av veganske alternativer, og det har aldri vært enklere å være kjøtt- og melkefri enn i 2018. Heldigvis ser vi en tydelig endring her i Norge – flere og flere tilegner seg kunnskap, og ønsker å trappe ned på kjøttkonsumet. Dette er helt fantastisk, og nå er det faktisk ikke en eneste dagligvarebutikk som ikke tilbyr veganske produkter. Dette er et stort steg i riktig retning, og noe vi kan rope høyt hurra for. Jeg har i hvert fall ingen problemer med å finne masse godt i butikkene nær meg, og nå har til og med kompisen i sjappa på hjørnet, begynt å ta inn plantemelk. Det er så flott!

«Men Kristin, hvordan får du i deg proteiner?» 

Jeg har mistet tellingen over hvor mange ganger jeg har måtte svare på dette spørsmålet, men til gjengjeld er dette et spørsmål jeg elsker å svare på. Jeg pleier som regel å trekke inn et par eksempler fra det fantastiske dyreriket, og da er det dyr som elefant, neshorn og gorilla jeg liker å fokusere på. Det er jo ingen hemmelighet at dette er sterke dyr. Muskuløse, kraftige og de sterkeste planteeterne i verden. Hvor tror dere disse dyrene får proteinene fra? Planter! That’s right! Jeg tror nok ikke at noen av disse dyrene lider av proteinmangel.

Vi veganere får i oss rikelig med proteiner, men veldig mange tror feilaktig at proteiner kun finnes i animalske produkter som kjøtt, egg og meierivarer. Proteiner finnes naturlig i de aller fleste matvarer, med varierende innhold og sammensetning. Vi får i oss det vi trenger gjennom bulgur, ris, quinoa, bønner, kikerter, linser, fullkornspasta og havregryn, bare for å nevne noe! Så proteinene er det ingen grunn til å bekymre seg over!

Jeg vet at det kan oppleves som svært vanskelig å snu på dagen, men om du i hvert fall trapper ned på kjøttinntaket, bidrar du til en bittelitt bedre verden. Det er jo så mye godt der ute av veganske alternativer, og jeg håper jeg kan inspirere flere til å bevege seg i den veganske retningen ♥ En av mine nærmeste venninner her i Oslo har nå blitt veganer, og det gjør meg så vanvittig glad. I tillegg er det få kjøtt- og kylling-etere igjen, så at vi er flere som gjør en real innsats for å ta bedre vare på både dyr og miljø, er det ingen tvil om ♥

Det er flere som etterlyser en video hvor jeg snakker om dette, og den skal jeg prøve å få spilt inn i løpet av uken. Dette er jo et tema jeg virkelig brenner for, og noe jeg kunne snakket om i en evighet. Still gjerne spørsmål her i kommentarfeltet, om det er noe dere ønsker svar på… Så tar jeg både spørsmål og svar med i videoen.

Nå skal jeg gå i gang med middagen, så da vil jeg bare ønske dere alle en nydelig mandag. Håper den behandler dere bra ♥ Hva står på menyen hos dere i dag?

Kilder: Fremtiden i våre hender // Forskning.no // NOAH // NRK // Vegansamfunnet.no // Fysioterapeuten.blogg.no