BALDERSHEIM

Hei fra Stavanger ♥

Vi var litt spontane forrige uke, og valgte å kjøre til Stavanger for andre gang denne sommeren. Vi hadde vel egentlig ikke tenkt å dra tilbake allerede, men i anledning Dennis’ bursdag, var det stas for ham å komme «hjem» til kompiser og familie. Selve dagen feiret vi først med familien, før Dennis og jeg sjekket inn på hotell. En natt med barnevakt gjorde innmari godt, og vi koste oss glugg ute på bursdagsdate før vi tuslet tilbake til hotellet. Vi sovnet med det samme vi kom tilbake, og våknet klokken ti, så at det var noen som hadde hatt litt manko på søvn, var det ingen tvil om!

Nå nyter vi late dager med fine folk før vi kjører hjem igjen, og siden jeg nå har noen gode minutter til overs, tenkte jeg at det var på tide å oppdatere bloggen. Jeg er nemlig langt ifra ferdig med oppdateringer fra sommerferien vår i juni, og bildearkivet er stappet med blinkskudd fra fantastiske dager på Vestlandet. I dag skal jeg ta dere med på en skikkelig mimretur, da vi svipper innom Baldersheim i dagens post. Det blir en del gjentagelser her, så om dere er lei av at jeg skal dra opp mine sommerminner fra barndommen enda en gang, er kanskje ikke dette posten for deg, hehe. Jeg har det jo med å gjenta meg selv til det kjedsommelige, men steder, hendelser og minner som virkelig betyr noe, fortjener recap.

Baldersheim er en liten bygd innerst i Bjørnefjorden – et sted med en enorm sjarme og sjel, hvor jeg tilbrakte hver eneste sommer da jeg vokste opp. Jeg husker somrene i barndommen som noe helt unikt – at vi aldri dro på ferie til syden, plaget meg aldri. Litt ut på det sene 90-tall var det flere og flere som kom tilbake på skolen med sydenminner i kofferten og rastafletter i håret, men det var aldri noe jeg lengtet etter. Jeg hadde mitt ferieparadis i Baldersheim, og jeg kunne ikke drømt om å feriere et annet sted.

Åh, bare tenk om vi hadde hatt denne hytten fremdeles? Jeg vet jo at det ikke kommer noe godt ut av å tenke sånn… Hytten ble solgt for flere år siden, og det var fint at stedet vårt fikk nye eiere. Selv om jeg i dag tenker at jeg så gjerne skulle tatt over dette paradiset, vet jeg at hytten aldri hadde fått den ivaretagelsen og kjærligheten den fortjener. Det nytter liksom ikke å bo på Østlandet, og ha hytte på Vestlandet. 9 timer i bil til hytten er for mye. Heldigvis har vi minnene som vil være med oss for alltid, og det å være tilbake på stranden hvor vi tilbrakte så uendelig mange timer, men denne gangen med Dennis og Falk, var rett og slett rørende. Det var så fint å være her sammen med min lille familie, selv om det ble et kort opphold før vi kjørte videre… Vi dro nemlig innom Baldersheim på vei til Bergen fra Rosendal, og det ble et perfekt stopp for store og små!

Jeg husker hvor mye jeg gledet meg til å ankomme dette paradiset i barndommen, og bilturen på halvannen time, føltes alltid som fire dager. Jeg kunne ikke komme fort nok frem, og begeistringen over å svinge inn mellom trærene som ledet inn til hytten, var enorm. Ekstra stas var det om noen i familien allerede var på plass, for da tutet vi da vi kjørte oppover den siste bakken til hytten (bildet under her er tatt fra bilen i akkurat denne bakken), for å gi en liten lyd om at vi var noen sekunder unna. Vi kunne nemlig få øye på hytten fra landeveien, og da stod resten av flokken og vinket til oss, før de løp mot bilen for å ønske oss velkommen med en god klem. FOR en glede.. Det var på dette tidspunktet man visste for alvor at sommerferien var i gang.

Hytten vår var liten.. En bitteliten hytte som min kjære morfar hadde bygget selv, med utedass og manglende varmtvann. På tross av størrelse og begrensede fasiliteter, var alle like lykkelige over å være på plass, og vi kunne fint få plass til 12 av familiens medlemmer på de få kvadratmeterne. Der det er hjerterom, er det husrom – er det ikke det man sier? Dette ordtaket fikk virkelig en betydning på hytten, og selvom plassen var knapp, fikk vi på et mirakuløst vis plass til hele bunchen i sofaen eller rundt spisebordet.

Kveldene gikk med til kortspill og kos, mens min onkel spilte gitar. Utendørs, selvfølgelig. Akkompagnert av den fineste utsikten over Bjørnefjorden. Det er få ting som slår kvelder som dette! Vi satt alle og sang mens kortene ble lagt på bordet, før det var tid for å krype til køys i de små køyesengene. Jeg har aldri sovet så godt som jeg gjorde på hytten.. Det var liksom noe så magisk og søvndyssende over de lyse kveldene, sauene som breket på bondemarken like ved, duften av landet, den deilige sommerbrisen som fikk blondegardinene til å blafre forsiktig, og fuglene som kvitret. Dette var balsam for sjelen!

Vi var alltid oppe tidlig for å få så mye som mulig ut av dagen, og før vi tok fatt på frokosten, fikk alle de voksne hver sin kopp kaffe servert på sengen av min onkel som var oppe før fuglene feis. Klirrelyden av kaffekoppen til den fine mammaen min, som lå i sengen under min køye, var den beste måten å våkne på, før vi tok fatt på frokosten som bestod av ristede skiver, kokt egg, sommermusikk på radioen, solskinn, masse godt pålegg, og nystekt ørret. Min onkel var nemlig glad i å fiske, og han stod mer enn gjerne opp i fem-draget for å fiske fersk ørret til oss. Dette husker jeg som et av sommerens mange høydepunkter.

Etter frokost hoppet vi i badetøyet mens mormor smurte nistepakke til hele gjengen, før vi tuslet nedover til stranden som dere ser under her. Her ble vi værende i flere timer, hvor vi hygget med deilig lunsj, bading, leking og kos i solen. På denne tiden var jeg mer under vann enn over, så jeg skjønner ikke hvor pingle-Kristin kommer fra, som ikke tør å bade i norsk sjø, haha. Varme sommerkvelder med grilling og utendørs lek som vippevipp, slåball, sisten, og boksen går gjorde somrene komplett, og syden var bare noe merkelige greier jeg aldri cravet. Jeg var en lykkelig unge! Jeg hadde det jeg trengte rundt meg, og jeg kunne ikke bedt om noe bedre.

      

Det er ikke store plassen dette her, men et nydelig sted å svinge innom om været tillater det. Skinner solen og været er varmt, er det helt fantastisk å slå seg ned på stranden her, spise en deilig lunsj og kanskje ta seg et lite bad, før man ruller videre…

Nå blir det sen frokost her i huset, så da vil jeg bare ønske dere alle en nydelig dag. Sees igjen om ikke så altfor lenge ♥

ROSENDAL

Endelig… En etterlengtet bloggpost om vakre Rosendal… Stedet jeg er så innmari glad i!

Barndomsminner, sommerminner. Rosendal. Da jeg var liten tilbrakte vi – som dere vet, hver eneste sommerferie på hytten vår i Baldersheim, og sommerens store høydepunkt var utflukten til Rosendal. Jeg har så mange fine minner herfra, og derfor føles det alltid så godt å komme tilbake. Jeg kjenner det langt inn i hjertekroken – denne lille bygden betyr så mye for meg.

Dennis og jeg har vært her flere ganger, og til min store glede har den fine mannen min falt pladask for plassen. Det kan jo tenkes at han legger litt ekstra i det for å glede meg, men jeg tror på ham når han sier at han elsker å tilbringe tid her. Denne gangen hadde vi den beste turen noen sinne… Kanskje ikke så rart med tanke på at dette var vår første tur som foreldre? Det var noe helt spesielt over det å ta med eget barn til stedet man liker så godt, og det virket som han koste seg glugg sammen med oss. Værgudene var også i svært godt humør denne gangen, og vi kunne ikke vært heldigere. Nydelig vær, rundt 27 varmegrader hver dag, godt selskap, vakre omgivelser, og familie? Åh. Jeg lengter tilbake!

Rosendal står kanskje på noen av deres reiseplan denne sommeren, så derfor tenkte jeg å dele noen tips til hva man kan gjøre her. Her er det nemlig noe for alle aldersgrupper og interesser, og stedet er spesielt egnet for turinteresserte. Det er så mange muligheter, og for de av dere som er glad i å gå toppturer, er det Melderskin som gjelder. Rosendal er også et strålende utgangspunkt for dem som vil besøke Folgefonna. For skientusiaster er det jo ikke dårlig å kjenne snøen under beina midt på sommeren! Myrdalsvatnet og Skjethaug er to flotte turmål, og uansett hvor man går, får man en nydelig utsikt i belønning. Bondhusvatnet er også hinsides vakkert, og turen hit er tilrettelagt for både rullestol og barnevogn. Vi hadde store planer om å få det til på denne turen, men da det var så varmt, prioriterte vi heller Steinparken, Baroniet og Folgefonnsenteret.

Rosendal byr også på mye spennende historie, og både Baroniet, Steinparken og Folgefonnsenteret har alle mye de kan fortelle. Vi var selvsagt innom alle tre da vi var her, og det var så kjekt å få litt påfyll av både historie og kunnskap om alt fra bergarter til dinosaurer. I Steinparken har de nemlig et eget dinosaurhus, som egner seg ypperlig for de minste!

Alt i alt er Rosendal et magisk reisemål i Norge… Fjord, fosser, fjell og fonn… Hva mer kan en ønske seg?

Denne gangen booket vi oss inn på Rosendal Turisthotell – et hotell med sjarme og sjel, og noen vidunderlige mennesker i staben. Her føler vi oss alltid hjemme, og det er ingenting som slår å sovne i en myk og god seng, til lyden av sauer som breker. Gjerne etter en utendørs middag og en iskald øl på Martha Meidell Restaurant, akkompagnert av solen som forsvinner ned i fjorden. Åh ♥

Er det noen av dere som har vært her i Rosendal? Og kanskje noen av dere har like mange fine minner herfra som meg?

Klem i fleng♥

 

GAMLE STAVANGER

Jeg har fortsatt masse snacks fra ferien vår som skal deles med dere, og i dag er det en nærmere titt på Gamle Stavanger som gjelder ♥ Den sjarmerende gamlebyen som ligger på vestsiden av Vågen… Gamle Stavanger består av 173 små, hvitmalte trehus, som ble oppført på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet.

Dette området er ubeskrivelig sjarmerende, og de som bor der ser ut til å ta skikkelig godt vare på de vakre husene sine… Og det må stemme ganske bra, med tanke på at Stavanger har mottatt flere priser for bevaringen av Gamle Stavanger. Flere av husene har tilhørende nydelige små hager, og flotte blomster pryder både inngangspartier og vinduer – det er så sjarmerende at det nesten gjør litt vondt… Og selv om det sikkert ikke er like kult for de som bor der, at turister kommer og tar bilder av husene deres, er det altfor vanskelig å la være… Men altså… Hvordan kan man ikke ta bilder av det her, hah?

https://www.kristingjelsvik.no/wp-admin/upload.php

Å tusle rundt og titte, og ta bilder av bygninger litt på avstand må være innafor, men jeg har jo hørt at turister fra utlandet tror at dette er små hus som er et slags museum, og som både titt og ofte trykker nesene sine inntil vinduene for å titte inn. Dette har resultert i at flere som bor her har sett seg nødt til å henge opp skilt på vinduet, som ber folk om å respektere at det faktisk bor folk i husene som naturligvis setter pris på privatliv… Det er jo litt søtt ♥

Så… Når man er i Stavanger man faktisk tusle rundt i gamlebyen – det er et must… Men samtidig huske på at det bor folk her, og vise respekt ♥

For en deilig ferie vi hadde… Gleder meg til å vise dere mer av det lille eventyret vårt ♥

Ellers må jeg bare takke så uendelig mye for alle fantastiske tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg. Dere er helt RÅ, og jeg digger engasjementet dere. Takk!

SIDEN SIST OG STRÅLENDE STAVANGER

Okei… Nå er det så lenge siden jeg har oppdatert denne bloggen, at jeg hadde glemt passordet. Og fy søren så mange ganger jeg har – med stor iver – fortalt at jeg omsider er tilbake og gudene vet hva, og så går det tre sekunder, og vips, så har jeg glemt at denne bloggen eksisterer… Eller… Jeg glemmer den aldri. Den ligger nemlig der i bakhodet og jazzer opp den evig dårlige samvittigheten, men så har jeg vel i grunn bare slått meg til ro med at bloggen har måtte vike for familieliv.

Jeg visste at det å få barn ville bli svært tidskrevende, men ikke at det skulle være såpass travelt som det viser seg å være, haha. Makan… Jeg gjør jo ikke annet enn å vaske, plukke opp ting, vaske, plukke opp ting, løpe etter, krype etter, vaske, plukke opp ting, og vaske litt til… Livet! Et liv som overraskende nok har vist seg å krasje litt med det å blogge på fulltid. Man tenker gjerne at det skal bli noe tid mellom slaga, men nope. Ikke pokker. Og det er helt greit. For vet dere hva? Nå er barnehagestart like rundt svingen, og det betyr hyppigere blogging fra min side. Jeg gleder meg dønn ihjel! Jeg savner å skrive, og jeg savner dere… Heldigvis er jeg aktiv på Instagram, og kan kommunisere med dere der. Blogg er liksom litt mer tidkrevende, men snart… Oh so soon!

Det skal ikke stå på manglende innhold, i hvert fall… Spesielt med tanke på den magiske ferien vi akkurat har lagt bak oss. I en perfekt verden hadde jeg oppdatert dere underveis, men sånn ble det ikke. Nå, derimot, sitter jeg på en stappfull kamerarull som jeg klør i fingrene etter å dele, og jeg skal prøve så godt jeg bare kan å ta dere med på hele ferien – sted for sted – og gi dere følelsen av at vi faktisk er på reise når innleggene publiseres. Norgesferie, ass… Det slår jo faktisk en hvilken som helst utenlandsferie ned i støvlene, og vi er så evig takknemlige for de flotte opplevelsene og de nydelige minnene som ble med oss hjem i kofferten. Denne ferien kommer vi til å leve lenge på…

Det hele startet i Stavanger… Deilige Stavanger med sine sjarmerende gater og deilige vibe – spesielt når solen skinner. Vi var så heldige med været på denne turen, og da er det klart at alle stedene vi besøkte ble ekstra vakre. Mobilkameraet gikk varmt, så nå er det bare til å kjøre klar scrolle-fingeren. Her kommer nemlig et bildedryss fra Stavanger som inneholder intet mindre enn nesten 40 bilder, haha. Jaja – når jeg først leverer, ønsker jeg jo å gjøre nettopp det; levere!

Lunsj i byen med et av våre favoritt-vennepar. Omar og Anna er to vi er så glade i, og det var så deilig å tilbringe litt kvalitetstid sammen med dem…

Omar ♥ Anna

Jeg kan ikke være i Stavanger uten å ta en tur innom Fargegaten… Det finnes ikke noe mer sprudlende og herlig enn denne gaten!

Postkasse on fleek!

All these colors ♥

Don’t miss out, om du befinner deg i området!

Anna og Omar, og tid for dessert på MooGoo Ice Cream House. Mums! Her har de flere veganske sorter, og de er så yummy… Verdt å svinge innom for en smakebit!

Yes please!

Is i nebbet og nye favorittsandaler på beina!

You and me ♥

I løpet av sommeren har Dennis fått seg ny hobby… Golf… Jada, det stemmer! Så han måtte selvfølgelig dra meg med på Stavanger Golfklubb, slik at han kunne vise hvor god han hadde blitt. Han er faktisk skikkelig flink, og jeg koste meg glugg i disse vakre omgivelsene!

Dennis aka Tiger Woods, hah… Neida… Joda!

Se så fint! Love it ♥

Og så dro vi på date, med hotellovernatting og det hele. Bare oss to. For å pleie kjærleiken! Åh – dette trengte vi ♥ Og på vei hjem, tuslet vi hånd i hånd mens vi kunne nyte en vakker solnedgang i vakre Stavanger! For en magisk kveld!

Hunken min på vei til middag ♥

Og vågen, selvfølgelig…

Vanligvis er Stavanger packed med folk på varme sommerdager, men i disse Covid-tider, har det virkelig sett ut til at folk har respektert myndighetenes råd og anbefalinger. Det var folk, men ikke i nærheten så mange samlet på ett og samme sted som before Corona. Hurra for alle som tar hensyn!

Dagen etter date night, utnyttet vi «Anledning Barnevakt» , og satte oss ned utenfor Stavanger Konserthus for å nyte en brunch på Spiseriet! De hadde akkurat åpnet, så vi hadde hele stedet for oss selv. Helt perfekt!

God mat og finfin utsikt! Da snakker vi innafor kombo ♥


Dagene fløy selvfølgelig forbi i rekordfart, og det føles som vi så vidt rakk å snu i døren før turen gikk videre til neste destinasjon… At tiden flyr i godt lag, er så sikkert som det kan få blitt! I neste post tar jeg dere med på Solastranden… Der opplevde vi nemlig en magisk solnedgang som fortjener et eget innlegg!

Skrives i morgen ♥