Hei fra Stavanger ♥
Vi var litt spontane forrige uke, og valgte å kjøre til Stavanger for andre gang denne sommeren. Vi hadde vel egentlig ikke tenkt å dra tilbake allerede, men i anledning Dennis’ bursdag, var det stas for ham å komme «hjem» til kompiser og familie. Selve dagen feiret vi først med familien, før Dennis og jeg sjekket inn på hotell. En natt med barnevakt gjorde innmari godt, og vi koste oss glugg ute på bursdagsdate før vi tuslet tilbake til hotellet. Vi sovnet med det samme vi kom tilbake, og våknet klokken ti, så at det var noen som hadde hatt litt manko på søvn, var det ingen tvil om!
Nå nyter vi late dager med fine folk før vi kjører hjem igjen, og siden jeg nå har noen gode minutter til overs, tenkte jeg at det var på tide å oppdatere bloggen. Jeg er nemlig langt ifra ferdig med oppdateringer fra sommerferien vår i juni, og bildearkivet er stappet med blinkskudd fra fantastiske dager på Vestlandet. I dag skal jeg ta dere med på en skikkelig mimretur, da vi svipper innom Baldersheim i dagens post. Det blir en del gjentagelser her, så om dere er lei av at jeg skal dra opp mine sommerminner fra barndommen enda en gang, er kanskje ikke dette posten for deg, hehe. Jeg har det jo med å gjenta meg selv til det kjedsommelige, men steder, hendelser og minner som virkelig betyr noe, fortjener recap.
Baldersheim er en liten bygd innerst i Bjørnefjorden – et sted med en enorm sjarme og sjel, hvor jeg tilbrakte hver eneste sommer da jeg vokste opp. Jeg husker somrene i barndommen som noe helt unikt – at vi aldri dro på ferie til syden, plaget meg aldri. Litt ut på det sene 90-tall var det flere og flere som kom tilbake på skolen med sydenminner i kofferten og rastafletter i håret, men det var aldri noe jeg lengtet etter. Jeg hadde mitt ferieparadis i Baldersheim, og jeg kunne ikke drømt om å feriere et annet sted.
Åh, bare tenk om vi hadde hatt denne hytten fremdeles? Jeg vet jo at det ikke kommer noe godt ut av å tenke sånn… Hytten ble solgt for flere år siden, og det var fint at stedet vårt fikk nye eiere. Selv om jeg i dag tenker at jeg så gjerne skulle tatt over dette paradiset, vet jeg at hytten aldri hadde fått den ivaretagelsen og kjærligheten den fortjener. Det nytter liksom ikke å bo på Østlandet, og ha hytte på Vestlandet. 9 timer i bil til hytten er for mye. Heldigvis har vi minnene som vil være med oss for alltid, og det å være tilbake på stranden hvor vi tilbrakte så uendelig mange timer, men denne gangen med Dennis og Falk, var rett og slett rørende. Det var så fint å være her sammen med min lille familie, selv om det ble et kort opphold før vi kjørte videre… Vi dro nemlig innom Baldersheim på vei til Bergen fra Rosendal, og det ble et perfekt stopp for store og små!
Jeg husker hvor mye jeg gledet meg til å ankomme dette paradiset i barndommen, og bilturen på halvannen time, føltes alltid som fire dager. Jeg kunne ikke komme fort nok frem, og begeistringen over å svinge inn mellom trærene som ledet inn til hytten, var enorm. Ekstra stas var det om noen i familien allerede var på plass, for da tutet vi da vi kjørte oppover den siste bakken til hytten (bildet under her er tatt fra bilen i akkurat denne bakken), for å gi en liten lyd om at vi var noen sekunder unna. Vi kunne nemlig få øye på hytten fra landeveien, og da stod resten av flokken og vinket til oss, før de løp mot bilen for å ønske oss velkommen med en god klem. FOR en glede.. Det var på dette tidspunktet man visste for alvor at sommerferien var i gang.
Hytten vår var liten.. En bitteliten hytte som min kjære morfar hadde bygget selv, med utedass og manglende varmtvann. På tross av størrelse og begrensede fasiliteter, var alle like lykkelige over å være på plass, og vi kunne fint få plass til 12 av familiens medlemmer på de få kvadratmeterne. Der det er hjerterom, er det husrom – er det ikke det man sier? Dette ordtaket fikk virkelig en betydning på hytten, og selvom plassen var knapp, fikk vi på et mirakuløst vis plass til hele bunchen i sofaen eller rundt spisebordet.
Kveldene gikk med til kortspill og kos, mens min onkel spilte gitar. Utendørs, selvfølgelig. Akkompagnert av den fineste utsikten over Bjørnefjorden. Det er få ting som slår kvelder som dette! Vi satt alle og sang mens kortene ble lagt på bordet, før det var tid for å krype til køys i de små køyesengene. Jeg har aldri sovet så godt som jeg gjorde på hytten.. Det var liksom noe så magisk og søvndyssende over de lyse kveldene, sauene som breket på bondemarken like ved, duften av landet, den deilige sommerbrisen som fikk blondegardinene til å blafre forsiktig, og fuglene som kvitret. Dette var balsam for sjelen!
Vi var alltid oppe tidlig for å få så mye som mulig ut av dagen, og før vi tok fatt på frokosten, fikk alle de voksne hver sin kopp kaffe servert på sengen av min onkel som var oppe før fuglene feis. Klirrelyden av kaffekoppen til den fine mammaen min, som lå i sengen under min køye, var den beste måten å våkne på, før vi tok fatt på frokosten som bestod av ristede skiver, kokt egg, sommermusikk på radioen, solskinn, masse godt pålegg, og nystekt ørret. Min onkel var nemlig glad i å fiske, og han stod mer enn gjerne opp i fem-draget for å fiske fersk ørret til oss. Dette husker jeg som et av sommerens mange høydepunkter.
Etter frokost hoppet vi i badetøyet mens mormor smurte nistepakke til hele gjengen, før vi tuslet nedover til stranden som dere ser under her. Her ble vi værende i flere timer, hvor vi hygget med deilig lunsj, bading, leking og kos i solen. På denne tiden var jeg mer under vann enn over, så jeg skjønner ikke hvor pingle-Kristin kommer fra, som ikke tør å bade i norsk sjø, haha. Varme sommerkvelder med grilling og utendørs lek som vippevipp, slåball, sisten, og boksen går gjorde somrene komplett, og syden var bare noe merkelige greier jeg aldri cravet. Jeg var en lykkelig unge! Jeg hadde det jeg trengte rundt meg, og jeg kunne ikke bedt om noe bedre.
Det er ikke store plassen dette her, men et nydelig sted å svinge innom om været tillater det. Skinner solen og været er varmt, er det helt fantastisk å slå seg ned på stranden her, spise en deilig lunsj og kanskje ta seg et lite bad, før man ruller videre…
Nå blir det sen frokost her i huset, så da vil jeg bare ønske dere alle en nydelig dag. Sees igjen om ikke så altfor lenge ♥