Annonse

OSLO SKIN LAB – «THE SOLUTION»

Å bruke nesten 600 spenn i måneden på et produkt som ikke virker slik produsentene lover, er galskap i mine øyne. Men hva er det som gjør at såpass mange influencere tviholder på samarbeidspartneren med det beryktede produktet; «The Solution» ?

Dette synes jeg er skikkelig vanskelig. Og grunnen til det, er at både nære venninner og andre kule folk i influencerbransjen, reklamerer hyppig for dette produktet i sine kanaler. Det er aldri kult å gå «imot» folk man liker, respekterer og ser opp til, men i dette tilfellet kjenner jeg et enormt behov for å si i fra om at dette er ukul markedsføring, som rett og slett villeder norske forbrukere. Det toppet seg da Iselin Guttormsen (som jeg digger btw) samlet sammen et ekspertpanel til en video på Instagram, som skulle gi svar på alle kritiske spørsmål både Iselin og andre influencere hadde mottatt den siste tiden, rundt kollagenpulveret, The Solution. Tanken er jo god, men skuffelsen var stor da jeg kunne se at alle involverte parter, hadde en eller annen økonomisk interesse knyttet til produktet. Et mer innhabilt panel skal man lete lenge etter, og det fantes ikke verken en kritisk røst eller et objektivt blikk. Dette var kjøpt og betalt reklame i en kreativ innpakking.

Foto: Tv2

Noen ganger er det bedre å innrømme at pengene luktet jækla digg, for deretter legge seg flat, si sorry for at man har fått sin egen heiagjeng til å kaste penger ut av vinduet, og deretter foreta seg en real holdningsendring, og ta kritikken innover seg. Ta stilling til den, rett og slett, og ikke avfeie enhver kritiker. Det foreligger få og mangelfulle studier på kollagenpulver. Ei heller har «The solution» dokumentert effekt, og de tre studiene Oslo Skin Lab viser til, er betalt oppdragsforskning. Da blir det – i mine øyne – merkelig å tviholde på et slikt samarbeid. Det fremstår lite troverdig, og som at det i hovedsak handler om å overbevise seg selv om at produktet funker, og rettferdiggjøre at flere tusenvis av lesere, går til innkjøp av et slikt abonnement som koster skjorten!

Vi vet jo at usikkerheten vår er big business – ellers hadde jo ikke skjønnhetsindustrien vært en milliardindustri, og det er jo nettopp vår usikkerhet som er industriens ess i ermet i dette skitne spillet; de spiller nemlig bevisst på vår frynsete selvfølelse og aldringsvegring, for å tjene penger. Masse penger. Influencere som reklamerer for kosmetiske inngrep, quick fix, skjønnhetspiller og kollagenpulver er brikker i dette spillet, som ikke bare er påvirket og «styrt» av dette kyniske apparatet – men som også blir en del av det… Som blir bidragsytere på jakt etter penger. For det ér jo som oftest penger som rår…  Det blir en tanke naivt å tro noe annet.

La meg bare presisere at det selvfølgelig skal være greit å tjene penger på reklame i sosiale medier, men at jeg synes mye av reklamen man ser der ute er shady. Det er veldig lett å se hva man gjør for raske kroner, og hva man gjør fordi man oppriktig tror på produktet man selger. Jeg har selv gått på noen smeller opp igjennom årene, og jeg vet hvor vanskelig det er å stå imot høye summer. Plutselig får man tilbudt 50 lapper – kanskje til og med 100, og da er det fristende å gjøre alt man kan for å overbevise seg selv om at produktet funker. Man jo tro på det. Og når man bestemmer seg for å tro på det, da blir jo dette sannheten.

Med det sagt, har jeg ingen rett til å si eller påstå at influencere som snakker positivt om kollagenpulver – og som sier de har oppnådd resultater, lyver til leserne sine. Jeg vet jo at flere av dem er oppriktige og til å stole på, men når resultatet ikke bunner ut i et vitenskapelig fundament, blir reklamen vanskelig å svelge. Kollagenpulver er – slik jeg ser det – bare enda et produkt som skal gjøre oss finere. Enda et produkt vi kvinner bare ha, for å prøve å forhindre det mest naturlige i hele verden, nemlig aldringsprosessen. Man kan si hva man vil om kollagenpulver, men hadde det funket så godt som produsentene og influencerne lover, hadde vel «alle» på verdensbasis brukt det?

De siste årene har det dukket opp mange artikler om kollagenpulver, og som det er med alt man leser på internett, skal man ha tungen rett i munnen og ta på seg både kritikerbrillene og samtidig være kildekritisk. Hvem er avsender? Hvor er kildehenvisningen? Hvem uttaler seg, og er de fagfolk? Jeg finner flere av artiklene som omhandler kollagenpulver svært interessante. Og slik jeg oppfatter det, er talen klinkende klar – det er rett og slett biologisk umulig at kollagenpulver virker slik produsentene lover.

Kollagen er et protein. Når man får i seg proteiner, brytes de ned til aminosyrer i fordøyelsen. Aminosyrene bruker kroppen til å bygge egne proteiner. Dermed er det ikke slik at kollagentilskudd automatisk blir til kollagen i huden eller leddene i kroppen (Kilde: her). I tillegg vil en slik pose med kollagenpulver rørt ut i kaffen, gi deg en brøkdel av det du får i deg av kollagen gjennom kosten i løpet av dagen. Så… Da er det vel strengt tatt ikke nødvendig?

Man kan prøve å vri og vende på det så mye man vil, men kollagenpulver alene kan ikke redusere rynker og gjøre deg 10 år yngre på 8 uker. For å ta vare på huden sin best mulig, er det vel sunn kost, rikelige mengder vann og høy solfaktor som er det eneste som kan påvirke til en viss grad. Og disse tre tingene koster ikke ekstra 600 kroner i måneden. Og hva så om man får linjer i ansiktet? Hvorfor skal det å bli eldre forbindes med noe negativt? Noe mindre pent?

Personlig synes jeg ikke det finnes noe vakrere enn et ansikt med linjer, rynker og mimikk… Et ansikt som forteller en unik historie om livets opp- og nedturer… At man kan se selve livet gjenspeiles i ansiktet. Det er skjønnhet for meg… Og husk, det er skjønnhetsindustrien som har fortalt oss at vi skal bremse aldringsprosessen. At vi skal få bort celulitter og strekkmerker. At vi ikke er gode nok som vi er… Og hvorfor i alle dager skulle dette kyniske apparatet i det hele tatt oppfordre oss til å elske oss selv slik vi er? Det er jo ikke noe penger å hente i et godt selvbilde!

Og uansett hvor ofte en influencer måtte hylle kollagenpulveret i sine sosiale medier, blir det ytterst vanskelig for meg å si meg uenig i påstandene til en professor ved seksjon for molekylær ernæring, en seniorforsker ved revmatologisk avdeling, samt en representant fra Statens legemiddelverk… Hvem skal/bør man stole på? Professoren eller influenceren?


 

Kilder: https://www.dagbladet.no/nyheter/skjonnhetspulver-slaktes/72022792 ♦ https://www.tv2.no/a/9806320/ ♦ https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2019/10/13/195615025/forsker-om-kollagentilskudd-biologisk-umulig-at-de-virker-slik-produsentene-lover ♦ https://www.osloskinlab.no ♦ https://www.dagbladet.no/nyheter/skjonnhetspulver-slaktes/72022792 ♦ https://www.kk.no/helse/biologisk-sett-er-det-faktisk-helt-umulig-at-det-virker/72224797

Annonse
Annonse

I MORGEN SKAL DET AVGJØRES…

Den store ansvarsfraskrivelsen er ikke til å holde ut. Tenk at det å kjempe for å få noen enslige mindreårige til Norge, kan være så forbanna vanskelig? Hvor mange må støtte oppropet; «Evakuer barna fra Moria NÅ» for at politikerne skal lytte? Hvor mange underskriftskampanjer og demonstrasjoner må til for at politikerne tar grep? Er ikke dette en folkevalgt regjering? Ja, så hvorfor lytter ikke regjeringen til folket?

Foto: Salinia Stroux / http://infomobile.w2eu.net/tag/moria/page/2/

Man må bo under en stein om man ikke har registrert hvordan menneskene har det i skrekkleiren, Moria i Hellas. Man må bo under en stein om man ikke har fått med seg at over 20.000 mennesker på sin desperate ferd mot trygghet, lever under uverdige forhold. Man må bo under en stein om man ikke har hørt om alle barna… De SYV TUSEN FEM HUNDRE barna som befinner seg i Moria… Som ikke har tilgang på sanitære forhold, en varm seng, tilstrekkelig med mat, leker, en trygg hverdag, eller skolegang. Som hver eneste dag våkner opp på en papplate som madrass og den kraftige stanken av kloakk og søppel. Som ikke har hatt et lysglimt i livet på flere måneder – kanskje til og med år – og som for hver eneste dag som går, blir mer og mer nedbrutt.

Tenk på Hassan på 8 år, som har mareritt hver eneste natt om da farfar fikk hodet kappet av. Tenk på Rohsan på 9 år, som har sluttet å snakke og spise. Tenk på Jawad på 12 år, som ikke har snakket på 5 år, etter bombeangrepet. Tenk på Fatima på 8 år, som så sin mor og bror fryse ihjel. Tenk på de uskyldige små barna som ikke tør å forlate teltene sine grunnet frykt og redsel. Tenk på babyen på 9 måneder som døde av diaré. Tenk på den lille jenten på 6 år som mistet livet i en brann som oppstod i leiren. Tenk på den unge tenåringen som ble knivstukket til døde. Dette skjer på vår vakt. Det er en stor skam, og jeg kan ikke forstå hvordan våre politikere kan stå og se på at dette skjer – som kan la dette skje!

Foto: Getty / https://www.newstatesman.com/world/2017/12/refugee-crisis-greece-hasn-t-gone-away-and-our-leaders-don-t-seem-care

I Hellas befinner det seg akkurat nå over 6.000 enslige mindreårige barn på flukt. Bare i Moria lever 1.200 enslige mindreårige gutter og jenter fra 4-17 år, under helseskadelige, uverdige og svært utrygge forhold. Faktisk overholder ikke forholdene minstekrav for å dekke deres grunnleggende behov. Når vi snakker om enslige, er dette barn som ikke har en eneste voksenperson til å ta vare på seg. Tenk det… At fireåringer ikke har en omsorgsperson i livene sine, som kan gi dem trygghet og et lunt fang når de er redde. Som ikke kan holde rundt dem og gi dem kjærlighet når de våkner opp av mareritt og traumatiserende minner. Det er så grusomt at det gjør fysisk vondt.

At Hellas er overbelastet er ingen hemmelighet, og bare i fjor kom det så mange som 75.000 nye asylsøkere til Hellas. Til sammenligning kom det kun 2375 til Norge, og det er ikke noen tvil om at Europa har sviktet Hellas så til de grader. De har ved flere anledninger bedt andre land ta imot, noe svært få land har sagt seg villige til å gjøre helt frem til nå. Nå har det heldigvis skjedd noe, og medmenneskeligheten, solidariteten og empatien har veiet tyngst i land som Belgia, Bulgaria, Frankrike, Kroatia, Finland, Tyskland, Irland, Portugal, Luxemburg, Sveits, Litauen og Serbia. Alle disse har sagt seg villig vil ta imot enslige mindreårige fra leirene i Hellas. De første har allerede ankommet Luxemburg og Tyskland, og jeg kjenner at jeg blir så varm om hjertet over å vite at i hvert fall noen barn, nå har noe annet å hvile øynene på enn søppel, kloakk, rotter, slanger, desperasjon og depresjon.

Foto: Janice Dickson / https://www.newsweek.com/heart-condition-head-injury-diabetes-just-drink-water-refugees-told-greece-1197617

Kjære Erna Solberg og Co.

Det er vår humanitære plikt å stille opp! Det er vårt moralske ansvar å strekke ut armene, og ta imot barna fra Moria. Og Nei! Vi skal ikke hjelpe ALLE, men skal det bety at vi ikke skal hjelpe noen?

Den humanitære krisen i Hellas er så prekær, at den krever en umiddelbar løsning! Korona-situasjonen har gjort situasjonen enda verre, som har vekket et enormt engasjement blant det norske folk. Hele 102 kommuner har stilt seg bak kravet om å evakuere barna fra Moria. Dette er ganske mange kommuner og mange mennesker. Dette er det norske folk. Og jeg synes det er din plikt som statsminister å lytte til folket. Dagens regjering har vist seg å være hjerteløs og totalt blottet for empati og medfølelse. Du har mulighet til å endre dette, Erna. Det er ingen av oss som ønsker at Norge – et av verdens beste land – skal være kjent for å ikke ta sin del av ansvaret.

Om det så bare er 30 barn, Erna. Bare hjelp noen! Gjør noe! En stor andel nordmenn står klare til å ta imot enslige mindreårige og barnefamilier fra Hellas. Og hvis det er ressursene du er bekymret for, finnes disse i de lokale hjelpeapparatene rundt om i landet. Vi er klare til å hjelpe, er du?

Annonse
Annonse

EGOISME OVER SOLIDARITET?

Den siste ukens hendelsesforløp sier mye om oss nordmenn… «Så lenge jeg har det bra» – mentaliteten har vært fremtredende, og det gir en vond smak i munnen. Jeg har hørt om mange tilfeller hvor mennesker i karantene bryter karantenen for å gjøre det de har lyst til – som å dra i familieselskap, på kino, eller på shopping etc.. Under her ser dere bare noen av de meldingene jeg har mottatt, etter at jeg har pratet om dette på Instagram!

«Venninna mi satt på toget fra Oslo og hørte en jente ved siden av si at hun burde vært i hjemmekarantene nå mens hun venter på svar, men gidder ikke fordi det er så kjedelig.»

«Hørte om et par med barn som dukket opp i en barnebursdag, og som etter en halvtime fortalte om den fine turen til Italia, og at de nå var i karantene. I denne bursdagen befant det seg en lege som nå må være hjemme i 14 dager på grunn av andres idioti.»

«Broren til min stefar og hans kone var i karantene etter en tur i Italia. Hold de seg hjemme? Neida. De stikker på besøk til sine foreldre på 80 år. Stikker og handler i butikken, og leverer barna sine på skolen!»

Bruddet på karantenen begrunnes gjerne med at det er så kjedelig å være hjemme, eller fordi de det gjelder rett og slett ikke bryr seg om de selv blir syke. De er gjerne unge, friske og ikke i risikogruppen. Lite tenker de på alle vi må ta hensyn til og verne om – alle de som er utsatt, og som kan få alvorlige konsekvenser hvis de blir smittet.

Joda, man kan gjerne legge noe av skylden på myndighetene som har vært altfor utydelig i denne situasjonen, men likevel – vi må da kunne klare å tenke sjæl? Er det så forbaska vanskelig å være solidariske? Å ta hensyn til våre medmennesker, og vise et snev av empati? I går ble kraftige tiltak iverksatt – muligens et par dager for sent, men mht. hvor lite respekt såpass mange nordmenn har vist overfor tiltakene, var det kanskje viktig å vente til det var absolutt nødvendig. Jeg tror nemlig ikke at det er en eneste nordmann som etter pressekonferansen i går, ikke forstår alvoret. At Oslos gater er strippet for folk, indikerer at mange har fått et litt annet syn på det hele, og at dette ikke er verken noe å le av, eller noe som media har hauset opp.

MEN… Så var det dette med solidariteten da, folkens!? Når vi får beskjed om å ikke hamstre, og velger å gjøre nettopp det… Nei da blir jeg matt. Hvor forbaska vanskelig kan det være å lytte til en beskjed, og ta hensyn til andre? Har du virkelig behov for 17 pakker spagetti og 300 doruller? Hadde ett av virusets hovedsymptoner vært diaré hadde jeg skjønt det, men det er jo ikke det!

I går var jeg innom Rema 1000 for å handle inn til gårsdagens middag, og det var elleville tilstander i alle avdelinger. Der stod folk med hodet ned i frysedisken for å røske med seg det som var igjen av frossenvarer, mens de allerede stod der med en toppa handlevogn. Og da jeg stakk innom nærbutikken i går kveld for å hente en pakke på posten, var det ikke en eneste hermetikkboks å oppdrive. De ansatte kunne informere om kaos gjennom hele dagen, kunder som hylte og skreik etter varer, og som kjeftet på dem i kassen da de var tomme for enkelte ting. Nå må vi roe ned hundre hakk! Butikkene holder åpent. Butikkene får påfyll av varer. Norge har en robust matforsyning, og denne forsyningssikkerheten er ikke truet. Kul’an, som vi sier i Bergen.

Nå heter det ikke jeg lenger – nå heter det vi! Og det er i grunn litt fint, synes jeg. Vi har alle et ansvar for å bidra i denne felles dugnaden, og det viktigste er at vi står sammen, og lytte til helsenorges råd til hvordan man kan forebygge smitte.

Og til de som nå har 28 pakker med pasta. Til de som søker på det svarte markedet etter antibac. Til de som går rundt med ansiktsmasker. Og til de som planlegger å flykte med barna sine ut av et koronainfisert område:

Se aldri mer ned på folk som flykter fra krig og hungersnød. ALDRI!

(via. Kiersey)

Annonse
Annonse

KVINNEDAGEN!

Kjære kvinner, gratulerer med dagen!

Kvinnedagen betyr bl.a solidaritet med kvinner over hele verden. Kvinnedagen betyr likestilling. Kvinnedagen betyr retten til selvbestemt abort. Kvinnedagen betyr en ydmykhet og takknemlighet overfor kvinnene som har gått i bresjen, og kjempet for våre rettigheter før oss. Kvinnedagen betyr #metoo. Kvinnedagen betyr like rettigheter og muligheter uavhengig av kjønn, og lik lønn for likt arbeid. Kvinnedagen handler om muligheter.

Kvinnedagen handler også om kropp og retten til å føle seg bra nok som man er – helt ekte og helt naturlig. Den handler om kampen mot en verden hvor kvinneidealene er både absurde og forvrengte, og umulig å oppnå uten plastisk kirurgi…Kampen mot en verden hvor kvinners usikkerhet er big business, og hvordan et kynisk apparat utnytter – og tjener fett på unge jenters usikkerhet. Kvinnedagen handler om å ta kampen mot kroppspress – et av våre største samfunnsproblem – på alvor. Jeg synes også at Kvinnedagen handler om ansvar for egen påvirkning.

Hver eneste dag får jeg en liten påminnelse om at det er viktig å markere Kvinnedagen. Hver eneste dag mottar jeg nemlig en melding fra en av mine medkvinns, at hun ikke føler seg bra nok. At hun ikke føler seg fin nok. Tynn nok… Formfull nok på de «riktige» stedene. Brun nok. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor så mange kvinner ikke føler seg bra nok. Hver eneste dag får vi nemlig denne påminnelsen om at vi ikke er gode nok som vi er.

Alle disse produktene, behandlingene og skjønnhetskosttilskuddene som skal gjøre oss finere. Brunere. Slankere. Det er til å bli svett av. Piller for hår, piller for å bli brun. Piller, piller, og atter piller. Beauty bombz for vakker hud. Betakaroten Gold for den perfekte brunfargen.

Foto: Jennifer Féin

«Spis disse superyummy gummibjørnene som smaker bedre enn smågodt, og få plettfri hud på kort tid, yum, yum» . I min verden er det ikke mye som minner om hverken kvinnedag eller kvinnekamp, når influencer-kvinner selv reklamerer for produkter som skal gjøre andre kvinner penere.

Ekspertene sier – ikke overraskende – at tilskudd som dette ikke virker slik mange influencere påstår, og konkluderer med at forbrukerne blir lurt trill rundt. Og flere av påstandene tilknyttet de ulike produktene på nettsidene, er faktisk ulovlige. Man kan liksom ikke si seg uenig i ekspertenes uttalelser! Men jaggu omsatte vel ikke de tre gigantene som står bak disse skjønnhetskosttilskuddene for over 100 millioner kroner i 2018! HUNDRE MILLIONER KRONER.

Jeg glemmer aldri et av de første møtene vi hadde i forbindelse med lanseringen av FIM. (Fagutvalget for influencermarkedsføring.) Good for Me – giganten bak en rekke skjønnhetsprodukter stilte med sine tre representanter… Tre menn. Tre menn i dress. Som selger skjønnhetskosttilskudd til unge, usikre kvinner, og som markedsfører sine produkter gjennom – i flere tilfeller – nettopp unge, usikre, men samtidig innflytelsesrike, kvinnelige påvirkere. Tre menn som kjemper med nebb og klør, og med en bevisst bruk av de mer avanserte synonymene for å fremstå mer troverdig… Mer mektig. Jeg kommer aldri til å glemme øyeblikket da mannen med stort ego hevet stemmen ved bordet, og ristet oppgitt på hodet, da flertallet ønsket å inkludere produktene fra Good for Me i nei-kategorien. Det ville være fint å få svar på to spørsmål;

1. Hvorfor var det ingen kvinner i ledelsen?

2. Hvordan kan vi akspetere at tre menn kynisk utnytter influencere og deres påvirkingskraft rått, uten å vise forståelse for hvorfor retningslinjene ble opprettet i det hele tatt?

Ja takk til langt hår, brun hud og plettfri hud. Hilsen middelaldrende mann.

Men så er det ikke noe nytt at menn bestemmer hvordan kvinner helst skal se ut eller oppføre seg heller.

NEI til at kvinner skal degraderes til å kun handle om utseende. NEI til tragiske russelåter hvor «ikke si det er lov med horer over 60 kilo», og «de eneste krigerne som skal være igjen, er de spinkleste horene» er tekst som tillates, for det er jo «tross alt det som selger» . NEI til seksualisering av kvinnen. NEI til ødelagte kroppsbilder som et resultat av farlig påvirkning og forbedringsindustriens kyniske markedsføring. NEI til normalisering av plastisk kirurgi.

Det er ikke utseendet vårt som indikerer vår moral, suksess, intelligens eller verdier. Fysiske karaktertrekk definerer oss ikke som person. Punktum.

Kjærlighet fra meg ♥

Annonse