I’M OUT!

Hei mine fine, god søndag ♥

Det er mange som lurer på hva som foregår i forhold til Skattejakten. Dere lurer på hvorfor produksjonen er i gang uten fullt crew, og dere lurer på hvor jeg er, og hvorfor jeg ikke er på båten. Dette skal jeg nå oppklare for dere… Jeg forstår nemlig veldig godt at dere ikke skjønner noe som helst!

Da jeg ble spurt om å være programleder for Skattejakten, sammen med Cathrine, ble jeg hoppende glad. Glad og litt stresset – jeg er jo ikke så begeistret for hverken båt eller sjø, så utgangspunktet var fryktelig dårlig. Etterhvert som tiden gikk begynte jeg å glede meg mer. Jeg så for meg hvor vakkert dette eventyret ville komme til å bli, hvor mange flotte steder jeg ville få muligheten til å se, og hvor mange flotte mennesker jeg ville møte oppover kysten. Da jeg møtte Terje og  jentene i crewet visste jeg at dette kom til å bli awesome – fy fader for en fin gjeng!

Det tok ikke lange tiden før jeg merket at prosjektet ikke svarte til forventningene…  Kommunikasjonen mellom produsenten, Rolf Ørjan, og meg var heller ikke optimal. Jeg oppfatter Rolf’s lederstil som uprofesjonell, med mangel på empati, samt manglende kompetanse til å koordinere og lede. Jeg føler han manipulerer og bruker hersketeknikk for å få det som han vil, i tillegg til at han legger skyld på andre om ting ikke fungerer. Dette er en lederstil som overhodet ikke er holdbar, og mye av grunnen til at jeg har valgt å trekke meg.

En hendelse jeg husker godt og opplevde som ubehagelig, var da Cathrine og jeg var i et møte med en av våre sponsorer. Der fikk vi informasjon om at Terje hadde sabotert prosjektet, noe som overhodet ikke er tilfelle. At produsenten selv har snakket slik om Terje til våre samarbeidspartnere, og svertet navnet hans på en slik måte er overhodet ikke ok, og det er uakseptabelt at våre sponsorer går rundt og tror dette. Terje er det varmeste og snilleste mennesket jeg har møtt, som gjorde en fenomenal innsats for å skape bra innhold til prosjektet. Han ble likevel kastet ut av produksjonen etter kort tid, noe vi jentene finner svært merkelig – Terje var nemlig årsaken til at vi fikk en knallstart på prosjektet, med masse moro på agendaen på Sørlandet.

Så… Kjære sponsorer og samarbeidspartnere; Terje har aldri sabotert noe som helst, så vær vennlig å glemme de uriktige opplysningene dere har blitt fortalt.

Skattejakten er over for min del, og det føles godt å være ute. På tross av utfordinger, sitter jeg heldigvis igjen med gode minner, i tillegg til noen nye, gode venner. Jeg har fått se så mye fint av landet vårt og møtt så mange fine mennesker, og for det er jeg evig takknemlig. I tillegg ønsker jeg å trekke frem møtet mitt med Elina som har CP og som sitter i rullestol. Dette møtet i Hugesund rørte meg til tårer, og er uten tvil et av de soleklare høydepunktene fra min tid på sjøen.

Helt på tampen vil jeg bare ønsker de som reiser videre masse lykke til. Det er synd at det var slik det skulle utvikle seg, for idéen var nemlig knallgod, og resultatet kunne blitt noe helt annet, og så ufattelig mye bedre.

Nå kommer jentene til meg på slafsesøndag. Kleskoden er joggebukse og hoodie, og på menyen står smågodt, junk og film. Perfekt!

Love you all – nyt dagen!

VÅRT NORGE!

Hei fra hurtigbåten på vei til Bodø. Vi er på god vei hjemover, og da passer det perfekt å dele denne magiske videoen fra eventyret så langt. Vi har altså kommet oss halvveis, og skal om ca. tre uker fortsette på vår reise mot Nordkapp – frem til nå har vi opplevd så ufattelig mye vakkert, og det er denne snutten et soleklart bevis på. Dette er landet vårt, folkens… Jeg blir så innmari stolt!

Trykk på play, len dere tilbake og nyt – dette er magi!

Åhåj, jeg kan se denne videoen om og om igjen uten å bli lei, og når jeg ser tilbake på alt vi har opplevd så langt, blir jeg rett og slett litt mo i knærne. Det har uten tvil vært et eventyr så langt, og det er nesten umulig å velge ut et høydepunkt fra turen vår. Nå skal jeg la alle inntrykkene synke inn på vei til Bodø, mens jeg slurper i meg dagens tredje kaffekopp. Sees i Oslo, fininger ♥

SISTE INNSPURT

Den 9. april stod jeg og hulket på togstasjonen i Kristiansand, mens jeg vinket farvel til Dennis som suste videre med toget til Stavanger. Jeg var altså så lei meg denne dagen, og angret som bare pokker på at jeg hadde sagt ja til dette. Ikke hadde jeg tid, ei heller enormt lyst. Jeg liker jo hverken båt eller sjø, men så er det jo noe med disse utfordringene da, ikke sant? At man noen ganger bare må hoppe i det, uansett hvor lite lyst man har. Som regel får man enormt mye igjen for det, og det er denne turen et soleklart bevis på – herregud så mye man sitter igjen med etter en måned på sjøen. Alle disse inntrykkene, den vakre naturen, de fantastiske menneskene vi har møtt, og ikke minst en enda større kjærlighet til det vakre landet vårt. Norge er FANTASTISK!

I morgen setter vi altså kursen hjemover… Vi er snart ferdig med første etappe, og nå blir det rundt 3 ukers ferie før vi tar fatt på den nordligste delen av Norge. Nord-Norge er hinsides vakkert og sjarmerende – det er disse bildene under her et soleklart bevis på ♥



Nå skal derimot den spektakulære, råe og tøffe naturen i Norge, byttes ut med noe litt mer soft og fargerikt – California står på planen om bare 3 dager, og jeg kjenner jeg gleder meg til litt forandring i bildestil her på bloggen, hihi.

Før avreise tidlig i morgen skal båten ryddes og vaskes, så det er bare til å brette opp ermene, og sette i gang. Vi sees litt senere, skjønne venner ♥ Ha en nydelig dag så lenge!

Suss og klem

VI HAR MYE Å LÆRE AV NORDLENINGER

Det er spesielt én ting jeg legger godt merke til dess lenger nord vi kommer – én ting som skiller nordlendinger fra østlendinger, og det er gjestfriheten. Folk på bygda oppi Nord er søren meg de varmeste, fineste menneskene her til lands. Her er alle vennlige og hyggelige, og uansett hvor man går blir man møtt med et smil. Det er helt naturlig og en selvfølge å smile til hverandre, og her finnes de ikke redd for å invitere ukjente mennesker hjem.  Her står døren åpen for alle, med en klar beskjed om at man skal føle seg hjemme.

Tenk at dette er noe vi ser på som rart i storbyene… Der er man jo bare en freak om man inviterer ukjente folk på middag, eller om man sier hei til en fremmed på gaten. Tenk bare over hvor stusselig «heiskultur» vi har i Oslo, f.eks. Her står man dønn stille i heisen, uten å løfte blikket mot dem andre som står der. Det er liksom ikke innafor å si hei, og jeg ser for meg at det er noe helt annet å ta heis i nord, enn det er i sør. Her går nok praten i ett, fra en etasje til en annen…

Jeg får også inntrykk av at ungdommen i nord er mer utadvendte og sosiale, og man ser at de bruker mer tid på å være sosiale sammen fremfor å være sosiale via telefonen. De kommer seg ut, de er mer aktive, og nordlendinger generelt stiller opp for hverandre. De hjelper hverandre med et smil, og bidrar alle til et godt fellesskap!

På Tjøtta møtte vi verdens koseligste dame – en dame vi alle sammen kunne tenkt seg å ha som bestemor. Varm og god, snill og herlig – akkurat sånn en bestemor skal være. Hun åpnet dørene for oss, inviterte oss på nydelig middag, og laget til og med et vegansk alternativ til meg. Her fikk vi pratet om løst og fast, om livet på Tjøtta, og hvordan det var for henne å vokse opp på en liten plass. Der var så spennende å høre hennes historie, og fantastisk at hun delte så mye med oss.

Dagen etterpå inviterte hun oss ut på en lang og deilig tur på Tjøtta, hvor hun nok en gang delte gode historier fra gamledager, og det ble til og med tid til en liten pause med appelsiner og flere gode samtaler – helt magisk!


I dag farter vi rundt på Rødøy, og nok en gang er det herlige nordlendinger som sørger for at vi har det bra, og som frakter oss fra A til B. I skrivende stund sitter vi i båten til en skikkelig original type – en typisk nordlending med raggsokker og crocs, som bruker lørdagen sin på oss – er det ikke beundringsverdig? Her er det ikke «meg først» som gjelder – her handler det om å glede andre!

Nyt lørdagen, skjønne venner… Smil til en fremmed i dag da, oki?