Oj oj oj, hva pokker har jeg begitt meg selv ut på?! Min verste walk of shame liksom, og dem er det faktisk et par av skal jeg fortelle dere. Selvom man sover over hos en venninne, kan den turen hjem dagen derpå virke pinlig og forferdelig, og her er vi nok svært mange i samme båt. Vi har vel alle våknet opp et sted vi aller helst ikke ville våkne opp, for så å bevege seg hjemover i et antrekk som passer best etter solen har gått ned, og som overhode ikke egner seg på tidlige søndagsmorgener, hvor de sportsglade friskusene jogger forbi deg, der du går med hodet ned i bakken, og en venninne som gir sin fulle støtte på telefonen. Så sant man har batteri vel og merke, og har man ikke det føler man jo egentlig aller helst for å ta kvelden én gang for alle.
Jeg er heldigvis ikke en av dem som har måtte tusle hjem 18.mai, iført bunad eller kanskje verre… En lånt joggebukse i kombinasjon med bunadsko, og 18.mai kan fort bli den aller mest underholdende dagen i året, hvis man får øye på nettopp disse stakkars jentene i bunad og en pulesveis fra en annen verden. Hahahhah, ler meg ihjel av tanken, mens jeg nå skal fortelle dere om min verste walk of shame…
Vi snakker sydenferie, jetlag, en altfor fin lang kjole, et hår som ser ut som et fuglereir, sminke som er gnidd litt utover det hele, og en fortsatt tipsy bergenser som absolutt får et behov for å komme seg hjem klokken 8 om morgenen. Klokken 8 midt i uken, hvor alle du møter på din vei er på vei til jobb eller i full gang med morgenjoggen rundt kvartalet. Hvor trafikken står siden alle er på vei til arbeid, og hvor jeg da ikke finner en taxi og må gå (jada… GÅ) de to-tre kilometerne hjem til hotellet. Iført denne lange kjolen som er et evig tegn på litt for mye moro kvelden før. Fuglereiret på hodet som tyder på sengegymnastikk, og en gange som beviser at den siste drinken gikk ned på høykant for ikke lenge siden. Vi snakker selvfølgelig det faktum at det er umulig å bli usynlig, at ALLE får øye på deg, at absolutt alle vet hva du har holdt på med, og at alle ikke klarer å flytte blikket. Nei FY for en følelse, og de kilometerne føltes som mil. Heldigvis klarte jeg å se humoren i det hele, og flirte for meg selv mens jeg ristet på hodet der jeg gikk og håpet på å komme meg til hotellet fort som faen. NOT COOL!
Hva med dere? Noen som kjenner seg igjen, og som har noen juicy historier å dele med meg?
Løøøv
haha, herregud -jeg ler så jeg griner! jeg er ikke gammel nok til og verken ha sex eller drikke, så jeg dessverre ikke noen skikkelig juicy historier å komme med :/ men bare vent, om et par år skal jeg gi deg god underholdning, haha.
Ha en fortsatt fin søndagskveld, Kristin! <3<3
Jeg måtte føle på den med bunaden 18 mai… Med skjorta på halv tolv, bunadskoene i hånda pga gnagsår fra en annen verden og fuglereiret på hodet.. Må si at jeg ikke følte meg spesielt fin der jeg gikk hjem med mascaraen nede på haka…
Ja, opplevde min verste \»walk of shame\» idag tidlig jeg. HUFF! Måtte gå over torgallmenningen kl 9 om morgenen på vei til bussen med blikk etter meg som føltes som kniver og stanken av brennevin som har svidd seg på hele kroppen og toppen på vrangen med håret og sminken i alle retninger! Å guud! Det verste var at jeg måtte ha meg inn på Narvesen og kjøpe en Iste, og gjett hvem som stod i kassa? Jo det var eksen det, gitt! … hahah
Det var sommer og sol 2012 og byen jeg bodde i, var nylig blitt fylt opp av uniformkledde kjekkaser fra Sjøforsvaret. Han jeg ble med hjem, var imidlertidig ikke fra forsvaret, men jaggu var han kjekk! Vi fikk ikke noe søvn den natta, og kl 08 neste morgen gikk jeg midt i sentrum, i kort skjørt og med strømpebuksa i hånda, på leit etter taxi. Det kleineste var kanskje møtet med den middelaldrende, konservative taxisjåføren – jeg har aldri fått så stygge blikk før! Og det har aldri vært så godt å komme hjem til egen leilighet før..
Haha 🙂
Åh, ikke kult! Nå har ikke jeg akkurat opplevd sånne ting, men gjort pinlige ting har jeg..
Det å tryne foran en flokk med mennesker, tatt på seg klær feil vei(ja, faktisk!), vinke til noen som egentlig vinket til en bak deg, løpe til trikken/t-banen/bussen og ikke rekke den, så får du alle de blikkene mot deg. Og masse mer.
Veldig originale hendelser, men jeg syntes at de alle er flaue. Sånt skjer 🙂
Håper du har en fin kveld, Kristin <3 smask
Våknet på hotellet(!) i byen jeg selv bor i (på hybel), en fin søndagsmorgen i fjor. Tok skoene i hånda, veska over skuldra og listet meg ut av rommet. Kom ned til lobbyen der det sto en koselig dame i resepsjonen, som sa \»God morgen, og god søndag!\» Jeg så ikke på henne, og løp ut døren. Måtte gå gjennom parken og hele den lange veien hjem, der jeg møtte flere eldre par på søndagstur som hilste så pent på meg der jeg gikk med sommerkjolen på snei, skikkelig pulesveis og skoene i hånda. Følte meg pen!
åh, hahah.
Det var 1 januar 2009 etter nyttår.. Jeg var tom for strøm på mobilen og måtte låne denne gode kompisen min sin hjemmetelefon for å ringe hjem. joda, ringte såklart ingen dårlige enn min kjære farmor. Foreldrene mine var nemlig på hyttetur og ingen av venninnene mine hadde lappen i den alderen vi da var i.. Strømpebuksen min var revnet og jakken hadde jeg glemt på vorspielet vi var på. Der gikk jeg da, i en kort, sort kjole og stilletthæler som skle på isen for hvert steg jeg tok, for da å bli hentet på en denne bensinstasjon som lå en kilometers avstand fra huset hans. farmoren min stod heldigvis der når jeg kom, og glode på meg med de største øynene jeg noen gang har sett. Bensinstasjonen var ikke akurat heller ufolksom, så jeg fikk nogen hyggelige blikk kan dere tro! prøvde å lage en god unnskyllning om at jeg sov hos en ny venninne, men farmoren min hadde visst ringt opp fra det nummeret jeg ringte henne fra for å spørre om jeg hadde gått.. tror du ikke denne kompisen min tar telefonen, JODA! fant en unnskyllning der også om at hun her venninnen min hadde ett par plagsomme brødre.. UFFF, aldri mer! hahaha 🙂
Haha! Jeg har ikke følt noe på bunaden.
Men dagen etter skoleballet vi hadde på vidregående. Sov hos en kompis, og dro tidlig hjem dagen etter. Rett og slett så mamma skulle virke minst mulig urolig. Jeg hadde fuglereid som hårsveis, kjolen satt heldigvis fortsatt, og de høyhelte skoene gjorde ikke den hele gåturen noe bedre. Jeg gikk igjennom byen, selvfølgelig måtte dette være en fredag. Mennesker satt i kafeen i byen, og jeg merket at de glodde. Småfamilier, som satt å lo godt.. Dette må være noe av det flaueste jeg har opplevd.
Jeg pleier alltid å ta med meg hårbørste og litt sminke, så ikke det er så synlig i hvertfall^^
Hahah, nå ble jeg minna på om min verste walk of shame… Hadde vært på byen om kvelden, så skulle jeg og en (ikke så god) kompis dra hjem. Han til sitt, og jeg til mitt. Jeg bor et godt stykke unna han, så jeg fant ut at det ble altfor dyrt, og at jeg bare skulle sove hos han! Jeg var ganske i slaget, og når vi kom inn ytterdøra, sto broren hannes, som er på samme alder som meg, og ikke fullt så diskrè av seg, og gav tommel opp til kompisen min, og ropte til faren hans; \»Pappa, nå får Daniel seg noe!!\» Jeg er sikker på at jeg kunne kastet opp der og da. Det skjedde litt av hvert på rommet, og så sovnet vi. Jeg våknet i 9 tida, ante ikke hvor jeg var, og måtte låne telefonen for å ringe til mamma… Så måtte jeg selvfølgelig GÅ ned til butikken der hun skulle hente meg. Tok 30 min, flotte minutter, må jeg si!! Glemmer ikke alle blikkene jeg fikk, hhaha. Husker spesielt en familie på 4 som var ute på sparketur, som hadde haka på bakken, og holdt for øynene til ungene. For jeg hadde glemt shortsen min!!!!! Så jeg gikk der i trusa. Joda, helt sant! HALLO HODET??!?
heii 😀 hahahha, ler meg ihjel! den følelsen
Etter et morsomt nachspiel dro jeg hjem sammen med en morsom og kjekk fyr. Da vi kom inn døra så jeg masse jenteklær og jentesko i gangen, og han fortalte at han bodde sammen med to jenter, men at de var på universitetet døgnet rundt så det var ingenting å bekymre seg for. På morgenen våkner jeg av at jeg hører lyder i stua – joda, jentene har kommet hjem. Jeg vekker fyren, som forresten ikke var så morsom og kjekk likevel, og vi står opp. Han må rekke jobb, og sier at vi kan ta bussen sammen til byen. Vi er raske med å komme oss ut for å rekke bussen, men i stua står jentene. Hun ene sier at bussen ikke går før om 15 min. Vi setter oss ned i stua sammen med dem, og DET ER DE LENGSTE 15 minuttene i mitt liv! Vi kommer oss omsider på bussen, og der sitter vi… Jeg i gårdagens korte kjole med opprevet strømpebukse, han i gårdagens klær. Etter et kleint \»hadebra, vi sees\» før han går av bussen starter min ferd alene. Jeg ringer rundt for å få moralsk støtte, men ingen har tid til meg, så da må jeg gå gjennom torget i sentrum en lørdags morgen, til neste buss, og så i flere boligfelt med barnefamilier og eldre personer som skuer på meg fra hagene sine. Neste gang ringer jeg taxi 😉
Husker så godt ett av antrekkene mine, søndags morgen etter en tur på byen. Hadde på grunnlag av dårlig erfaring, tatt med meg en joggebukse i veska. Sammen med min beste venninne, sjanglet jeg ut av en tilfeldig leilighet med høye støvletter opp til knærne, grå jogge bukse over og (falsk) pelsjakke utenpå kjolen, som lå som en krøll over bukselinningen. Håret var et kapittel for seg selv, da jeg dagen derpå alltid får floker fra en annen verden OG fett spagettihår.
min verste walk of shame må være den kvelden det kom litt for mye innabords. Dette var en av de første kveldene ute som 18 åring. Jeg presterer å bli med hjem til en kompis av kompisene mine, han hadde kjæreste noe som jeg fikk vite dagen etterpå. Så skjedde det litt ting og tang på soverommet. Dagen etter ringer jeg venninna mi og får kjæresten hennes til å hente meg. Men på vei ut døra står hele familien til denne gutten jeg har blitt med hjem pluss kjæresten hans. Det er den verste walk of shamen og jeg hadde ikke kommet meg ordentlig ut av døra en gang…..
Haha elsker å høre om andre sine historier! Min verste walk of shame må nok være fra nyttårsaften, der fyren skulle kjøre meg til venninna mi, og når jeg skulle banke på døra og han var kjørt åpnet ingen. Ikke strøm på mobilen hadde jeg heller. Etter å ha banket på alle vinduene i ti minutt uten hell, innså jeg at jeg bare måtte gå hjem. Så der gikk jeg med en guttejakke som var 3 nr for stor, kort kjole og håret til alle veier. Må le når jeg tenker tilbake på slike episoder!
Ble en gang med en fyr hjem fra byen, lå over uten å ha sex (faktisk!), men da dagen derpå kom så jeg fortsatt like nypult ut i trynet (håret, sminken, klærne på snei osv..) Fyren tilbydde seg å kjøre meg tilbake til bilen min hvor jeg hadde parkert dagen i forveien. \»Puuh, digg! Der slapp jeg den walk of shamen\», tenkte jeg. Hadde parkert på skolen min og planla en rask gange ut fra bilen hans og inn i min slik at ingen skulle se meg i gårsdagens festantrekk (og ikke minst se meg sammen med han fyren. Sorry, men var ikke akkurat gira på at ryktene skulle svirre om meg og han) Men neeeida, selvfølgelig skulle en hel klasse ha skoletimen sin utendørs akkurat den dagen. Fikk flere thumbs up og diverse uuh-ing på veien! Da følte jeg meg lekker må jeg si.
For ikke å snakke om en annen gang da jeg var altfor desperat på å komme meg hjem med bussen at jeg ikke vurderte klokkeslettet jeg dro hjem på. Fredagsmorgen kl.8-ish (lurt å unngå skole- og arbeidsrushen folkens). Så da satt jeg der på bussen da, stinkende av gårsdagens alkohol og sigg, mascaraen utover trynet og håret på snei sammen med alle ungene som skulle på skolen… Ikke mitt stolteste øyeblikk der altså.
Takk for meg!
hahahaha eg har heldigvis ikkje opplevd noke sånn endaa
Ok Kristin. Er du klar for dette?
Jeg var førsteårststudent i Trondheim og denne uken var det en internasjonal studentfestival med masse studenter fra hele verden. Jeg hadde shaket ass på dansegulvet hele kvelden i min nye kjole og funnet min Mr. Right Now. I firetiden dagen etter tuslet jeg hjemover i ballkjole (revnet da selvfølgelig), høye hæler, kråkereir på hodet og sminke overalt. Jakken hadde jeg mista og det var vinter. (Vinter i Trondheim er KALDT).
På vei hjem ser jeg plutselig en haug med folk stå utenfor skolen. Det var deltakerne på denne festivalen som skulle lære seg å stå på ski. Jeg kunne ikke gå en annen vei og måtte bite tennene sammen for å passere disse ca 200 studentene. Ba til høyere makter om at de ikke skulle bry seg. Jeg kommer meg bort til folkemassen og tror jeg slippet unna med bare et par dømmende blikk før jeg hører \»THEA?! Hvor har du vært? Du ser ikke ut!\». En kompis der altså som ikke vet når han skal holde kjeft. \»Ehe, har vært på nach da\» sier jeg og går fortere med hodet nedi bakken. \»Nach nei! WALK OF SHAME!\» skriker kompisen min og ler. Han var en av lederne på denne festivalen og begynte taktmessig å si walk of shame. Så begynner pokker meg alle å skrike WALK OF SHAME etter meg mens de klapper og ler. Det var så flaut at jeg trodde jeg skulle omkomme der og da. Jeg løp og så meg aldri tilbake.
Kom hjem og døde i senga mi og begynte å planlegge flytteplaner. Her kunne jeg jo ikke være.
Men jeg ble og har aldri angret et sekund! 🙂
Haahahah, du er vel herlig 😀
Hahaha omg altså, ler meg i hjæl x) Du er så hærlig du <3<3
Tror min værste walk of shame må være 18 mai. Jeg skulle på jobb kl 07 den dagen, og hadde bestemt meg på forhånd at 17 mai skulle går rolig for seg. På kvelden ringer en kompis og lurer på om jeg vil komme å møte de for noen øl. Jada, sier jeg og går velvillig ned på utestedet. En øl endte med alt for mange, og før jeg visste ordet av det var jeg på vei hjem til de for nach.
Klokken åtte om morgenen 18 mai, ser jeg at jeg at sjefen min har ringt en million ganger og lurer på hvorfor jeg ikke er kommet på jobb. Med pulesveis og bunaden på halv åtte løper jeg til bussen. Var heldigvis ikke mange folk på den bussen, men følte meg ikke høy i hatten der jeg kom med sølvet i hånden og sminken gnidd utover ansiktet.
Kommer endelig fram til jobben etter noe som føles som en evighet, og satser på at jeg ikke treffer på noen på veien. Der tok jeg feil! Kommer løpende i full fart mot jobb, og der møter jeg selvfølgelig på vekteren som er på jobb. Får en tommel opp fra han, og har vel aldri hatt så lyst til å grave meg ned før! Selvfølgelig endte det opp med en del spørsmål fra kolleger om hvorfor jeg kom i bunaden. Mumlet bare fram et og annet ord, og gledet meg bare til å komme hjem i egen leilighet!
Hahaha, så gøy 😀 Digger bloggen din!
HAHA!
Du burde sjekke ut denne videoen av en youtuber som heter daily grace hvor hun forteller og gir morsomme tips angående \» The walk of shame\» !! 😀
I Kos på jentetur. Første kvelden, kjeempefull og hadde ikke blitt kjent med stedet enda. Endte opp med en gutt, husker ikke åssen vi kom oss dit men var laaangt unna vårt hotel. Skulle ta taxi hjem dagen etter. Satt i taxien med en greker som var på alder med meg, og han slapp meg av på en taxiplass hvor maaange familier sto å venta. Har aldri vært SÅ flau der jeg gikk ut av taxien med bustete hår, gårsdagens klær og ikke lenger PEN sminke. Haha
Sorry igjen Kristin, for dårlig kommentering! Dette er virkelig ikke meningen men jeg har full agenda, og i kveld skal jeg på bursdag så blir ikke kommentering før etter 22. Beklager❤
Min \»største\» Walk of Shame var vel i 7.klasse(?), vi var på skoletur og skulle ligge en natt ute i telt og en natt inne! Dette skjedde den natten vi skulle sove ute og vi hadde blandet telt(assa gutter og jenter i samme telt). Det var veldig kult og være kjærester på den tiden da vettu.. Så jeg var vist sammen med denne gutten i klassen. Vi sov sammen i en sovepose og han hadde på seg onepicen min.. Dagen etter våknet vi og lå fremdeles i samme sovepose, først ler de andre i teltet men det var greit! Så kommer fader meg læreren min på 50 år inn i teltet og skal vekke oss og lurer på hva som skjer.. Flaut..
Har du ellers en fin dag? Smask, love u❤
\»Same-shame\»
Min flaueste walk of shame måtte jeg høre om i lang tid. Det var påskefestival i Kautokeino, villeste fest tiden. Jeg hadde blitt med en fyr hjem til han, med kofta, tørkle, skallene og sølvet på. Og disse tingene er virkelig vanskelig å få på pent, og med et skallebanka hode var jeg ikke så nøye på dette dagen derpå (som det tilfeldigvis skulle være isfiskekonkuranse også). Jeg måtte gå hjem, og forbi parkeringen hvor alle de glade barnefamiliene var som skulle dra å fiske. Der gikk jeg, flau og med tidenes antrekk og hårsveisen som er ikke verdt å nevne.. og i et lite plass som Kautokeino, kjenner alle sammen alle. Så tror du ikke at alle gjenkjente meg?
\»Same-shame\»
Min flaueste walk of shame måtte jeg høre om i lang tid. Det var påskefestival i Kautokeino, villeste fest tiden. Jeg hadde blitt med en fyr hjem til han, med kofta, tørkle, skallene og sølvet på. Og disse tingene er virkelig vanskelig å få på pent, og med et skallebanka hode var jeg ikke så nøye på dette dagen derpå (som det tilfeldigvis skulle være isfiskekonkuranse også). Jeg måtte gå hjem, og forbi parkeringen hvor alle de glade barnefamiliene var som skulle dra å fiske. Der gikk jeg, flau og med tidenes antrekk og hårsveisen som er ikke verdt å nevne.. og i et lite plass som Kautokeino, kjenner alle sammen alle. Så tror du ikke at alle gjenkjente meg?
Min verste wall of shame var helgen eg feiret 18 års dagen min på byn i Bergen, det begynte torsdagen! Da møtte eg en kjekk sjømann som var i byn med en stor lastebåt. Vi fant tonen ganske godt, men bare rotet litt den kvelden! Dagen etter på va eg og på byn og skulle møte han igjen, den kvelden endte det opp at han ble med meg hjem. Det var ingen stress for eg bodde alene! Lørdagen så var det påan igjen på byn og da blei det til at eg blei med han på båten som låg ved kaien rett ved sjøboden! Der gikk det hett for seg, og om mårningen våkner eg av at båten er i gang og legger fra Kai. Panikken slår inn å eg hiver på meg den korte kjolen å de høge hælene å vi springer opp for å finne ut ka som skjer! Da viste det seg at de bare skulle bytte kaiplass, å hele mannskapet står å flirer og eg fekk ikkje gå fra båten før eg hadde spist fårikål middag med hele mannskapet! Før turen endte med walk of shame ned strandkaien mot Torgallmenningen der eg skulle møte venninnen min som hentet meg!!
Thats my walk of shame..
tok en skikkelig walk of shame selveste 17. mai. Hadde vert ute 16. og feira eksamen, og skulle ta tidlig kveld siden jeg skulle på champagnefrukost dagen etter. Selfølgelig ble jeg alt for full, og endte et helt annet sted enn hjemme. Endte med at jeg kom på frukosten med hullete strømpebukse, en enorm floke i bakhodet og en stank av alkohol (alle andre hadde fine bunader og så skikkelig fresh ut). spiste, tok bybanen hjem og sov ett par timer før en fantastisk feiring senere på kvelden (som endte hjemme i egen seng, takk gud.)
hahaha! been there, done that. litt for mange ganger vell å merke.
tenkte på akkuratt denne skammen, når jeg las overskriften! \»pliz, ikke la det være å gå ute tidelig på morningen etter en litt for lang og uskikkelig natt\» tenkte jeg. også var det det. hoff. måtte le litt! Det er kleint til 1000.
Min første opplevelse av det var etter russedåpen i april 2012. Og ja. jeg var oransjruss. Hvor teit er ikke det i seg selv liksom? og gå hjem klokken 8 på morningen, med stanken av gårsdagens sprit, håret i alle retninger, null strøm på mobilen og ikke noe mindre enn en oransj russebokse. det sa jo seg selv at det hadde vært russedåp kvelden før, og inntaket av alkohol hadde ikke akkurat vært lite.
etter litt for mye å drikke tenkte jeg det var en god ide og få med meg to veninner hjem til en kompis, vi ankom huset hannes rundt klokken 3. han åpnet døren veldig trøtt og forvirra smilte og sa vi kunne sove der, men at vi måtte dra tidlig. han hadde sengeplass til de to veninnene mine, mens jeg skulle dele seng med han. Jeg fikk låne en genser (fordi vi var venner og jeg ville ikke ligge naken eller i minikjolen jeg hadde festet i ved siden av han) til tross for at jeg lå der i en hettegenser hendte det masse iløpet av natten, og det ble ikke mye søvn. Jeg reiser meg fra sengen rundt 8 om morgenen og går ned og vekker veninnene mine. hun ene hadde heldigvis med seg en shorts jeg kunne låne for kjolen min var sporløst forsvunnet. vi står i gangen og tar på oss skoene da kompisen min kom for å si hadet, han ga meg en klein klem og så sa han \»eeh Frida, kan jeg få genseren min?\» Det ble til at jeg måtte gå ned til bussen iført en litt for kort shorts, en jakke med ødelagt lås (altså en åpen jakke) og bare bh under. jeg hadde pulesveis til tusen og mascara under øynene. og gangen min gjorde det ikke noe bedre, veninnene mine måtte faktisk hjelpe meg og gå rett. Jeg kommer aldri til å glemme de blikkene jeg fikk for ikke å snakke om hvor dårlig jeg følte meg.
Det var duket for bursdagsfeiring av ei av mine beste venninner, da min beste \»walk-of-shame\» viste sitt ansikt. I mangel på single mannebein, og med en tørst som hadde nådd bunnen i flaske nummer fire av dyr rødvin, tok desperasjonen etter sengekos overhånd. Etter god hjelp fra to venninner, og et lesbisk look-a-ilke strippeshow senere sjangla vi og vår utkårede, stakkarslige, ekstremt kåte og jomfrulige kompis igjennom feburarnatta. Ved gateskillet mellom meg og venninnene mine bestemmer de to andre at kompisen skal få være med meg hjem. Etter å ha sett de første 30 minuttene av en så sexy film som \»Seven\», hoppet vi – fulle og kåte, til sengs. Morgenen etterpå, mens han enda sov, hoppet jeg i dusjen, og var på vei snikende ut av døra når han sier \»hei\». Jeg snur meg, hopper i skoene, og løper ut døra mens jeg mumler at jeg må skyndte meg på jobb. Siden det var søndag, og bussen ikke starter å gå før i 11 tiden, satt jeg der med to forskjellige strømper, en capribukse og fuskepels i snøfakset og ropte i røret om hvor forferdelig det hele var til en venninne. Plutselig ser jeg nattens utkårede traske forbi meg med et sint blikk, og jeg endte opp med å ligge og sove utenfor arbeidsplassen min i flere timer før stedet i det hele tatt skulle åpne. Aldri før har har skammen vært sterkere enn når min kollega vekker meg med følgende \»Hei. Nå må du våkne! Det ser ut som du nettopp har kommet hit fra tidenes walk-of-shame\». En kopp kaffe og litt terapi senere, fikk jeg konkludert med at å rømme fra nattens flauser fra eget hjem ikke var spesielt tappert. Spesielt ved tanken på unnskyldningen min, og det faktum at en brun pub aldri åpner klokken 10 på en søndag.