Annonse

DAY 33 – DIN FAMILIESITUASJON

God torsdags ettermiddag, fine lesere ♥

Dagens challenge går ut på noe jeg vet at flere av dere har lurt lenge på, nemlig familiesituasjonen min. Enkelte har fått med seg at jeg ikke snakker så altfor ofte om min far, og jeg skal nå prøve å forklare hvordan ting henger sammen. 

For det første, så har jeg egentlig god kontakt med min far, og kontakten blir bare bedre og bedre med årene. Vi er bare så travelt opptatt begge to, og når vi i tillegg bor i forskjellige byer, blir det dessverre ikke tid til så mye hyggelig samvær som vi gjerne skulle ønske. Han var der for meg gjennom hele oppveksten selvom jeg aldri fikk føle på det å vokse opp sammen med han. Ikke typisk kjernefamilie her altså, men jeg kunne ikke hatt det bedre som enebarn, og det å vokse opp sammen med mamma, mormor og morfar rundt meg, er noe jeg er uendelig glad for.

Morfar ble som jeg nevnte tidligere i challengen en farsfigur, mormor var verdens beste mormor, og mamma var den beste mammaen en liten jente kunne ønske seg. Hun ble min aller beste venninne, den personen jeg er aller mest glad i og som jeg setter så uendelig stor pris på. I tillegg har jeg vokst opp med både onkler, tanter og søskenbarn i umiddelbar nærhet, og mine yngste kusiner og mine yngste fettere er som søsken for meg. Vi har tilbragt så mye herlig tid sammen, og jeg er så uendelig glad i dem alle sammen. 

Jeg glemmer aldri den gangen mamma møtte Jon. Jeg var jo absolutt ikke klar for å dele henne med noen andre, men da jeg nærmet meg 16, og fant ut at en mann i livet hennes førte til hjemme alene-helger for meg, ble det plutselig litt ekstra stas. Når mannen i tillegg skulle vise seg å være verdens beste mann, som både stilte opp for mine besteforeldre, som gjorde mamma lykkelig, og som også var der for meg, ja da var det ingen tvil om at jeg ble glad da de skulle gifte seg. 

Det å se mammaen sin stå hvit brud, og bli ført opp kirkegulvet av min nydelige morfar, må være det mest rørende øyeblikket hittil i livet mitt, og jeg er så uendelig glad for at mammaen min har funnet mannen i sitt liv. Snakk om happy ending da ♥

Familien betyr alt, og jeg er så glad for å ha en stor og herlig familie som inneholder en skjønn forening av halvbrødre, stebrødre, liksomsøsken, onkler og tanter, og selvfølgelig verdens beste foreldre. Dessverre har jeg ingen besteforeldre igjen, men heldigvis har vi minnene, og de vil alltid være med oss ♥

Hvordan er det med dere? Noen som kjenner seg litt igjen?

Kjærleik fra meg ♥

Annonse