God torsdags ettermiddag, fine lesere ♥
Dagens challenge går ut på noe jeg vet at flere av dere har lurt lenge på, nemlig familiesituasjonen min. Enkelte har fått med seg at jeg ikke snakker så altfor ofte om min far, og jeg skal nå prøve å forklare hvordan ting henger sammen.
For det første, så har jeg egentlig god kontakt med min far, og kontakten blir bare bedre og bedre med årene. Vi er bare så travelt opptatt begge to, og når vi i tillegg bor i forskjellige byer, blir det dessverre ikke tid til så mye hyggelig samvær som vi gjerne skulle ønske. Han var der for meg gjennom hele oppveksten selvom jeg aldri fikk føle på det å vokse opp sammen med han. Ikke typisk kjernefamilie her altså, men jeg kunne ikke hatt det bedre som enebarn, og det å vokse opp sammen med mamma, mormor og morfar rundt meg, er noe jeg er uendelig glad for.
Morfar ble som jeg nevnte tidligere i challengen en farsfigur, mormor var verdens beste mormor, og mamma var den beste mammaen en liten jente kunne ønske seg. Hun ble min aller beste venninne, den personen jeg er aller mest glad i og som jeg setter så uendelig stor pris på. I tillegg har jeg vokst opp med både onkler, tanter og søskenbarn i umiddelbar nærhet, og mine yngste kusiner og mine yngste fettere er som søsken for meg. Vi har tilbragt så mye herlig tid sammen, og jeg er så uendelig glad i dem alle sammen.
Jeg glemmer aldri den gangen mamma møtte Jon. Jeg var jo absolutt ikke klar for å dele henne med noen andre, men da jeg nærmet meg 16, og fant ut at en mann i livet hennes førte til hjemme alene-helger for meg, ble det plutselig litt ekstra stas. Når mannen i tillegg skulle vise seg å være verdens beste mann, som både stilte opp for mine besteforeldre, som gjorde mamma lykkelig, og som også var der for meg, ja da var det ingen tvil om at jeg ble glad da de skulle gifte seg.
Det å se mammaen sin stå hvit brud, og bli ført opp kirkegulvet av min nydelige morfar, må være det mest rørende øyeblikket hittil i livet mitt, og jeg er så uendelig glad for at mammaen min har funnet mannen i sitt liv. Snakk om happy ending da ♥
Familien betyr alt, og jeg er så glad for å ha en stor og herlig familie som inneholder en skjønn forening av halvbrødre, stebrødre, liksomsøsken, onkler og tanter, og selvfølgelig verdens beste foreldre. Dessverre har jeg ingen besteforeldre igjen, men heldigvis har vi minnene, og de vil alltid være med oss ♥
Hvordan er det med dere? Noen som kjenner seg litt igjen?
Kjærleik fra meg ♥
bra dere får mer og mer kontakt da<3
Det var gøy og endelig høre at du og pappaen din faktisk har kontakt! Har egentlig lurt på dette med pappaen din hele denne perioden jeg leste bloggen din men har ikke turt og spørre!
Jeg har vokst opp med alle som er her nå, utenom oldeforeldre! Alle besteforeldrene, tanter, onkler, søskenbarn osv osv..
Eneste er at jeg har litt problemer med faren min, men håper det blir bedre.. .ingenting er som og ikke stole på pappaen sin.. og at tanten,onklen og søskenbarna på pappa sin side ikke vil ha kontakt med pappa og jeg ikke vil ha noe kontakt med dem.
håper du har en fin dag, smask <3
familien er det beste som fins
Så fint skrevet!
Jeg har vokst om med mor og far, og to søstre, noe som jeg er veldig glad for. Har også hatt besteforeldre i nærheten så det har vært bra 🙂
Ha en fin dag!:))
Så vakkert skrevet <3<3 Glad dere får bedre kontakt , ingen tvil om at familie er viktig <3<3
Ha en fin kveld 🙂 <3
Så bra at dere har fått så god kontakt med faren din Kristin! Jeg for min del har bestandig vokst opp med mamma, pappa, søster og to brødre. Itilegg har jeg hatt to besteforeldre på morsiden som fortsatt lever og to besteforeldre på farsiden som begge desverre er død… Men jeg fikk oppleve bestefaren min i 2-3 år og bestemoren min i 13 år (:
Ha en fin kveld videre<3 Klem!
Hei 🙂 kan du lage Colors of the rainbow TAG ? D har jo så mange fargerike ting så d hadde vert supert.
Ha en god kveld 🙂
bra skrevet 😀
så bra at du har det bra, og minnene er gode å ha <3
Kristin, jeg har lest alle innlegga dine i hvert fall i 1 år nå, og jeg har alltid kjent meg igjen i deg. Vi har også en veldig lik klesstil på mange av bildene har vi noen like plagg, men når jeg ser dette innlegget, så er det akkurat slik jeg har hatt det og, bare at jeg ikke har hatt en bestefar, men min mamma og mormor betyr mest for meg. Og jeg er alenebarn og har alltid vært fornøyd med det. Har selvfølgelig savna å ha en far gjennom oppveksten, men jeg har alltid hatt mamma og mormor 🙂
Family is everything. I got \’Family\’ tattooed on my arm 🙂
♥♥♥ du er herlig, Kristin!
eg har hatt både mamma og pappa, og det er eg så ufattelig glad for. hatt veldig mange tøffe perioda der dei nesten har gått ifra kvarandre, men heldigvis har ikkje det skjedd.. enda iallefall! om det skjer.. eg veit ikkje ka eg skal gjere da. eg har ganske stor familie, og hadde eine oldemora mi heilt til ifjor ♥ eg mista min nærmaste person, mi kjære tante, for 6 år sida – og det gjer fortsatt like vondt. men eg kjem meg vidare! eg er så glad for at eg har den familien eg har, familie er absolutt det viktigaste man har!
Ååå, nå ble jeg glad!! Høres ut som du kommer fra en herlig familien, og det at du har et godt forhold med faren din, liker jeg :D:D
Jeg kommer fra stor familie, eller stor og stor. Jeg har da en mor og far som har vært gift i 30, men som skilte seg nå for 2/3 år siden. Noe som var veldig trist, men det kommer seg med årene. Så lenge det er det beste for dem – er det det beste for meg. Jeg har også verdens beste storebrødrer som er 7 og 10 år eldre enn meg. De har vært kjempe betryggene og hai ooppveksten. Ellers er har jeg tyve fantastiske søskenbarn og noen herlige onkler og tanter. Men jeg har verden beste bestefar (Far) <3<3
Håper du får en herlig helg !!
Hei 🙂 åh, ble helt rørt her! Du skriver så bra Kristin, og j kjenner meg igjen på den delen der du skriver om at du ikke var klar til og dele moren din med noen! Hehe.. Du er herlig du <3
Så utrolig fint skrevet, og utrolig glad for å høre at du og pappaen din har god kontakt 🙂 Har selv vokst opp uten en pappa da han tok livet sitt når jeg var 3. Har hatt en ganske tøff oppvekst med familiemedlemmer som bare forlater og etterlater seg mye tårer. Prøver å ta vare på de gamle som er igjen, men mye sorg henger igjen fra barndommen..