DAY 37 – DINE TANKER RUNDT ALKOHOL OG NARKOTIKA

Hei igjen solstråler ♥

Da var det vel strengt talt på tide å få slengt ut dagens challenge, som dessverre ikke ble publisert i går. Det går bra sant? Hele denne challengen har jo også gått helt i surr, og ingen dager henger på greip i det hele tatt. Men det går også fint, sant? Om dag 25 havner på dag 35 og omvendt har vel egentlig ikke så mye å si.. Hehe. 

Anyways… Challenge, som i dag går ut på å snakke litt om mine tanker rundt alkohol og narkotika. 

Som dere vet, så er jeg en jente som elsker å ta et glass i ny og ne, en skikkelig fest når anledningen byr seg, og havne på grisefylla når det er rom for nettopp det. Til tider har det kanskje vært litt mye fyllasnakk på bloggen, men som dere vet er jeg en ærlig og åpen sjel som liker å fortelle ting som dem er, og dette har jo i visse tilfeller ført til at enkelte faktisk har trodd at jeg har vært på randen til å bli alkoholiker. For å si det sånn, så skal det litt mer til for å kunne kalle seg en alkoholiker, enn festing i helgene og et glass vin noen dager i uken. Det er bare kos, og alkoholen og jeg er ekstremt gode venner. De aller fleste som er gammel nok til å nyte alkohol, er vel sjelden uvenner med dette berusende vinglevannet, med mindre alkoholen fører til angst dagen derpå. Da er man plutselig ikke så veldig gode venner likevel. Hehe. 

Alkohol i kontrollerte mengder, bidrar til en lett, ledig, morsom og positiv stemning. Gode historier og minner skapes, og jeg ser på alkohol som et supertrivelig tilskudd på f.eks. jentekvelder, datenights, alenekvelder og familiekvelder. «Alt med måte» er likevel noe å ha i bakhodet når man popper første ølen eller åpner vinflasken. 

På en annen side er alkohol noe en ikke skal spøke så altfor mye med, og for dere som enda ikke har fylt 18, vil jeg bare komme med anbefalingen om å ta det rolig de første gangene man nyter alkoholholdig drikke, og ikke bøtter nedpå med hjemmebrent på hjemme alene-fest. Er det forresten vanlig fremdeles? Hjemmebrent altså? Isåfall er det bare å holde seg langt unna. Punktum!

Jeg må jo rett og slett bare le av tanken på hvordan tidene forandres. Jeg glemmer liksom aldri den tiden hvor vi begynte å eksperimentere, fikk fatt i halvannen liter lunken øl som på den tiden ble kalt for maximum, og satt oss i nærmeste barnehage for å drikke. Herlighet så tragisk egentlig… På fest i skuret i barnehagen borti svingen, liksom, men FOR noen minner. Minner som første klinings med gutten i paralellklassen som bare var suuuperhot, til overfladiske diskusjoner om hvem som hadde de fresheste Buffalo-skoene. Hoihooiii for en tid, som jeg mest sannsynlig aldri kommer til å glemme. 

Når det gjelder narkotika, er dette noe jeg har nulltoleranse for. Da jeg var i disse tenårene tidlig på 2000-tallet, florerte det med alle slags medikamenter, og jeg har nok dessverre opplevd litt for mennesker i en uakseptabelt ruset tilstand. Narkotika var så vanlig på den tiden, og i enkelte gjenger gikk det ikke en eneste helg uten at folk prøvde seg på enten amfetamin, hasj eller ecstasy. Skumle, skumle greier, og man vet aldri hvordan kroppen reagerer. Man vet aldri om kroppen faktisk kan tåle den ene pillen, eller om man faktisk stryker med, og en jeg gikk i klasse med på videregående mistet faktisk kjæresten sin, da hun «bare» skulle teste ut én eneste ecstasy. Det er virkelig ikke verdt å teste disse grensene, selvom det kanskje kan være vanskelig å ikke la seg påvirke en eller annen gang iløpet av livet. Det er ikke verdt det, og finnes ikke kult på noen som helst måte… 

Ellers har jeg nå plassert meg godt i sofaen sammen med min fine kusine og en god kopp kaffe. Både hun og jeg var jo på et helsikkens kalas i går, og det blir ikke lenge til vi kryper til køys. Har dere det fint?

Klem i fleng ♥