DET KOSTER SÅ LITE!

Midt i uken, lillelørdag og tåke.. En helt vanlig novemberdag med andre ord!

Jeg kommer fortsatt ikke over at det allerede er 4. november, og under 1 måned til jeg skal fyre på julemusikken på full guffe. 1. desember er dagen hvor jeg skal gå inn i fullstendig julemodus, og jeg gleder meg max.

Men vet dere hva? Jeg syndet i går.. Jeg drakk julebrus. Det er ikke greit! INGEN julekos før desember. I dag har jeg dårlig samvittighet, og føler meg skikkelig crap, haha. Men jeg skal klare å holde meg frem til desember, så det så!

Jeg sitter i skrivende stund ute hos mamsen, og har plassert meg godt i såffan med macen på fanget.. Nå synes jeg det er på tide å snakke litt om hvor lite som egentlig skal til for å glede andre mennesker.

For et par uker siden satt jeg på bussen fra Nydalen.. Jada, livet består tydeligvis av buss om dagen, og jeg HATER det, haha, men på denne turen opplevde jeg noe veldig fint.

Jeg satt for meg selv med musikk i ørene, og håpet at denne turen snart skulle gå mot slutten. Selvom bussen var mer eller mindre tom, valgte likevel en godt voksen dame å sette seg ned ved siden av meg. Hun stinket alkohol og sigg, og så ikke særlig stelt ut, og som nordmenn flest, satt jeg meg litt tettere opp til vinduet, og økte volumet på Spotifyen et lite hakk.. Man må jo for guds skyld ikke snakke med fremmede.. Det er jo helt krise!

Men så.. Så ser jeg at denne damen prøver å si noe, og jeg drar headsettet ut av ørene. «Å, unnskyld.. Jeg så ikke at du hørte på musikk», sa denne damen uskyldig, mens alkoholånden holdt på å ta kbekken på meg. Akkurat da tenkte jeg over hvor idiotisk det er, at vi altfor ofte skal stenge alt og alle ute ved bruk av telefonen og dens mange funksjoner, og bestemte meg for å skru av musikken og høre hva denne damen hadde å si..

«Nei, nei.. Ikke si unnskyld, hva sa du?», sa jeg mens jeg smilte bredt. Det viste seg at det ikke var noe spesielt, bare at hun syntes at telefonen min var fin, og jeg tenkte uiddelbart at dette var en person som bare ønsket å snakke med noen. Om hva som helst..

Vi snakket om telefoner, om NAV, om hennes alkoholproblemer, om kontantkort, om hennes telefon – en gammel Samsung som brukte kontantkort, om hennes venninne som også hadde et alkoholproblem og kontantkort og en gammel Samsung, og at hun var på vei til denne venninnen for å hjelpe henne med å fylle opp kontantkortet. Jeg ble nesten brisen av alkoholånden hennes, men det var bare så godt og fint å kunen være en person som faktisk viste interesse for denne damen, og alt hun ønsket å fortelle. Da hun gikk av bussen, hadde vi for lengst passert stoppet hvor jeg egentlig skulle av, men jeg hadde rett og slett ikke hjerte til å gå av før henne. Jeg så at hun hadde behov for å snakke med noen, og det var rett og slett en glede å kunne være denne personen.

Da hun gikk av bussen gav hun meg en klem mens hun så på meg med et vennlig smil, og sa «tusen takk, det var veldig hyggelig å snakke med deg».. Akkurat det øyeblikket der, var et veldig fint øyeblikk..

Ordtaket; «Den største gleden man kan ha, er å gjøre andre glad», gav virkelig mening, og i dag oppfordrer jeg dere alle sammen til å være litt ekstra oppmerksom, snill og god.

Det koster så lite å by på et smil, eller lytte til noen som ønsker å prate..

Klem i fleng 

Facebook

Twitter

Pinterest