DET VAR EN GANG…

På vei til trening i dag, hørte jeg på radioen at Helsedirektoratet kunne fortelle at vi mest sannsynlig ikke ville komme tilbake til normalen igjen før om et år. Sånn ca… Et helt år! Jeg kjenner jeg blir litt demotivert av tanken. Jeg har tatt denne dugnaden på største alvor, og holdt meg hjemme mer eller mindre helt siden mars. Med noen unntak, selvfølgelig, men alt av restaurantbesøk, kino, date nights og lignende aktiviteter, har vi ikke hatt noe av siden før korona.

Kino er nok det jeg savner mest… Med Dennis, eller med fine venninner. For ikke å snakke om klemmene! Nå er jeg så heldig som får leve relativt sosialt i danseboblen – på avstand, riktignok – men fy søren som det klør i fingrene etter å klemme. Jeg er jo en klemmer. Jeg elsker å klemme. Og det føles så nitrist å ikke klemme på de fine folka jeg ser hver dag. Spesielt vanskelig er det når man er sliten og synes det er tøft. Eller når noen må forlate konkurransen. Det er så sørgelig at jeg har ikke ord. Nå skal jeg ikke klage – det er virkelig ikke det som er meningen med dette innlegget, men Covid får en virkelig til å innse hvor mye man savner de små tingene man ofte tar for gitt. Bare det at vi kan gå ut og spise på en digg restaurant, f.eks…. For et privilegium. Jeg har sagt det før, men sier det igjen… Vi er så heldige som bor i Norge. Det er jo overhodet ikke synd på oss hvis vi løfter blikket og ser utover!

Høsten i år er definitivt en helt annen enn forårets deilige høst… Da vi kunne hygge på Løkka, stikke på date, henge ut på café, og bare rusle rundt uten en bekymring for å bli smittet, eller smitte noen andre. Måtte dette året (!) gå fort! Men i mellomtiden får vi gjøre så godt vi kan for å gjøre det beste ut av situasjonen ♥ Siden høsten 2019 var så innmari alright, tenkte jeg i dag å dele et lite tilbakeblikk. Det er så fint å se tilbake på denne herlige tiden, nå som det ikke er like lett å skape innhold, hah. Jeg vet dere er lei av unnskyldninger og lovnader om at bloggen skal ta seg opp. Jeg forstår så innmari godt at dere reagerer og synes det er irriterende. Derfor skal jeg ikke enda en gang love noe jeg ikke kan holde, men heller overraske dere positivt med innlegg når jeg har noe jeg ønsker å dele!

Men dere? Ikke glem at jeg er aktiv hver eneste dag på Instagram, så helt stille er det heldigvis ikke!

 

Sees plutselig, fininger! Håper dere har det bra tross jævla covid, og at dere tar vare ♥