Annonse

DETTE SAVNER JEG…

God morgen, fininger 

Snart er det hjemreise, men først en kopp kaffi og et morsomt dikt jeg ramlet over på Facebook. Jon Hjørnevik får virkelig sagt det, og jeg tror at alle som jobber som selvstendig næringsdrivene kjenner seg igjen, haha. Det er ikke akkurat veldig sosialt på jobb, og det merkes spesielt godt i desember når julebordsesongen kicker inn for fullt. 

Nå ler jeg godt!

JULEBORD I ENKELTMANNSFORETAKET

Bedrifta var samla, 
det var meg og eg.
Eg var der som tilsett, 
og sjefen var meg.

Så drakk me og åt, 
sjefen og eg. 
Eg las eit dikt, 
då kosa eg meg. 

Sjefen heldt tale, 
og skryten fekk eg. 
Eg takka for året, 
og gav blomar til meg. 

Etter desserten gjekk eg fra bordet, 
og drog med meg sjefen inn på kontoret. 
Eg såg meg i augo, kviskra sjefen i øyra. 
Sjefen min smilte, det er slikt han vil høyra. 

Eg er nokså lur, 
eg veit kva som trengs. 
Eg gjekk opp i lønn, 
og fekk sjefen til sengs. 

Jon Hjørnevik, frå diktsamlinga
«I en sofa frå Korea», Samlaget 2001

Herlig, ikke sant? 

Det høres kanskje litt teit ut, men når man driver for seg selv, og har seg selv som eneste kollega, blir det til at man savner julebordene med jobben.

Dette var på mange måter et klart og tydelig bevis på at man faktisk hadde verdens beste jobb, og at man jobbet med verdens beste kolleger. Stemningen var alltid god, og man ble nesten rørt over å se hvor flinke mennesker som satt rundt bordet, og hvor hardt alle hadde jobbet for å skape gode resultater innen året var omme. Dette savner jeg.. Jeg savner gode kolleger!

Kanskje StyleConnection blitt såpass stort en gang i fremtiden, at det jeg får oppleve slike julebord igjen? Med en haug av sprudlende og flinke folk rundt meg, som hygger i hverandres selskap? Det får være målet! Jeg gleder meg..

Annonse