DISNEYLAND

«HJELP! HJELP MEG DENNIS!!! DEEEENNIIIIIIIIS, HJEEEELP MEG!«

Å rope dette for full hals på endeløs repeat er noe nytt jeg har begynt med.. I karuseller jeg synes er over middels skummel, sånn som de to jævlene Dennis lurte meg med på i dag.

Vi dro nemlig til Disneyland som i utgangspunktet høres ganske så harmløst ut, og det var ikke en bitteliten del av meg som trodde jeg enda en gang skulle bli både redd og utsatt for fart og spenning. Der tok jeg sannelig feil gitt, og gjennom hele den første turen hylte jeg som en gal mens kidsa bak meg lo og koste seg. Hvem pokker klarer å kose seg i en berg- og dalbane i stummende mørke!?? Det er faktisk ikke greit å sitte sånn og ikke ha en fjerneste idé om hvor du er på vei, og bildet som dukket opp på skjermen etterpå var et tydelig bevis på at jeg IKKE hadde det gøy. 

Jeg så så jævlig ut på det bildet at dere vil ikke ane. Med hånden plantet i Dennis sin hånd, med en hånd rundt magen, øynene lukket og DEN geipen, bidro jeg til århundrets minst flatterende uttrykk! Så lite flatterende at flere pekte og lo av trynet mitt som var tilgjengelig på fullt display i et par minutter, så hurramegrundt liksom. 

Alt jeg ville var jo bare å tusle rundt i de superskjønne omgivelsene og titte på alt som foregikk, men jeg skjønner jo at det ikke er spesielt fett for de som er samme med meg i slike fornøyelsesparker som det her. Bare gå rundt og titte? HE HE.. Tror ikke det, så jeg ble med på en jævel til. En bobsleigh, faktisk. «HJELP MEG DENNIS» ble ropt ukontrollert enda en gang, men denne her var faktisk ikke så altfor, alfor ille. Takk gud!

Og så fikk jeg sånne Minnie Mus rekvisita..

Sånne supersøte og ikke minst obligatoriske ører med sløyfe, vet dere.. OG en egen sløyfe, og så ble jeg glad og typ 5 år igjen. Det føltes som om en barndomsdrøm gikk i oppfyllelse, selvom jeg aldri har drømt om Disneyland i min barndom.. Jeg brydde meg liksom ikke om at det fantes et eget «land» liksom, for det var det som skjedde i filmene som faktisk betydde noe.. Herlighet som jeg elsket Disney, og det gjør jeg fortsatt. Disney FTW, sier jeg bare! 

Åh ♥

God morgen, forresten ♥

Haha, denne tidsforskjellen altså.. Jeg slutter ikke å bli forvirret, for nå er vi nemlig på vei i seng, og jeg kan for en gangs skyld glede dere med et morgeninnlegg i åttetiden. Det er jaggu ikke hverdagskost, så nyt det så lenge jeg er her i LA.. 

Måtte denne dagen bli like fin som dere, så oppdateres vi når jeg våkner. 

LOVE YOU ALL 

Facebook

Twitter

Pinterest