Annonse

«DRØMMEKROPP»?

God torsdag, fininger ♥

Dere kjenner til mitt syn på trening. Hvor sinnsykt mye jeg hater det, og at jeg har utviklet en allergi mot fysisk aktivitet. Jeg hater å trene! Jeg hater det så inntenst at ingen ord kan beskrive mitt hat ovenfor begrepet å komme seg i form. Jeg hater treningsklær, jeg hater treningsstudio, jeg hater styrketrening, kondisjonstrening, og trening i sal med en bunch andre damer i tights, er vel det jeg hater aller mest. SIkkert fordi jeg ikke eier koordinasjon, og fordi jeg ser ut som en komplett idiot når jeg prøver å bevege meg i takt med musikken. 

I går gjorde jeg derfor meg selv en tjeneste… Meldte meg ut av SATS rett borti gaten, og det føles helt fantastisk å aldri mer skulle gå tilbake igjen, som det tåpelige støttemedlemmet jeg er. I tillegg skal jeg aldri mer betale en eneste faktura, som på toppen av det hele alltid går til inkasso, hvor beløpet blir det dobbelte, bare fordi jeg boikotter alt som har med trening å gjøre. Jeg føler meg faktisk ganske fri, og det er vel egentlig ulikt en «toppblogger» å ikke ha sin egen PT, sitt eget supersunne kosthold, sin egen treningsdagbok, sitt eget treningsprogram, sin egen favoritt-time, sitt eget favoritt treningstøy og sine egne forbanna irriterende favoritt løpesko. Jeg er ikke en sånn en, og ja… Jeg skjønner at man bør trene for å holde seg i form og for å holde sykdommer eller hva pokker man kan få av å ikke trene i sjakk, men jeg nekter. Orker ikke. Vil ikke! Aldri mer.

Til dere som har spurt meg hvordan jeg kan se så bra ut, uten å trene… For det første, tusen takk, hyggelig å høre. For det andre… Dere skulle bare sett meg naken! Ikke så jævlig mye å skryte av det altså, og det sier jeg ikke bare for å være en sånn idiot som fisker etter komplimenter… Jeg sier det fordi jeg faktisk ikke ser ut som noe glansbilde uten klær. Sånn som veldig mange andre her til lands. Den nakne sannhet sa dere? En vakker dag skal jeg faen meg legge ut et bilde av meg selv… Splitter naken! Eller vent litt…. Kanskje… Og dere? Jeg blir forbanna hvis noen av dere skriver noe sånt som, «neida, du er så fin, så». Bare finn dere i at jeg faktisk ser rar ut naken… Puppene mine har to forskjellige størrelser, og er på toppen av det hele plassert litt sånt langt ute på hver sin side av kroppen, sånn som bidrar til noe som er helt flatt når jeg ligger. Men vet dere hva? Jeg bryr meg ikke. Jeg er så likegyldig til akkurat det der, og joda… «Perfekte» pupper som er kjøpt og betalt, er fint det altså, det er bare ikke noe for meg. To forskjellige størrelser på puppene er det mest vanlige i hele verden, bare så dere vet det, så ingen grunn til panikk hvis dere ikke klarer å fylle opp den ene BH-cupen. Bær brystene dine med stolthet! Ingenting er mer nitrist enn å høre på at kvinnfolk er misfornøyd med puppene sine. Svære mugger eller små rosiner? Det spiller ingen rolle, det finnes alltid et marked som er åpent for akkurat ditt brystparti, og skulle det vise seg på en eller annen merkelig måte at fyren du f.eks. holder på med, ikke er fornøyd med puppene dine eller kroppen din? Ja da er han rett og slett ikke noe å samle på uansett.

Tilbake til dette med fysisk aktivitet… Jeg skal selvfølgelig ikke legge skjul på at jeg kunne ønske jeg hadde masser av treningsglede. En ekte kjærlighet for å holde meg i bevegelse, for å kunne få «drømmekroppen». Men hva er egentlig drømmekroppen? Er det en sånn syltynn, spinkel kropp med markerte linjer? Er det fyldige former? Er det masse muskler? Altså hva er egentlig den «perfekte» kroppen sånn i følge fasiten?. Finnes der en fasit i det hele tatt? Jeg har aldri hatt noen «drømmekropp» og har gått opp og ned i vekt siden ungdomsskolen. Størrelsene på puppene har også levd sitt eget liv. Noen ganger D-cup, andre ganger B-cup, og slik har de visst tenkt å fortsette. Det er liksom ikke noe stabilt over det hele. Jeg har heller ikke skyhøy forbrenning, jeg kan IKKE spise ALT jeg vil i hele verden og samtidig holde meg noen lunde fit, men jeg bryr meg liksom ikke. Plutselig en dag veier jeg 63kg, javel. Andre dager veier jeg 56kg, javel… Jeg vet heller ikke hva jeg synes er den perfekte kroppen. Jeg synes absolutt ikke at det er fint med en mage som tyter ut mellom toppen og bukselinningen som en ferdighevet bolledeig på vill flukt. Jeg synes heller ikke det er fint med lår som ser ut som en surret svinesteik i nyinnkjøpte nettingstrømper. Man får faktisk ikke automatisk en fin kropp av å pakke inn kroppen i altfor tettsittende klær, på lik linje med at du ikke automatisk får en karamell dersom du pakker en hundedrit inn i cellofan.

Jeg har sett store kvinner (enormt store, faktisk) være fantastisk flott og sexy. Rett og slett fordi de vet hvordan de skal vise frem kroppen sin på en riktig å flott måte. Derfor trenger man ikke være en spinkel stankelbein av en supermodell for å være HOT… Det gjelder bare å gå for riktig fremtoning, og riktige valg av klær og sminke. Overdreven bruk av sminke f.eks… Selvom man ser ut som nettopp en slik supermodell, blir man ikke automatisk sexy når den hvite jakken er brunere enn ansiktet, etter en real runde i skuffen med brunkrem. I tillegg har vi personligheten. Det er klisjé til tusen, men det indre har faktisk en del å si. Ser du ut som en gresk gudinne men er pill råtten innvendig, ja da spiller ikke utseende ditt noen rolle. Jeg sier heller ikke at det er så jævla alright å være sammen med en dødshyggelig person du absolutt ikke tenner på, men la oss bare si det sånn at det finnes en gylden middelvei…

Alright, det er vel på tide å avslutte denne lange stilen før jeg kommer inn på altfor mange ulike temaer, jeg har en mening om. 

Hva mener egentlig dere at er den typiske «drømmekroppen»? Merker at jeg er skikkelig nysgjerrig på å høre hva dere har å si, og skjønninger? Del gjerne innlegget videre.

Kjærlighet fra meg ♥

Annonse