Heia, vakringer!
Det er noe jeg enda ikke har fortalt dere, som skjedde på lørdag.. Jeg har vel egentlig ikke snakket så innmari mye om lørdagskvelden generelt, men det var én bestemt hendelse som gikk kraftig inn på meg.
Noen venninner og jeg var ute og hygget.. Kvelden begynte bra med vors og friske bobler, og humøret var på topp da vi entret Vulkan Arena, og Juicy sitt 11-års jubileum. Vi ble sittende ved et bord i baren for å skåle litt, før vi tok fatt på dansegulvet, og da kom jeg i snakk med en ung mann med en sterk historie han ønsket å dele med meg. Dette var nemlig en person som den siste tiden har tilbrakt flere uker på den greske øyen Lesvos, for å hjelpe flyktningene.
Jeg var så inderlig nysgjerrig på hva denne mannen ønsket å formidle, og vi ble sittende å snakke en liten stund – begge med tårer i øynene, før jeg måtte avbryte det hele, legge han til på Facebook og følge han på Instagram, sånn at jeg kunne få kontakt med han dagen derpå. Musikken var så høy, og i tillegg var jeg altfor bedugget til å kunne ta inn såpass mye viktig info. Vi gav hverandre en klem, jeg takket han for åpenheten og at han ønsket å dele sin sterke historie, og vi avtalte å slå av en prat når vi ikke lenger var på fest.
I går skrev vi litt frem og tilbake, og det er ingen tvil om at den unge mannen er en helt. Han heter Martin, og dette er hans historie.. Jeg blir helt nødt til å dele den med dere..
«Det hele startet med dette bildet vi alle har sett av Ayan på 3 år, som lå druknet på en strand i Bodrum, Tyrkia. Jeg leser mye nyheter og følger godt med, men det var siste dråpen. Jeg måtte bare dra»
Jeg la ut en forespørsel om noen ville være med på facebook, og fikk med meg en kompis, og vi reiste ned den 3. oktober. Vi ble værende i Lesvos i 7 dager, og det første som slo meg var omfanget.. Det var ingen myndigheter eller hjelpeorganisasjoner å se.. Første dagen jeg var der kom det 7000 mennesker over vannet. Hele systemet der nede hadde brutt sammen, ingenting fungerte som det skulle, alle var sultne, tørste, våte og kalde, og veldig mange var sjokkskadet.
Det var fullt kaos på stranda, og katastrofe i leirene. Vi tok imot båter, handla og delte ut mat, vann, tørre klær, tepper og telt. Mange tusen sov ute hver dag, og opprør i leirene var ikke uvanlig som et resultat av sult og frustrasjon. Opprørspoliti stod på vakt, vold og tåregass mot store folkemengder bestående av menn, kvinner og barn, gjorde situasjonen helt håpløs.
Jeg reiste hjem, men la igjen hjertet mitt der.
//Foto: Martin – publisert med tillatelse!
2 uker senere dro jeg tilbake med kompisen min som sist, men denne gangen var både hans kjæreste med og i tillegg min yngre bror. På dette tidspunktet var det kommet flere frivillige, men været hadde skifta til høst/vintervær, og utfordringene var totalt annerledes. Sjøen var værre. Vi hadde sikkert 100 drukninger i løpet av de to ukene jeg var der da. De som ikke druknet var gjennomvåte fra topp til tå, sjokkskadet og det var mange tilfeller av hypotermi på stort sett hver båt. Det var så ubeskrivelig ille.
Hver dag før frokost skylte det opp lik på stranda.. Både menn, kvinner og barn. Det verste var å stå på land å se på at uskyldige mennesker druknet, uten å kunne gjøre noe..
Etter en dag hvor en båt med 300 mennekser sank og kun 242 ble reddet, beslagla vi to smuglerbåter og gjorde dem om til improviserte redningsbåter. Disse båtene har vi brukt til å dra opp folk fra vannet når båtene synker, og til å taue båter som mister motorkraft, eller som går tom for bensin ute på havet.
Nå etter min andre gang der nede har jeg blitt tilknyttet en frivillig organisasjon, som er blitt opprettet for å koordinere og tilrettelegge for frivillige som jobber med flykningkatastrofen der nede. De samler også inn klær, tepper, medisinsk utstyr, mat og vann osv. som vi deler ut. Jeg har en vesentlig rolle i organisasjonen da jeg har mye erfaring, og jeg har fått et godt nettverk på et sted som preges av høyt gjennomtrekk av frivillige som er der i korte perioder… I tillegg er transport av skadde og svake til sykehus blitt en prioritering, da sykebilene er i manko. I leirene er det samme behov. Det er lange dager og ingen lønn, men absolutt værdt det.
Jeg er helt oppgitt av hele greia og syntes det er helt sinnssykt at det faktisk kan være sånn som dette i verden. Alle har liksom råd til å bidra med bomber, men ingen vil ta ansvar for de menneskene som faktisk flykter fra de samme bombene.
Om ca. to uker reiser jeg tilbake – denne gangen med enveis billett. Det blir samme type arbeid, og vi hjelper til der behovet er størst til enhver tid. Jeg skal blant annet en liten tur til Idomeni, som er grenseovergangen mellom hellas og makedonia. Der slipper de kun inn de som har krav på krigsflyktningsstatus, så her hoper det seg opp av mange tusen mennekser som ikke et slikt krav – forholdene er ille.
Jeg bir så lenge det trengs eller så lenge pengene rekker«
Ord blir fattige..
Jeg sitter her med tårer i øynene – både som et resultat av en sterk historie, og ikke minst grunnet de grusomme bildene Martin har tatt på Lesvos. Dette er den nakne og ikke minst grusomme sannheten, og jeg hyller alle dem som faktisk slipper alt de har i hendene, og reiser ned hvor situasjonen er verst for å hjelpe. Jeg vil så gjerne reise nedover selv, og bidra med det jeg kan der det trengs, men akkurat slik situasjonen er nå, er det nesten umulig å få det til. Jeg prøver å koordinere det slik at jeg kan dra nedover, og frem til jeg evt. har en flybillett i hånden, kan jeg i det minste dele Martin sin historie, og oppfordre alle til å bidra økonomisk på hans viktige ferd.
Temperaturen synker og det blir kaldere, så behovet for å holde folk varme og tørre øker for hver dag. Martin har opprettet en postadresse det er mulig å sende pakker til. Mer enn noe annet så trenger de: ulltøy, ullsokker, ullundertøy, ulltepper, luer, nødtepper, regnponchoer, bukser, sko og jakker. Porto må betales av sender.
Adresse: KETHEA Sapfous 2
81100 Mytilene Lesvos, Hellas
For de som har lyst til å bidra økonomisk setter Martin veldig stor pris på overførsel til:
Kontonummer: 0530 06 47180
Vipps: 40080162
Pengene vil gå til mat, vann, tepper, utstyr, og andre ting som er nødvendig for at dette skal gå så så bra som overhode mulig.
Takk til deg, Martin.. Du er en helt! Verden trenger flere som deg.. Se på oss.. Se på verden! Hva i helvette er det vi egentlig holder på med??
Del gjerne dette innlegget videre…
Og takk til deg Kristin som deler denne historien og som bruker stemmen din til noe så viktig! <3
Tusen tusen takk Kristin <3
Fyfaen, jeg gråter! Sterk historie! Måtte ty til et frustrasjonsinnlegg selv på egen blogg av dette her!
Takk, Kristin for at du deler dette med oss! <3
Vi trenger jammen en sånn påminnelse om hva som faktisk foregår rundt I verden imens vi surrer I vei og maser om mer penger til julegaver.. takk Kristin
Viktig innlegg. Så utrolig bra han kom bort til deg for å fortelle! Jeg har delt innlegget.
Oi, dette var en sterk historie! Takk til Martin for å dele sin opplevelse. Klem 🙂
Det varmer hjerte mitt at det finnes sånne mennesker <3
Tusen takk til Martin som faktisk har sluppet alt han hadde i hendene og dratt ned dit. Grensa mellom å ville gjøre noe, og å faktisk gjøre noe, er ekstremt vanskelig å krysse. All verdens respekt til Martin.
Og tusen takk til Kristin som deler dette. Ord blir virkelig fattig.
ÅÅÅÅ, no grinar eg<3 Blir så rørt av sånne folk, det er helt fantastisk at noen har hjerter av gull! Jeg blir kirkelig varm langt inn i hjerteroten, jeg er så stolt av folk som hjelper andre, og det at du deler historien er MEGA bar! Stå på<3
Dette er noe som er viktig å ta opp i dagens samfunn. Det er ille at flere drukner og flere familier som blir ødelagt. Bildene viser de fæle tingene som skjer her i verden som ikke blir gjort noe med.
Er så utrolig bra at personer som Martin reiser ned der frivellig flere ganger for å hjelpe flyktningene med klær, mat, drikke osv. Det er også utrolig bra at du deler historien slik at den kan komme videre ut og denne kanskje denne krisen kan bli gjort noe med!
Så sant som det er… Det er jo faktisk helt ufattelig. Jeg tror å mener at folk tenker slik at de landene som alltid har vært i krig ikke er så viktige lenger. Ikke misforstå, men man ser jo for eksempel på flykninger fra Afghanistan og all den hjelpen landet trenger, i motsetning til Frankriket. Alt blir så skeivfordelt synest jeg :/ våre bekymringer er jo nesten flaue, i forhold til deres :c Mine tanker går til dem 🌹💔
<3
Gripende historie. Vil gjerne være med og støtte. Kan du holde oss oppdatert på hvordan det går med han og arbeidet hans der nede Kristin?
Takk til Martin og takk til deg som deler videre. Skal ta en opprydding i skapet og finne varme klær som kan sendes videre. Har oppfordret nære venner og familie til å gjøre det samme.
Takk til Martin som frivillig reiser ned for å hjelpe, og som faktisk krysser grensa mellom å ønske og hjelpe, og faktisk å hjelpe! Takk for at han delte denne historien med deg. Og takk for at du deler dette videre! Veldig sterk, og rørende historie, som gjør vondt langt inne i hjerterota. Har så innmari lyst å hjelpe til, men pga skole har jeg ikke mulighet til å dra ned jeg heller, dessverre.. Men jeg får hjelpe til på de områdene jeg kan.
Kvelden her blir brukt på en skikkelig opprydning i klesskapet, slik at jeg kan sende ned noe ull <3
Hei!:)
Er du bitter fordi du ikke vant noen priser i går? Du har jo nevnt denne vixen i hvert bidige innlegg siste tiden nå,og nå som det er over så har du ikke nevnt gårsdagens med et ord….du har heller valgt å skrive et innlegg om en random fyr du har møtt på byen,misforstå meg rett nå,ingen kritikk i heletatt(veldig viktig og bra innlegg det)!!noe som forøvrig lignet veldig på innlegget sophie skrev om Kamil for kort tid siden. Jeg bare syns det blir litt sånn snodig!:) jeg har stemt på deg daglig siste mnd,i alle kategorier,og jeg hadde stortrua på at du kom til og stikke av med 1 pris! <3 når det er sagt,så synes jeg det var vel fortjent at sophie ble kåret til årets blogger,og jeg hadde faktisk trodd at du hadde dedikert et innlegg om det idag når jeg klikket meg inn her,men neida. Og etter å ha klikket meg inn her flere ganger idag,og intet noe nytt,så måtte jeg bare legg igjen denne kommentaren! Du er fortsatt min favoritt-blogger,pris el ikke pris!
Godklem!:)
Helt fantastisk bra at du deler dette! Det er helt forferdelig trist, grusomt. Ord kan ikke beskrive situasjonen, og det verste er at det ikke bare bare er å hjelpe. Varmer hjertet at noen gjør det<3
Er så trist å høre om situasjonen som utspiller seg i Syria, Hellas og alle disse landene med tanke på flyktningekrisen. Blir så rørt hver gang sånne herlige mennesker som deg, Kristin, deler sånne ting og formidler dette budskapet! Her sitter jeg som 17-åring og vil hjelpe, men som sagt kan jeg ikke reise nedover, mange er i min situasjon. Derfor er det så bra at dere som har en så stor stemme kan formidle måter å hjelpe på, som faktisk alle kan bidra med! Elsker bloggen din, og hvordan den er så variert av innhold, alt fra alvorlig til humoristisk! Stå på videre, Kristin!<3
Bente:
I går var det se&hør sin kjendisgalla, ikke vixen blogg awards:) Den kommer litt senere:)
Og forsåvidt hvis du vil vite hva Kristin syns om at Sophie vant, kan du lese det her;
\»Kristin Gjelsvik, som står bak bloggen StyleConnection, er blant Sophie Elises egne bloggfavoritter. Hun mener Sophie Elise er den tøffeste bloggeren i Norge.
? Hadde ikke Sophie Elise aka SuperSophie som jeg kaller henne, stukket av med seieren, hadde jeg sendt inn en klage. Hun er den tøffeste bloggeren i Norge, hun er modig, sterk og dyktig, og jeg hyller hennes pågangsmot og drive. Nå håper jeg at hun stikker av med samme tittel på VIXEN Blog Awards også ? ingen over, ingen ved siden, sier Kristin til VIXEN.\»
Bente: Heia Bente 🙂 Kåringen i går har ingenting med Vixen Blog Awards å gjøre – Se&Hør la til en ny kategori i sin årlige prisutdeling som foregår på kjendisgallena. Her kåres bl.a Norges best kledde mann og kvinne, Årets TV-navn og Årets kjendis, bare for å nevne noe.. Vixen Blog Awards går av stabelen i januar, og dette er en helt egen Awards for å hylle oss bloggere 🙂
At Sophie Elise vant i går er helt AWESOME! Jeg heier sånn på henne, og har bare gode til å si. Sånn som her: http://www.vixen.no/2015/11/24/sophie-elise-vant-arets-blogger-under-kjendisgallaen-dette-mener-bloggerne/
Synd at du synes det er snodig at jeg deler en slik historie, etter at Sophie Elise delte innlegget om Kamil. Det er virkelig helt tilfeldig når man møter mennesker som forteller noe du ønsker å formidle videre – det ikke en konkurranse om å fortelle de sterkeste historiene…
Jeg har ikke nevnt gårsdagen da den ikke hadde noe med meg å gjøre, og å legge inn \»stem på meg i Vixen\» i dette sterke innlegget, følte jeg ikke var riktig.
Stor klem
Jeg oppdaget det rett etter at jeg postet kommentaren..da var det bare og ta fram den berømte puta,haha(typ flaue-puta)…jaja,men da skal jeg fortsette jeg og stemme på deg all the way! Jeg syns du er helt sykt bra jevnt over,krysses det som krysses kan for at du stikker av med MINST 1 pris <3
Lots of love💖
Mari A: Det er så fantastisk gjort av deg, Mari! Noe varmt tøy vil bli satt ekstremt stor pris på! <3
Anonym: Selvfølgelig. Det er stor sannsynlighet for at jeg kommer til å bli med Martin nedover, men uansett hvordan utfallet blir, så skal jeg oppdatere dere på hvordan det går <3
Hanne: Tusen takk <3 Så fantastisk gjort av deg!
Der åpnet tåre kanalene seg! Fy søren for en sterk historie 🙁 flere skulle helt klart hvert som Martin. Hadde j hatt mulighet, skulle j gjort akuratt det samme! Det som skjer rundt om i verden er helt forferdelig og j blir rett og slett lei meg. J kan i hvertfall bidra økonomisk og evt sende ting nedover! Litt hjelp er bedre en ingen hjelp. Til Martin: aldri slutt og vær du! Du et en helt, og flere skulle hvert som deg! Du har et hjerte av gull! Aldri glem det
Hei! Vet du om det er mulig for andre som har lyst å reise ned, å reise sammen med Martin? Har vurdert dette lenge selv, men hadde vert veldig fint å kunne dra ned sammen med noen som har vært der før og har litt erfaring!
Superbra at du skriver om dette, forresten!
Sitter her med gåsehud…
Vet du om Martin foretrekker at vi overfører penger eller at vi sender pakke?
Hei, Kristin!
Men hva er planen?
det har alltid vært og alltid har vært mennesker som sulter, har det fælt, fryser, har ikke et tak over hodet og så videre og så videre…
Det er ikke bra at det er mange som lider..
Men hvordan tror du dette kan løses på denne måten som han Martin gjør?
Hva videre? Folk får håp, og drar videre til Norge, Sverige, men der er det flere problemer, utfordringer som venter..
Det er mange mileioner det er snakk om?
KAn alle få plass i for eksempel Norge?
Jeg vil mer enn gjerne få vite hva du synes om denne problemstillingen?
Klarer du å svare meg på det?
Det er som det står over snakk om mange millioner mennesker som trenger hjelp i mange land. Går det an å hjelpe alle ? eller er det bare noen som får hjelp?
Hvorfor i så fall de, men ikke de som ikke hadde penger til å sette kurs mot Europa?
Det er mange nordmenn i sitt land Norge som ikke har mulighet til å skaffe seg bolig, men skal da andre mennesker som kommer til Norge få det slik at livet deres skal være bra?
Du har kjøpt en stor leilighet nå, hadde du tatt imot noen for å hjelpe ?
Jeg tror at svare ditt hadde vært nei.
Men det er det samme på bare landetsnivå. Hvorfor skal dere ta inn noen, og ikke hjelper de andre?
Og i det hele tatt, det er vedlig mange fra mange land som kunne ha trengt hjelp.
Dette går jo ikke
Jeg så en dokumentar i kveld på NRK1, programmet het Brennpunkt. Det handler om tre brødre som er fra Syria. Han ene fikk flybillett til Norge, for han og hele familien. Den andre broren måtte flykte med båt og reise fra familien sin. Den tredje ble igjen i Syria for å dokumentere hva som skjer der, for å vise til hele verden.
Jeg tenkte etterpå, hva kan jeg gjøre? Dette er helt forferdelig! Takket være deg, vet jeg nå hva jeg kan og SKAL gjøre! Tusen takk Kristin, du er fantastisk som bruker bloggen til å dele dette <3
Jeg så en dokumentar i kveld på NRK1, programmet het Brennpunkt. Det handler om tre brødre som er fra Syria. Han ene fikk dekt flybillett fra den norske stat, til han og familien. Den andre broren måtte flykte med båt og reise fra familien sin. Den tredje ble igjen i Syria for å dokumentere hva som skjer der.
Jeg tenkte etterpå, hva kan jeg gjøre? Dette er helt forferdelig! Takket være deg, vet jeg nå hva jeg kan og SKAL gjøre! Tusen takk Kristin, du er fantastisk som bruker bloggen til å dele dette <3
Hei. Jeg har ryddet i skapene hjemme og har en del til barn 1-4 år, om det trengs? Både vanlige klær, ull, strømpebukser/sokker osv. Vil ikke begynne å sende om det ikke egentlig trengs så mye til så små barn?
Det er så utrolig godt å se at det finnes så utrolig fine mennesker. Sterk historie! Tusen takk til dere begge to for å dele denne historien!
Utrolig sterkt innlegg, takk for at du deler!
I går kveld når jeg kom hjem til mine foreldre, satt de å så på en episode på nrk som handlet om dette tema. Også det var en liten lærdom om hvordan de kjemper seg gjennom et kontinent for et håp om en tryggere hverdag. Men veien dit er jo lang med mange utfordringer og farer.
RIP for hver og en av dem som har forlatt denne verden i håp om en bedre hverdag.
Etter et slikt innlegg der du blandt annet oppfordrer folk til og donere det ene og det andre, ja til og med penger til et eget konto nr! Så Kristin syns eg du skal ta deg tid til og svare på kommentarene i dette innlegget. Når du skriver et så omfattende og aktuelt tema så MÅ du følge det opp også, det e min mening
Hva heter instagram kontoen hans ??
Karianne: @martinkvernbekk <3
Line: Jeg er i dialog med Martin nå, og skal lage et mer omfattende innlegg litt senere vedr. tiltak og hva som trengs. Takk for at engasjerer deg <3
Dette er har me sett på tv i mange uker. eg blir lei meg og får ein frykt inni meg om at dette komme te å ramma heile verden.
Ka ska me gjør om me ikje får hjelpa de? kor sga de dra? Det e jo ett stort problem for oss i Norge.
De i sverige har bare tatt inn folk, uden og tenka over konsekvensene. Eg syns det e bra du skrive det du skrive, me må absolutt hjelpa de me kan, i den vanskeligste og jævligste situasjonen deiras.
Eg får vondt inni meg. Har gitt 200 kr nå, men gitt mye mer te UNicef tidligere. eg sko så gjerna gitt mer, om eg hadde hatt mer penger. Å reisa ned der frivillig har eg ikje mulighet te…
Du er utrolig sterk som deler en slik spesiell historie, fikk noen tårer i øyene der! Stå på Kristin, du kan få til alt du ønsker!❤️❤️
For ein fin historie, gler meg lve å lesa og har kjempelyst å gjera da samma ein gong! E allerede plan fadder, tene 200kr i månaden son går ut igjen til detta fadderbarnet og ho e jo so skjønn😌
So fint av deg å dela denna sterke historien, kjempekjekt at du har sopass variert blogg med masse forskjelligt stoff!❤️ klem Emma😘
Så fantastisk at du deler. Så fantastisk at det finnes folk som Martin <3
Andrea: Heia Andrea, kan du sende meg en mail kristin@styleconnection.no? Så kan du få nærmere detaljer. Klem
Vet at denne kommentaren kommer litt sent, men kom over blogg-innlegget ditt nå. Leste dette og vippset umiddelbart alle penger jeg hadde på konto over. Var ikke så mye igjen på en students konto i slutten av måneden desverre, men ble ett par tusen kroner. Takk for at du bruker stemmen din!!!<3
Hei Kristin. Jeg ønsker å bidra med klær/sko o.l. Kunne du kontaktet meg på mail da jeg har noen spørsmål angående sedningen.