Det siste kapittelet – Idomeni!
Jeg har store problemer med å forklare hvor ille det faktisk er her. Det er vanskelig å få frem det vanvittige omfanget og den grusomme situasjonen, rett og slett fordi situasjonen er så absurd og forferdelig. Er dette livet? Er dette 2016?
Leiren i Idomeni er dannet rundt en nedlagt jernbanestasjon, hvor telt etter telt er linet opp langs jernbanesporet. Teltene strekker seg over flere kilometer, både langs sporene, og inn i forlatte bygninger rundt stasjonen. På tross av knallhard innsats fra frivillige organisasjoner, lever disse menneskene som dyr. De lever som rotter, i en eim av kumøkk og utedass. Som nevnt består hverdagen deres av å stå i kø… Vi snakker et liv i kø! I kø etter sko, i kø etter klær… I kø etter hygieneartikler, truser og bind, og i kø etter mat.
Ettersom antallet flykninger som ankommer økte, begynte disse menneskene å campe i jordbruksområdene rundt sporene, hvor bittesmå telt er satt opp side om. Hele området er stappfult av telt, som igjen er stappfullt av mennesker som rømmer fra krig. Her bor de, uten fremtidsutsikter, uten håp. Er dette endestasjonen?
I løpet av oppholdet her i Idomeni, har jeg møtt noen av de fineste menneskene noen sinne. De mest omtenksomme, tillitsfulle, godhjertede og kjærlige menneskene, og det på tross av situasjonen. Vi har blitt invitert inn i flere telt, hvor vi har fått lov til å komme tett på familiene, og vi har fått muligheten til å prate med dem og se hvordan de lever – hvordan de prøver å leve så «normalt» som mulig. De har ingenting… De fleste har brukt alle penger på båtbillett og ferden hit, men likevel har de insistert på å dele det de har med oss.
Vi har blitt servert utallige kopper te og kaffe, samt en liten matbit, og det viser at dem som har minst er dem som deler mest… Dette gir så enormt sterke inntrykk!
Vi har møtt sivilingeniører, politimenn, snekkere, og entrepenører. Vi har møtt advokater og leger – velutdannede mennesker generelt, som har reist fra velstand til det her. I veldig mange tilfeller er kvinnene alene med sine barn, da far har reist i forkant. Det er så mange fedre som har kommet seg til bl.a Tyskland, og som venter der på sin familie – en familie som er stuck her på grensen. De kommer seg ikke videre!
Dette er vondt… Jeg har ikke ord! Vi kan ikke finne oss i at situasjonen er slik den er, og noe MÅ gjøres! Men hva? Hjertet mitt blør… Jeg vil bare bli her for evig og hjelpe så mange jeg møter på min vei. Dett er ikke et liv verdig, og INGEN fortjener å leve slik som dette.
«Open the borders»
♥
Jeg har ikke ord….. Forferdelig, rett og slett.
Det er så trist å se slikt skje i verden… Du er ett så godt menneske som hjelper ut så mye <3 varm og god klem!
Uff.. Helt forferdelig at vår verden er slik som dette.. Skulle virkelig ønske vi kan få en stopp på all denne elendigheten.. Jeg er stolt av deg som står på, og som hjelper ditt beste! Stor klem ❤️
Er så forferdelig, har ikke ord 🙁
Det er helt grusomt at dette er situasjonen i 2016. Vi påstår at vi lever i et godt utviklet samfunn, men så skjer dette?!
Huff, vet ikje hva jeg skal si.. Det er så ubeskrivelig vondt å se hvordan de har det, men enda verre er det jo for dem som faktisk lever slik. Hva ska man gjøre for å få slutt på denne elendigheten?! Man kan jo dra bed for å hjelpe eller hjelpe økonomisk, og ja det hjelper, men det gjør ikke at elendigheten tar slitt desverre. Men all ære til alle frivillige som drar ned for å hjelpe! Dere er helter som lyser opp dagen til disse stakkers menneskene som har det så vondt ?
Fyflate. Det er generelt tung å lese innleggene dine når du er frivillig fordi man innser hvor jævlig verden er, men dette er det verste jeg har lest hittil. Det er helt SINNSYKT at disse menneskene ikke får komme seg videre og må leve på denne måten. Det blir for massivt å skjønne uten å være der, kjenner jeg. Jeg blir fysisk dårlig av å tenkte på hvor desperat jeg hadde vært i en slik situasjon, der jeg og mine nærmeste ikke blir tatt vare på slik man burde kunne forvente. FADER heller. Ting må skje fort! Dette går jo ikke an! Regner med det jevnlig kommer nye til Idomeni også 🙁 ÅÅh.. Griner av frustrasjon!
Kan man fortsatt vipse??
Det er så trist å lese. Nei, hva skal man si liksom 🙂
Det er så fint å lese om det arbeidet dere gjør, men så forferdelig å lese om situasjonen… Stå på videre, flinke dere:)
Så utrolig fantastisk hva dere har gjort!! Det må ha gjort et uslettelig inntrykk.. Er det fortsatt mulig å vipse- eller er innsamlingen stengt? Så innlegge først nå- hvis ikke hadde jeg med stor glede bidratt!!
Klem til deg
??
Det er forferdelig å ss!! Og vi vet ikke hvor godt vi har det i Norge ❤️ Vi klager over småting, som for disse ikke hadde vært noe problem i det hele tatt!
Tårene triller nedover kinnet mitt, dette er urettferdig! Ord blir fattige… Skulle tatt med vær og en av dem hjem til meg, om j bare hadde hatt plass! sånn som dem har det nå, er ikke sånn det skal være.. Igjen m, Kristin!! Jobben dere har gjort er fantastisk, og dere har virkelig et hjerte av GULL ❤️ Masse kjærlighet
Dette blir ikke skrevet mye om i media for tida… jeg har ikke hengt helt med og lest de siste innleggene på bloggen din, men hvorfor kommer de seg ikke videre? Er de sperret inne på et område de ikke får lov til å forlate? Og hvem har bestemt det?
Det er sykt at det ikke står mer om dette i media! Det virker som om hele flyktningsituasjonen er glemt!
Gode Kristin! Alle i Norge burde lese disse blogginnleggene dine. Det er så mange mennesker som ikke forstår noen ting (de vet ikke hva det innebærer å være en flyktning i det hele tatt), som hadde hatt godt av å sett realiteten. For oss med empati og toleranse er dette fryktelig triste innlegg, fordi man synes selvfølgelig så uendelig synd på dem. For disse andre hadde de hatt svært godt av å bli bedre opplyst enn: flyktninger kommer bare her for å leve av velferdsetaten vår osv. Den jobben du gjør er så bra og så viktig! Ikke bare for flyktningene, men også for å vise og opplyse resten av Norge, som er så utrolig viktig! Du aner ikke hvor stor respekt du får av dette! 🙂
Stakkars mennesker.. vi har det så godt her i Norge, at vi selv glemmer hvor godt vi faktisk har det! Vi har et trygt sted å bo, vi sovner i varme senger med en god klem fra venninne/familie eller kjæreste. Vi kan plukke opp telefonen vår og drømme oss bort, vi har mat på bordet hver eneste dag og vi har tilgang til dusj og toaletter.. Fysøren så godt vi har det, og fysøren så mange som glemmer det alt for ofte! Det er SÅ mange som burde lese blogginnleggene dine, kanskje det hadde fått opp øynene til så mange fler.. Stå på <3 🙂