Jeg har fortsatt problemer med å innse at jeg er mamma til dette lille vesenet her. Problemer med å innse at han er min…Vår! I dag er det 6 måneder siden vi fikk hilse på vårt lille favorittmenneske for aller første gang, og jeg kan ikke forstå at han allerede er et helt halvt år gammel. What? Var han ikke 3515 gram og 51 cm lang for 2 sekunder siden?
Klærne i størrelse 50 er pakket ned for lengst. Det er klærne i størrelse 56 også. Og 62. Og snart 68. Og jeg har grått hver neste gang de bittesmå klærne har funnet veien ned i pappesker som skal spares til senere. Sånn for sikkerhets skyld. For tenk om det kommer en til? En liten lillebror?
Fra å være så bastant på å ikke skulle ha barn, har jeg nå lyst på en hel haug. Gi meg såre brystvorter, våkenetter og klær full av gulp, for dette her er så forbanna magisk. Slitsomt og tidkrevende. Men magisk…
Jeg lengter tilbake til de første ukene da han var så liten som på disse bildene, samtidig som jeg elsker at han blir eldre og mer menneske. Akkurat nå ligger han i gymmen sin og drar av seg sokkene, mens han babler og pludrer. «Mammamaababbapappamam» … Det er stort sett det det går i, før tærne finner veien inn i munnen. Første tann har meldt sin ankomst, og her sitter jeg og drømmer om en superkraft som gjør at jeg kan stoppe tiden. Bare for en liten stund… Sånn at jeg rekker å nyte alle disse små – men samtidig store øyeblikkene som raser så fort forbi.
Han har blitt en stor gutt. En chubby liten blidfis med næringsvett, haha! Og jeg elsker denne lille klumpen så høyt at det gjør vondt. Utviklingen er vanvittig – det er så gøy! Fra å bare ligge der, til å smile, le, prate, og finne glede i lek, bøker og nattasang. Det neste halve året går vel enda fortere enn det første, og vipps så sitter jeg her på 1-årsdagen uten å skjønne bæret!
Dennis og jeg er ubeskrivelig heldige, og nå skal jeg gjøre det jeg kan for å ta vare på alle de vidunderlige øyeblikkene. Utfordrende er det definitivt, men selv tøffe perioder blir fine med det samme Falk titter opp på oss og smiler. For det smilet!? Det er det fineste som finnes ♥ Jeg gleder meg til fortsettelsen!
Gratulerer så mye med 6 måneder til Lille Falk 😍💙❤
Dere er heldige med å ha lille Falk, og han er like heldige som har deg og Dennis som foreldre 😍❤💙
Håper dere har en fin Tirsdag 😍
God klem 💙❤
Gratulerer med 6mnd dagen til vakreste Falk❤❤❤❤❤
Nyt hvert øyeblikk, jeg kan skrive under på at tiden raser så alt for fort forbi!😅 her har vi ganske snart 1åring i hus, og det føles som det vart forrige uke jeg fikk henne i armene første gang😱 i tilegg er bonusbarna 7 og 9år, og de var 1 og 3 da jeg og pappaen ble sammen😅
For en skjønn liten gutt dere har! Tiden har virkelig gått fort.
<3 Stor klem
Hver bursdag blir sånn … hver gang… nå er min eldste snart 6 år. Jeg nettopp var den moren som hadde baby og ikke skolegutt liksom. Det går fortere for hvert år, dersom det hjelper🤣🙄
Gratulerer til lillegutt 😊
Jeg tenkte også at jeg ville fryse tiden og at datteren min umulig kunne bli søtere og mer fantastisk – men det blir bare bedre og bedre!
«Jeg elsker deg dobbelt så mye som i går, men bare halvparten så mye som i morgen»
Dere ser virkelig ut som fantastiske foreldre Kristin! Det er så gøy å se 😍 var litt nysgjerrig på en ting, har Falk brune eller blå øyne?
Hva het den diskusjonsteknikken dere nevner i podden?
I feel you! Den lille tuppa mi har plutselig blitt 8 måneder, er oppe og står og bruker alt som klatrestativ – inkludert meg 😅 gleder meg allerede til neste baby..
Det er så fantastisk med barn! Prøver å nyte hvert sekund men tiden går så fort! ❤️
Hvor bestilte du bordkortene fra til dåpen? De var så fine! Skal selv ha dåp neste mnd.
Åå så søtt!❤️ Drar av seg sokkene hehe😍 meg og samboer prøver å bli gravid nå og jeg ser frem til alt som følger med, men skummelt virker det også å ha ansvar for et lite menneske❤️
Vi fikk en liten (stor) gutt for 4 mnd siden og tiden har bare flydd avgårde 😭 Han bruker 80 i klær!!! Veier 8,4 kg og hele 68,5 cm lang nå.
Åhh jeg får så lyst på babyyy! Sett noe så søtt..
Du er vel glad for at du ikke forble barnløs tenker jeg. Men har du endret mening nå, at «meningen med livet« faktisk er å få barn?? Spør fordi jeg er i tankeprosessen selv nå.