Man vet at det en dag tar slutt, men man kan aldri bli forberedt på å miste dem som står deg aller nærmest… I helgen fikk jeg den verste beskjeden jeg kunne få… Morfar er ikke med oss lenger. Min kjære umistelige morfar som alltid har vært der for meg. Alltid stilt opp og gitt de beste klemmene. Vi var så gode venner, morfar og jeg. Beste venner! Han har alltid vært en av de jeg har savnet mest, etter at jeg flyttet til Oslo, og gleden var derfor ekstra stor de gangene jeg kom hjem på besøk… Morfar gledet seg alltid til jeg skulle komme hjem, og mente bestemt at det var her jeg hørte hjemme. Jeg sa meg alltid helt enig, og at jeg selvfølgelig skulle bosette meg i Bergen til slutt. Det ble morfar glad for å høre og smilte alltid bredt.
Morfar brakk lårhalsen for bare 1 mnd siden, og før det, var han relativ god til beins. Ingen sykdommer, til vår store glede… Bare litt forvirret til tider, men det er normalt når du er over 90 år gammel. Dessverre er det ikke lett å komme seg igjen etter en slik påkjenning med operasjon og store smerter. Allikevel trodde vi at han skulle bli bedre, men Morfar var nok klar for å gi slipp på livet etter et langt og rikt liv. Det at han har hatt det så fint gjennom alle disse årene, gjør tapet lettere å takle… Men bare litt lettere… Jeg innser det ikke. Jeg vil ikke innse det… Ihvertfall ikke før på fredag. Da blir det begravelse, og jeg vet at det kommer til å bli veldig tøft. Først da kommer jeg til å forstå at verdens beste morfar har vandret videre…
Jeg skal prøve å blogge som normalt… Det er egentlig litt terapi i å blogge. Få tankene over på andre ting… Ønsker dere alle en fin mandagskveld.
Takk for all din kjærlighet og omsorg, og alt du har vært for oss.
Uendelig glad i deg ♥
uff det var virkelig leit å høre. Jeg kondolerer:-( Det hørtes ut som at han har hatt et kjempe fint og langt liv. Så godt at dere var så gode venner som dere var, og du var nok hans verdens beste barnebarn. Høres ut som dere har hatt det utrolig bra sammen. Føler med deg i den tunge tiden. Må han hvile i fred<3
<3
Så trist! Kondolerer !
uff, kondolerer: (
Kondolerer <3
Åh, så trist.. Kondolerer!
Huff, kondolerer.. Utrolig søtt og sterk skrevet, vet utrolig godt hvordan det er å miste noen 🙁
Det er helt forferdelig det der, mista morfaren min for ikke så lenge siden. Han ble bare 76 år og døde av kreft somspredde seg. En morgen fikk vi beskje at morfar ikke var med Oss lenger. Husker jeg braste i gråt og viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Begravlsen husker jeg som en veldig fin sermoni og kirken var stapp full. Morfar var en helt fantastisk person og kommer alltid til og huske alt han gjorde for meg, begravlsen er ufatlig trist og man får alt inn i hode, tanker følelser og ja..
Og tenker at de faktisk er borte. :// Kondolerer masse!mine varme tanker går til deg og din familie <3 Håper du klarer og blogge.
og håper alt går bra i begravelsen. <3
Kondolerer så masse. Sender masse gode tanker. Ikke lett å si så mye i sorgen, men igjen kondolerer.
Takk til alle dere vakre mennesker, for fine ord! Dette betyr så mye for meg <3
Jeg skjønner godt hvordan du har det, men nå en stund etter prøv og tenk på hvor heldig du var for og få kjenne han så lenge! Jeg er er tretten år og mistet morfar når jeg var rundt tre. Nå mener jeg ikke å virke urettferdig eller noe fordi og miste dem man er mest glad i smerter noe utrolig mye. Jeg håper du har det bedere. Klem
Kjenner at jeg blir kjempe rørt når jeg leser dette, jeg vet selv hvor vondt det gjør å miste de nærmest, selv om vi vet at de vil alltid være med oss og de har det mye bedre nå, enn her ned med alle smertene og lidelsene. <3
<3 <3 for et herlig bilde! håper det går bra med deg nå, Kristin! du er et fantastisk menneske<3
Kondolerer Kristin! Jeg mistet min tante i kreft for en måned siden, jeg hadde stor problemer med å komme meg opp etterpå. Hun har vært som en mor for meg hele livet og det er vondt å miste de nærmeste..
Kondolerer!