#FEELGOOD

Jeg ble så glad da jeg fant disse bildene da jeg tidligere i kveld gikk gjennom alle minnekortet fra ferien. Kortet nærmer seg seg stappfullt, og det er noe av det beste jeg vet – en haug av minner foreviget med kamera. Disse bildene vi tok i Sayulita, dagen før vi reise videre – har jeg visst helt glemt å vise dere, og såpass mye feelgood som det her må jo selvsagt se dagens lys. Jeg lengter allerede tilbake, og både Dennis og jeg er enige om at Sayulita er en destinasjon vi skal reise tilbake til… For en plass – her kunne jeg blitt for alltid!

Den siste middagen i Sayulita spiste vi på en av de mange herlige restaurantene, som ligger ved torget i den bittelille sentrumskjernen. Denne byen er knøttliten, så man trenger ikke lete lenge etter god mat. Ser dere bildet til høyre over her? Dette er ute under åpen himmel… Ser det ikke fantastisk ut? Og når det blir mørk, lyser de stjerneformede lampene i trærne opp hele den nydelige restauranten. Maten var vidunderlig, og valget falt på en nydelig pastarett med sopp og trøffel – mums!

Og på dette torget – hvis jeg kan kalle det et torg – er du garantert å høre herlig musikk fra folk som jammer sammen. Hvis jeg har forstått det riktig, er det helt vanlig å ta med seg det instrumentet du spiller på, og bare sette i gang å spille med både kjente og ukjente. Kan du ikke spille, kan du i stedet synge…. Eller klappe. Eller danse! Her er det bare fantasien som setter grenser, og det er rett og slett fantastisk å være vitne til!

Skal det være en halvliter margarita? Ja takk! Vi klarte faktisk ikke komme helt til bunns, men hjelpes så god den margaritaen var. At den kunne slurpes på stranden i solnedgang, gjorde hele opplevelsen ekstra bra… Den beste utsikten denne kvelden var riktignok ikke solnedgangen – det var nemlig den hunken av en mann jeg har. Herregud så flott han er!

Nei, dere… Er virkelig to ukers ferie over allerede? Dette gikk jo altfor fort, og hadde det ikke vært for at jeg har så mange fine folk i livet mitt som jeg gleder meg til å se igjen, hadde det vært enda verre å skulle reise hjem. Litt trist er det jo, men hjelpes som jeg gleder meg til klemme på mamma og Jon, de fine jentene mine, og selvfølgelig lille Jax. Tenk at han har begynt i barnehage allerede. Tiden går seriøst altfor fort!!

Nå kryper vi til køys – siste natt i den latterlig digge hotellsengen. Satser på en skikkelig god natts søvn før avreise i morgen, og ønsker med dette dere alle en nydelig dag. Snart helg og greier – det er bare til å glede seg ♥

Evig glad i dere!