FINALE, PERSONANGREP OG GOD MORGEN NORGE

Phew! Da var jaggu denne dagen også snart over – en dag som har gått i ett! Den startet i sofaen hos God Morgen Norge sammen med min kjære Torpet-roomie, Carina, hvor vi skulle prate litt om den spesielle finalen, samt utskjellingen fra Aune. Jeg vet ikke hvor mange av dere som har fulgt med på Torpet (sideproduksjonen til Farmen) , men hvis dere har sett alle episodene, fikk dere også med dere den uhyggelige avslutningen… I hvert fall 2 minutter av den!

I går kunne jeg lese i ulike kommentarfelt på Facebook hvor saken var delt, at dette langt ifra utskjelling, og at jeg burde tåle såpass. Jeg ble omtalt som både tragisk, kjerring og som en person som ikke fortjente bedre, og det er jo fascinerende, når det er jeg som blir skjelt ut. Det fascinerer meg at det er såpass mange som ikke klarer å forstå at et slikt klipp gjerne er tatt ut av noe som varer mye lenger, og jeg ble faktisk sjokkert over at det var så mange som trodde på det Aune sa, og som sa seg helt enig. Og det er dette som blir så innmari urettferdig – for fy søren! Er det noe vi jentene har gjort på Torpet, så er det å stå på som bare rakkern og bidra der det trengs.

Jeg har alltid tenkt at det er latterlig å klage på de som klippen i etterkant av en deltagelse i en serie… At man selv har takket ja til å være med, og at man må stå for det man sier og gjør. Men denne gangen kunne jeg forstå hvorfor enkelte klager – jeg forstår det så inderlig godt. Og det er kanskje ikke så rart når en hel uke med innspilling og materiale, skal klippes ned til en episode på noen usle 10 minutter!?

Det er så mye innhold som går tapt… Så fryktelig mye innhold. Som bl.a årsaken til hvorfor Aune og jeg havnet i en skikkelig krangel in the first place… Og denne årsaken vil jeg dele med dere, for vet dere hva? Jeg har aldri følt meg så urettferdig behandlet, og hele episoden var bare helt tragisk. Det ser ut som jeg ikke takler litt tilsnakk, men de av dere som følger meg, vet at jeg ikke har noen problemer med å ta en fight. Selv ikke med en mann i 50-årene!

Vi fikk nemlig i oppgave å fange hønene for å levere dem til markedet (jepp, vi var på marked, men dette ble også klippet ut av serien), og Carina og jeg var tydelige på hvordan vi ønsket å løse dette. Høns er lettskremte, så vi sa at vi var nødt til å prøve å lokke dem inn i et mindre bur med litt godsaker. Her var et rolig og bedagelig tempo nøkkelen til suksess, kombinert med en god dose tålmodighet.

Aune hadde andre planer! Han kledde seg opp med flagrende, fargerike skjerf knytt rundt både armer og hode, og gikk rundt på baksiden av hønsehuset, hvor han begynte å denge løs på hønsenettingen mens han ropte og skrek. Hønene ble vettskremte og flakset vegg i mellom. Den ene hønen fløy rett i nettingen, og skadet seg stygt. Vi ble naturligvis rasende og fikk omsider Aune bort fra hønsehuset, mens vi fortsatte på dette prosjektet. Vi klarte det til slutt, ved å lokke dem med godsaker og være rolige. Akkurat som vi hadde sett for oss!

Etter denne uheldige seansen, tok jeg tak i Aune og sa at dette var en helt uaktuell oppførsel. At dette IKKE var måten å behandle dyr på. Ut av det blå raste Aune mot meg, og beskyldte meg for å ikke ta vare på dyrene på gården. «Hvem er du til å snakke om dyrevelferd» sa han! Temperaturen steg – jeg ble rasende og ba Aune gi meg noen gode eksempler på når han mente jeg ikke hadde behandlet dyrene våre bra – for er det én ting jeg var opptatt av, så var det å være god mot dyrene våre. Han hadde ikke noe annet å komme med enn at han mente jeg kunne børstet hesten vår som stod på beite hos oss oftere, men det stoppet der. Jeg ba om flere eksempler, men da begynte han å nynne, før han gikk midt i diskusjonen. Frustrende? Så inderlig frustrerende!

Dagen etterpå – da vi skulle ta dette valget om hvem som skulle i kamp – åpnet jeg diskusjonen med å konfrontere Aune om beskyldningene fra dagen i forveien. Jeg ba igjen om eksempler på når jeg ikke hadde tatt godt nok vare på dyrene, da jeg mente dette var en urettferdig og usann påstand. BOOOM, så smalt det. Aune begynte å lange ut i det vide og brede om sin mormor, før han gikk rett i et heftig personangrep. For det var det dette var – et helsikens personangrep.

Han mente jeg var en skam for våre forfedre, at jeg ikke var verken oppholdet eller en finale verdig, at jeg ikke hadde bidratt med noe de siste fire ukene, eller at jeg engasjerte meg for noe annet utenfor en bitteliten sirkel. Han mente også at jeg hadde null arbeidsmoral – bare for å nevne noe. Da han begynte å trekke inn min oppvekst og hvordan jeg var oppdratt, fikk jeg nok! Å komme med grove anklagelser om hvilket dårlig menneske jeg er, eller hvor feil mamma har oppdratt meg, var overhodet ikke ok. Jeg ble rasende, og gikk fra stedet da jeg ikke kunne finne meg i å bli snakket til på denne måten. Jeg skjønte også at jeg ikke ville komme noen vei – denne kampen var det jeg som måtte ta!

Jeg følte meg så urettferdig behandlet, og er det noe jeg ikke kan fordra, så er det nettopp urettferdighet. Det kom ikke frem at det var vi jentene som laget tre måltider hver dag, at vi tok oppvasken tre ganger daglig, at vi melket kuene, at vi bygget både bord, benk, kompostbinge eller stige. Ei heller at vi tjæret huset, laget et espalier til blomsterbed, at vi plantet blomster, at vi vasket melkebøtter, eller at vi sydde både duk og servietter til kaffeslabberaset med Mentor…

Det er så mye som ikke er tatt med av oppgavene vi har gjort, noe som er fryktelig synd. Joda, så lå vi kanskje og solte oss i ny og ne – men da var produksjonen på lunsj, og ba oss om å ikke gjøre noe som kunne bli kult på kamera. Det eneste unntaket er solingen på bryggen som vi ser i siste episode, men dette er etter at alle oppdrag er gjennomført og etter at alle dyrene hadde blitt hentet. Det var rett og slett ingenting å gjøre.

Ikke spør meg hvorfor Aune fikk en så enorm trang til å angripe akkurat meg på den måten – i hvert fall ikke siden Carina og jeg hadde gjort akkurat de samme oppgavene. Han likte meg vel bare ikke, og det er helt ok. Men det gir ikke en voksen mann rett til å komme med såpass grove beskyldninger og et såpass heftig personangrep som det der. Og hva var greien? Presse meg ut i kamp for så å trekke seg? Det er det mest idiotiske opplegget jeg har vært vitne til…

Nei, dere… Aune er fin på mange måter, men vi kan vel konkludere med at vi ikke akkurat ble bestevenner i løpet av disse fire ukene, haha.

Innslaget på God Morgen Norge kan dere se ca. 53 minutter ut i sendingen på Sumo her, om dere ikke fikk sett det i dag morges. Og så tror jeg det kommer en liten sak på dette på seher.no litt senere i dag. Der var det nemlig en journalist som skjønte at det måtte ligge noe mer bak, og som ønsket en liten uttalelse.

Åhåj… Det har vært litt av et døgn dette her. Takk til alle dere som har vært skikkelig kule, og som har sendt en haug av fine og oppmuntrende meldinger til meg. Det betyr så mye ♥

Nå skal jeg skru sammen møbler til barnerommet, hurra! Jeg klarte å lure Dennis med meg på IKEA i dag også (HE HE) så nå skal det bli så fint der oppe. Gleder meg!