Hei, bloggen ♥
Husker du det gode forholdet vi hadde før i tiden? Da du var min førsteprioritet med det samme jeg våknet? Jeg husker det nemlig skikkelig godt… Følelsen av å lage meg en kopp kaffe, for deretter å titte innom deg for å skrive dagens første blogginnlegg. Jeg måtte engasjere meg mer for å finne på noe å skrive om… Være mer oppmerksom, løfte blikket, og gå aktivt inn for å finne noe å ta bilder av, som jeg deretter kunne dele… Det var tider, det. Hver dag holdt vi på sånn… Du og jeg. Og i en periode faktisk flere ganger om dagen. Det var ikke så mye spennende jeg hadde å bjuda på- sånn når jeg ser tilbake på denne bloggperioden, men jeg fant enorm glede i innleggene likevel. Det var liksom like kjekt å skrive om et nytt tilskudd til garderoben, som det var å ta opp litt viktigere saker hvor jeg delte mine meninger og tanker…
Vi går way back, du og jeg. Faktisk helt tilbake til 2009. Og det er så fint at du har holdt ut meg meg i alle disse årene. Til og med i de periodene hvor jeg ikke har ofret deg så mye som en tanke, en gang. Sånn som nå i 2021. Jeg kan vel sikkert telle alle blogginnleggene jeg har skrevet på to hender, men så har det også vært andre ting i fokus. Jeg savner deg. Sånn skikkelig!
Og så har vi dere lesere… Dere fine, herlige mennekser, som viser tålmodighet gang på gang. Som på tross av laber oppdatering legger igjen en oppmuntrende kommentar, som gir meg så enormt mye glede. Jeg savner dere også! Jeg savner å dele hverdagsglimt med dere, og jeg vet jo at det ikke trenger å være milelange innlegg hver eneste dag, men bare et lite livstegn og noen setninger som beskriver dagens følelse.
Jeg har lenge tenkt på hvor mye glede bloggen faktisk gir meg, så nå skal jeg prøve å komme tilbake til gamle rutiner. Starte dagen her inne, og starte dagen med dere! Jeg kjenner jeg får sommerfugler i magen av tanken, og jeg gleder meg skikkelig til fortsettelsen. Dette høres kjent ut, tenker dere kanskje nå, men denne gangen føler jeg oppriktig at jeg kommer til å innfri. Jeg vil så gjerne! Åh ♥
Så… For å komme i gang igjen én gang for alle, deler jeg nå et klassisk «i det siste-innlegg» , for å gi et lite innblikk i hva jeg har holdt på med den siste tiden… En salig miks av hummer og kanari, med andre ord! Mye av dette har dere kanskje sett på Instagram allerede, men jeg synes en liten recap her inne passer fint ♥
Kanskje jeg til og med skal gi bloggen en liten makeover? Tenker en ny header og et nytt bloggdesign ville gjort susen, eller hva?
Ønsker dere en knallfin lørdag, skjønne venner ♥♥
Jaaa! Jeg savner å titte innom her hver dag 🌸
ha en fin dag, fine du kristin <3
og du som også leser denne kommentaren, håper du har en flott dag <3
Hei 😉
Har savnet bloggen og deg 🥰❤
Gledelig å høre at du er på vei tilbake til daglig blogging ❤
Håper alt går bra med deg og dine 🥰
God klem fra meg ❤🥰
Aah, da interiøret gjer at eg drømme meg heilt vekk. Er så mykje beige, svart og gull her heima. Skulle ønska eg turte å innføra meir farge, kanskje om du kan hjelpa inspirera til billig og enkel diy i spreke farger, hadde vert konge 👌👌
Du e fin du Kristin❤️Heia duu så fin og ekte å så blid❤️Eg digge deg og du e mitt forbilde, huska bare å treffa deg på Løkka. Gjorde nåke me meg😄Du e rååå!
Gøy med innlegg her igjen 🙂 Du er den beste bloggeren <3 Men ikke stress med å få til hver dag, da. Livet med barn er så uforutsigbart. Så når du sitter der utslitt etter en natt som av en eller annen grunn gav veldig lite søvn (eller hva som helst annet av uforutsette greier) synes jeg du skal stå over bloggen med verdens beste samvittighet <3 Du er rå!
Hvor er den øverste, fargerike genseren fra?
Ja!!!! Jeg heier på deg!!! 🥳❤️ Elsker bloggen din, og titter innom fler ganger i uken fortsatt! Åh! Nå fikk jeg litt sommerfugler i magen! Lese et innlegg med kaffen i senga har vært fast rutine i maaange år🥰
WIHOO MORRO, har sakna deg her inne <3 <3
Hei!:)
Jeg kjenner meg så mye igjen i det du skriver her. Jeg har aldri vært en «blogger», men skrev blogg tidligere og hadde en gjeng med følgere. For meg var det mange nok til å føle at jeg nådde ut til folk. Det meste jeg skrev var helt enkle ting fra hverdagen, slik en god gammel blogg var.
Nå, syv år etter mitt siste blogginnlegg, har jeg fått skrivelysten tilbake, etter jeg bikka 30 år, haha! Det å føle at en har en grunn til å ta bilder og en grunn til å skrive er en fin ting. Og det har jeg savnet. Koselig å se at du begynner å blogge igjen; jeg savner tiden der folk delte tanker på en blogg. 🙂