HELDIGE MEG!

Heia, lovebugs ♥

I natt ble jeg vekket av mannen, som var så stolt over at han hadde kommet hjem relativt tidlig fra julebord. Planen var jo egentlig nach og greier, og avtalen var at han kunne være ute så lenge han ville, men da han kom hjem like etter byen stengte, var han altså så begeistret, og dette måtte han selvagt snakke om i evigheter. Han lå oppå meg og fortalte (snøvlet) om kvelden inn i øret mitt, mens han siklet av begeistring, og da var det ikke lett å forbli i den dype, fine søvnen. Folk på en snurr, ass… De er rett og slett umulig å ha med å gjøre, og da Dennis omsider sovnet, var jo jeg så lys våken at jeg ikke fikk sove før nærmere halv seks. 

Når jeg ligger lys våken midt på natten på denne måten, havner jeg alltid i den typiske tenkeboblen, og jo mer jeg tenker og grubler, dess vanskeligere blir det å få sove. Dere kjenner til det, sant? Jeg filosoferer og grubler, og irriteres og forundres, og i slike tilfeller blir jeg alltid nødt til å skrive ned tankene på et papir. Disse tankene blir veldig ofte gode idéer til bl.a meningsfulle blogginnlegg, og jeg har et innlegg på blokken som skal publiseres på nyåret. Dette er et innlegg jeg har tenkt å skrive veldig lenge, som handler om dårlige forbilder og media sin rolle i hvilke mennesker som frontes som gode forbilder, uten at de kanskje er det. Jeg jobber nå med en tekst som er så nøye gjennomtenkt og omfattende, at teksten i seg selv nesten kunne blitt til en hel bok, haha, så nå får vi se hvor godt den slår an blant det norske folk. 

Anywho… Nå datt jeg helt ut her, haha. Plutselig var jeg milevis fra hva dette innelegget faktisk handler om, nemlig gårsdagens hyggelige sammekomst hos svigers ♥

Jeg tror ikke det er så mange som kan skryte på seg å ha en såpass sprek svigermor som meg – med lilla hår og en like crazy hang up på farger som meg sjæl, i tillegg til at hun er så varm, kjærlig, omtenksom og god. Kan man virkelig være så heldig med sin svigermor? Nina har til og med blogg, og det synes jeg er stor stas – så kan jeg følge med på hvordan det går med svigers her i Stavanger.

Noen ganger må jeg må faktisk klype meg selv i armen, for ikke har jeg bare kapret drømmemannen, jeg har også kapret den beste svigerfamilien… Jeg er så heldig!

Min svigerfar er som vi alle vet tøffere enn toget, samtidig som han har et hjerte av gull, og så må vi ikke glemme vår alles kjære mommo som gir de beste klemmene, nydelige Mille med det store smilet, samt luringen Pelle som alltid stiller med glimt i øyet. Det er så vanvittig mye kjærlighet i denne familien, og jeg føler alltid en enorm ro og glede når jeg er på besøk. 

I går var det altså duket for en real romjulsbrunsj, og vi ble sittende og spise og skravle i flere timer, rundt et nydelig dekket bord med så masse godt at man blir mett av tanken.  Søndagen kunne altså ikke vært mer perfekt!

FOR en familie… FOR en dag!

Nå skal jeg prøve å få Dennis opp av sengen her, og få han med meg ut. Solen skinner i Stavanger i dag, og da går det ikke an å ligge inne på et hotellrom, ikke sant? Jeg sov forbi frokosten også, og kjenner at jeg begynner å bli ganske så klar for enda en matbit, haha. Mat, mat, maaaat… Det er det julen handler om!

LOVE YOU ALL ♥

Facebook

Twitter

Pinterest