En iPhone her, en iPad der…
Glade barn løper rundt iført riktige klær i forhold til sesong, og ulike mennesker sitter og spiser og koser seg i lystig lag. De ler. De skåler. De er på reise. Noen skal kanskje på ferie, mens andre skal på business-tur. Stemningen er virkelig en helt annen her på flyplassen i Frankfurt, enn på Lesvos.
Det er virkelig helt absurd å sitte her i en sofa med macen foran meg, og en øl på bordet. Kontrastene er skremmende store, og den skitne turbuksen er byttet ut med en jeans. Den svette ulltrøyen er erstattet med en fresh t-shirt, og jeg er på vei tilbake til det livet jeg er vant til. Til trygge omgivelser. Til en varm og myk seng. Til et fullt kjøleskap, en dusj, og et hjem. Jeg er verdens heldigste. VI er heldige… Vi er så forbanna heldige som bor i et land uten krig. Det er viktig å klype seg selv litt i armen innimellom – det livet vi lever er på mange måter for godt til å være sant.
Dagen i dag har gått med til en siste handlerunde, samt levering av utstyr og klær til campen i Moria. Dråpen sine egne telt, hvor flyktningene kan ta en pust i bakken like etter at de har kommet i land, er også fylt opp med pledd, klær og bamser, og vi fikk i tillegg brukt den siste tiden til å prate med en fantastisk familie på flukt. May Lisbeth fikk kledd de skjønne små opp i gode vinterdresser som hun har brukt på sine egne barn, og det var så innmari godt å se dem litt bedre rustet for den krevende reisen de å legger ut på.
Takket være dere har et enormt antall vakre mennesker fått nye klær og sko. Dere har vippset som bare rakkern, og hvert eneste bidrag har kommet til en ekstrem nytte. Dere var alle med meg på denne turen, og dere skal vite at flykningene er uendelig takknemlig. Jeg har penger til overs som går til neste tur, eller som brukes på mottak i Norge, men dere skal vite at hver eneste krone er øremerket flykningene.
Å sette kursen mot flyplassen var ingen enkel oppgave. En del av meg ønsket å bli igjen for evig tid, men nå skal jeg bruke min stemme til å formidle enda mer, samt engasjere meg hjemmebane og andre destinasjoner. Det er katastrofale tilstander oppover Europa, og det blir ikke lenge til neste gang jeg legger ut på en ny reise som frivillig. Først og fremst ønsker jeg å bidra hjemme på ulike mottak – det er jo så innmari enkelt å strekke ut en hjelpende hånd, og her er det enkelt også for dere å engasjere seg.
Jeg har fått flere spørsmål vedr. det å jobbe som frivillig, og det varmer mitt hjerte at såpass mange av dere ønsker å hjelpe. Mange er usikker på hvor man skal henvende seg, mens andre virkelig ønsker å gjøre en forskjell, men som ikke har muligheten til å reise til destinasjoner som f.eks Lesvos. Dere som ikke kan reise, dere kan hjelpe her hjemme. Dere kan oppsøke et mottak i nærheten, og engasjere dere i ulike tiltak for at flykningene får et bedre liv. Og vet dere hva? Dere hjelper bare ved å smile til de som er ny her i landet. Er det én ting de trenger, så er det kjærlighet og en utstrakt hånd!
Dere som har muligheten til å legge ut på en reise som frivillig, kan ta kontakt med Dråpen i Havet. Her får dere all informasjon dere trenger før en evt. avreise, samt oppdateringer rundt hvilke områder som trenger mest oppmerksomhet og hjelp. Merk at aldersgrensen er 25 år.
Nå skal jeg hjem til den fine mannen min, som jeg faktisk har glemt disse ni dagene. Det er helt utrolig hvor fokusert man blir på å hjelpe der man er, og det er det eneste som har betydd noe. Jeg får vel være litt kjæreste når jeg kommer hjem, og det skal bli både godt og tøft å komme hjem, og la alle inntrykk virkelig synke inn.
Skrives fra O-town, vakre venner. Jeg er så glad i dere ♥
Jeg er så himla stolt av hva du har gjort Kristin! Jeg blir så rørt av at du har hjulpet til på denne måten. Jeg håper du får en strålende hjemreise 🙂
Tusen takk for alt du har gjort!! Både for flyktningene på lesvos og ved at du har formidlet og delt fra reisen din. Jeg har fulgt spent med på bloggen og snapchat disse dagene, og det har vært både spennende og trist å se. Spennende fordi du viser det fra en annen side enn media – den virkelige siden, trist fordi disse menneskene faktisk har det sånn og at det er sant. Takk for påminnelsen om at de fortsatt er der nede! Verden trenger flere sånne som deg <3 Kos deg masse hjemme i Oslo med venner, familie og Dennis. Jeg heier på deg! <3 Klem i fleng
For en innsats du har lagt ned! Blir så stolt av å vite at du har gjort dette, tenk så mye du har betydd for andre disse ni dagene!! Selv er jeg under både 18 og 25, så jeg får ikke dratt på tur iallefall, men det er godt vi kan hjelpe på mottakene her i Norge også. Jeg beundrer deg for alt du har gjort og gjør fortsatt. DU ER ET VIRKELIG GODT MENNESKE, Kristin ❤️ det mener jeg fra hjerteroten❤️
God tur hjem til bedre omgivelser, klem til deg!
Synes det er veldig bra at du bruker tid, krefter og energi på dette. Du sitter nok igjen med mange ubeskrivelige inntrykk. Jeg mener det er klokest å bruke ressurser på å hjelpe der nede (og andre steder), slik som du har gjort nå, for det er umulig å ta i mot alle til vårt land. For vi må også huske å ta vare på og \»beskytte\» våre tradisjoner og kultur midt oppi dette. Vil si meg enig i at vi er veldig heldige som bor i et trygt land ja. Det er uten tvil urettferdig hvordan verden er, men jeg synes det er viktig at vi husker på at vi har helt lov til å nyte det vi har, og mulighetene våres med god samvittighet. Det er viktig å også sette fokus på at vi absolutt ikke trenger å føle oss skyldige fordi vi har et godt liv, vi er heldige. Vi har også våre opp og nedturer. Det har vært veldig \»fint\» å få se hvordan det foregår der nede fra ditt syn, og hvor medhjertelige folk er å hjelper til. Tommel opp 🙂
Eg får så vondt, så ufattelig vond og ekkel følese. En trang til å gråte når eg les bloggpostan dine fra lesvos. Men, det har også fått opp øyan mine, gitt meg en trang til at eg også vil bidra med det eg kan. Hjelpe, prøve å gjøre det lettere for flyktningan som kommer hit. Takk Kristin. Du e et flott menneske. At du reiste ned og bidro, at du skreiv til oss kordan ståa egentlig e. Du har gjort så mye, både med å reise dit å hjelpe, og fått enda flere engasjert til å hjelpe via din fine blogg.
Et herlig prosjekt! 😀
Det åpner virkelig øynene når man reiser til Lesvos, og man får et annet perspektiv på livet.
Jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro ned dit for første gang i september, og planlegger nå min tredje tur.
Alle kan ikke reise ned, men som du sier Kristin; alle kan gjøre noe hjemme. Besøk et mottak, gi dem et smil – det er så lite som skal til.
Jeg har startet en innsamling for å komme meg til Lesvos igjen, da jeg ikke denne gangen kan betale alt av egen lomme som de to gangene tidligere, håper noen vil ta en titt og bidra med en liten, ubetydelig sum som betyr mye for mange 🙂
http://bidra.no/kampanje/frivillig-hjelpearbeid-p%C3%A5-lesvos/93af14c0-0469-41b4-bf71-ca323bc50e1a
Hei kjære deg
Har fulgt deg på denne utrolige reisen, sotte på trikken og grått over innleggene dine og funnet mye inspirasjon til å hjelpe❤️
Syns forresten det hadde vært interessant å høre hvor mye penger folk har vispet over! Du når ut til så mange, og er så himla glad for at så mange engasjerer seg!
Klem❤️
God tur hjem Kristin! Igjen viser du hvilket godhjertet menneske du er. Jeg har selv lyst til å dra ned for å hjelpe, men jeg vet ikke om jeg tør… I tillegg er jeg alt for ung enda. Litt kjedelig på en måte at du ikke fikk brukt opp pengene der nede, men jeg håper du får brukt dem på noe godt når du kommer hjem. Jeg heier på deg og ditt pågangsmot 🙂
Åh, det er så sterkt å lese det du skriver at jeg sitter her og gråter. God hjemreise <3
Jeg er så stolt av deg. God tur hjem♡
Du er et vakkert menneske du, Kristin! <3
Helt fantastisk gjort av deg, Kristin. Dette står det stor respekt av, og du har virkelig et hjerte av gull! Det har vært kjempespennende å følge deg på snap og her på bloggen.
Du har gjort en fantastisk jobb ❤️❤️
Jeg er så stolt over hva du har fått til på de få dagene du har vert og hjelpt flyktningene! Blir veldig rørt av at du hjelper til, og blir så engasjert i situasjonen <3 Ønsker deg en god tur hjem – du er velkommen hjem igjen!
Stor klem <3
For en unik reise du har vært med på! Jeg har fulgt deg her, på instagram og snap – jeg beundrer deg. Jeg beundrer dere alle som tør, som våger og som virkelig engasjerer dere for andre og de som trenger det som mest. Jeg sitter med frysninger langt nedover ryggen, ser på de små barna og ikke minst babyene som blit født til et slikt liv. Som du skriver, det er STERKE kontraster i forhold til det du er vant til. Og det kjenner jeg meg igjen i. Vi har det så godt, vi er født inn i et liv som har så mye mer enn det de har….
Jeg har tre små barn selv. De betyr alt for meg, i hele verden. Når jeg ser på barna du har møtt blir jeg så lei meg. De fortener så mye mer, og selvfølgelig de voksne og. Men de små stakkars barna, de har ikke så mye å forsvare seg selv med. De er jo så avhengig av oss, de er så små, så skjøre…. nei, jeg har ikke ord.
men tusen tusen takk for at du deler. Tusen takk for at du engasjerer deg og tar et ansvar!
Jeg digger personer som deg! Virkelig! Og blir faktisk litt stolt inn i meg, når jeg ser hvor mange nordmenn som engasjerer seg i en så viktig kamp!
Tenker du at du kommer til å gjøre det igjen ?
Følte du deg utrygg noen gang ?
Da var visst dagen kommet for hjemreise… Jeg kan ikke få sakt nok hvor stolt jeg er av deg! Jeg hadde nok også glemt alt og alle om jeg skulle blitt med på en sånn tur 😮 jeg gleder meg til å høre mer fra deg og om alle opplevelsene osv. Ha en trygg hjemreise til Norge. Klem til deg <3
Jeg er innmari stolt av deg, Kristin <3 jobben du har gjort er fantastisk. Skulle ønske j kunne hvert der med dere, men er dessverre bare 23! Men j skal helt klart bidra hjemmefra. Ja, er heldige som har disse mulighetene her hjemme i Norge, og vi bør virkelig bli flinkere til å sette pris på ting. Ønsker deg en fin tur hjem! Klem klem <3
Kristin, jeg heier på deg. Kristin for pres.! Tusen takk for at du har gjort dette, og skapt snakk rundt flyktningeproblemene og viktigheten av humanitær hjelp. I dag har jeg og folkehøgskolen deltatt i et mini-FN, altså et rollespill ledet og oppfordret fra FN-sambandet, hvor vi har vært samlet til et sikkerhetsråd. Vi lærte mye om Syria-konflikten og IS, som var temaet for dagens forsamling, og vi kom naturligvis inn på dette med flyktninger. Vi kom desverre ikke frem til enighet om en resolusjon da penger er viktigere enn alt. Som VETO-makt (jeg var Frankrike) innså jeg hvor mye makt som ligger bak interessen i disse 5 unike landene, og det er absolutt ikke enkelt å få USA og Russland til å enes om noe. Suverenitet og alt det der. Tenk at det skal være så himla vanskelig å komme frem til en løsning når alle egentlig er enige om hva som må være målet, men det er fremgangsmåten som forhindrer at noe skjer i det hele tatt. Det er vanskelig samtidig som det er interessant å ta inn over seg.
Jeg har mange spørsmål når det kommer til flyktningeproblemene og -krisen i seg selv. Finnes det noe sted man kan lese, og få god innsikt i saken? Oversiktlig, og helst objektivt… (noe som sikkert er umulig..)
Hei i dag igjen, fine deg!
Det har vært utrolig spennende å følge deg disse dagene. Det ser virkelig ut som at dere har gjort et fantastisk arbeid. Det er så godt at vi har sånne mennesker som deg! Det er nydelig at du bruker stemmen din til saker som dette. Det håper jeg du fortsetter med. Du er blandt de aller beste, vet du.
Kan tenke meg det blir både rart og godt å komme hjem. Du kan i hvert fall prøve å slå deg til ro med at du har gjort en fantastisk jobb, som har gitt deg mye og noen andre enda mer. Det er helt herlig!
Du er god tvers igjennom! Håper du får en fin tur hjem. Stooor klem
Jeg er så himla stolt over deg Kristin! Det at du dro ned til Lesvos for å hjelpe flyktningene er helt fantastisk. Og jeg er også veldig glad for at du lot oss blogglesere få være med å hjelpe. Har så lyst å dra ned dit selv, men pga skole er det dessverre umulig nå. Men skal prøve å få til en tur senere i år. Har ikke samvittighet til å sitte her hjemme i fantastiske Norge, å bare se på alt som skjer der nede.. Hjelper selvfølgelig med pengedonasjoner, men føler liksom ikke det er nok..
Gleder meg til å høre mer om hva du har tenkt å bidra meg i Norge. Stor klem til deg <3
fantastisk at du har delt fra dette! Og at du hjelper oss til å hjelpe. <3
Kjøre Kristin!
Jeg tror det at jeg vil sitte med den samme følelsen som deg til påske. Jeg drar nemlig på mandag, til en av verdens fattigste land. Og jeg føler ting blir så meningsløst. Du har gjort en fantastisk jobb, og du er helt fantastisk Kristin. Jeg bare håper jeg kommer hjem sånn som deg.
Jeg ser for meg at overgangen må være helt enorm, å gå fra slik fortvilelse og desperasjon og så hjem til rike og trygge Norge. Men du kan i det minste ta med deg en god samvittighet for at du har gjort en innsats, du har gjort noe direkte og du har påvirket sikkert en hel haug av mennesker der nede. Vær stolt av deg selv! <3
Innlegget rører meg til tårer! Helt forferdelig å tenke på hvordan mange mennesker lever… Og her i Norge syter vi. Det er helt utrolig.
Det har vært utrolig spennende å følge med deg på denne reisen, Kristin! Du gjør en bra jobb!
Et tips til sted å kunne hjelpe til her i Norge er Norsk Folkehjelp sine asylmottak. De er vel en av få som driver asylmottak som ikke jobber for å ta ut profitt til seg selv. De gjør en vanvittig bra jobb.