Annonse

HUSKER DU DISSE?

Påske… Det er jo en deilig tid dette her, og når jeg tenker tilbake på hvordan påsken var for meg da jeg vokste opp, kan jeg ikke unngå å smile bredt. Hjemme hos oss tok vi påsken på alvor, haha, og vi pyntet i alle rom! Jeg husker så godt de gule påskegardinene, gåsungene som morfar hentet i hagen, som vi deretter pyntet med fargerike fjær og kreppapir… Og så må vi jo ikke glemme eggene vi malte etter at vi hadde blåst ut innholdet. Åh – de fine, koselige tradisjonene. Pynten jeg husker aller best var noen bittesmå kyllinger, som de på bildet under her. Dette var nok veldig typisk 90-tallet, og jeg ble overlykkelig da jeg fant noen tilsvarende kyllinger for et par år tilbake. De har jeg selvfølgelig tatt vare på, og selv om det ikke lenger er like viktig for meg å pynte til påske som det var da jeg var barn, er det likevel noe koselig over å ha disse kyllingene fremme når vi nærmer oss påskeaften.

Hos oss var det ikke vanlig å få påskeegget før 1. påskedag, og jeg gledet meg hele uken til å våkne opp 1. påskedag. Da visste jeg at mamma hadde lagt frem et gigantisk påskeegg til meg, stappfullt av det godteriet jeg likte aller best. Hun var så flink å kjøpe godis, og jeg prøvde så godt jeg bare kunne å spare på snopet så lenge som mulig. Det var ikke så lett, men hver eneste påske gjorde jeg et tappert forsøk. Målet var å bli like flink som Lene i klassen min. Hun hadde søren meg snop i alle skuffer og skap, som hun hadde spart på i flere måneder. Herregud så misunnelig jeg var, haha.

Man blir aldri for gammel for påskeegg, blir man vel? Og nå er det svigermor som sørger for at vi har godterier i påsken. Jeg var nettopp på posten for å hente to nydelige egg, som hun hadde sendt fra Stavanger før de stakk til deilige USA. Jeg anbefaler forresten alle å følge den herlige reisen deres HER. Vi er ikke misunnelig i det hele tatt, HE HE!

Noen skjønne, gule ranukler er kjøpt inn til påske, og det blir ikke så mye mer påskepynt hjemme hos oss utenom friske blomster og små kyllinger. Påskestemningen kjenner vi på likevel, og det på tross av at påsken tilbringes i storbyen. Det blir ikke noe fjelltur på oss denne gangen, men det er i grunn like greit siden vi om bare fem dager suser av sted til Tokyo. Herregud som vi gleder oss – nå er det nummeret før jeg kan stryke ut dette reisemålet fra Bucketlisten – wooohooo!

I kveld har vi invitert mamma og Jon på taco ute hos dem, så nå tar vi straks med oss råvarer for å diske opp en trivelig middag på Snarøya. De er jo så skjønne og gode, og fortjener at vi gjør noe hyggelig for dem ♥

Hvordan ser denne mandagen ut for dere? Og hvordan var påsketradisjonene da dere vokste opp? Jeg er så spent på å høre!

Annonse