Annonse

HVA ER EGENTLIG BEST?

God morgen, mine fine!

Haff.. I dag har jeg skikkelig dårlig samvittighet.. Dårlig samvittighet for at jeg ikke tittet innom dere i går ettermiddag, og dårlig samvittighet for at jeg ikke har noe bra å komme med i dagens første blogginnlegg..

Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk tid til å gå på tur med Fokus i dag – at jeg bare måtte slippe han ut i bakgården, og jeg har dårlig samvittighet for at jeg enda ikke har fått ryddet opp i alle klærene som nå ligger i hauger inne på kontoret mitt, sånn at jeg faktisk kan ta i bruk dette kontoret som jeg har mast om i flere år nå. 

Det er mye som går og gnager på samvittigheten, rett og slett fordi at tiden aldri strekker til. Jeg vet at jeg har sutret over den manglende tiden ved flere anledninger, men det er så dritt når man faktisk innser at man forsømmer mange viktige ledd ved å ikke ha tid. Jeg skulle brukt så mye mer tid på venner og famile, og ikke minst på å være en god kjæreste og samboer.. «Kan vi utsette? Jeg får dessverre ikke tid likevel«, eller «vi tar det til uken, ok?«, er alltid en gjenganger hos meg.. Jeg hater det!

I går gikk hele dagen med til å lage TV. Mer om dette snart, og da jeg kom hjem i nidraget, var jeg så trøtt og sulten at jeg ikke oket å titte innom dere. Når en hel dag forsvinner til noe annet enn blogg og mails, blir jeg satt så til de grader tilbake, og i dag har jeg dobbelt opp med arbeid som jeg igjen ikke får bukt med, fordi jeg i dag har timeplanen full av avtaler. Det blir mer TV, og det blir også en visitt innom VG for deltagelse i et nytt Panelet, og dette er så kjekke ting som jeg selvfølgelig både ønsker å være med på.

Når dagene er så hektiske som dette, klarer jeg ikke å fokusere så mye som jeg bør på verken blogg eller kleskolleksjon og nettbutikk, og der sniker den dårlige samvittigheten seg innpå meg igjen. Jeg får ikke svart på mails, jeg får ikke oppdatert butikken, og selvom jeg er overlykkelig og takknemlig over å ha så mange baller i luften, føler jeg likevel at jeg forsømmer noen viktige ledd, og det er jeg skikkelig lei meg for. 

Jeg kan tenke meg det føles slik for alle dere studenter der ute – at dere jobber og jobber, men at dere aldri kommer á jour. Dere skal kanskje ha tid til en deltidsjobb oppi det hele, og i tillegg finne tid til å være med venner og kanskje en kjæreste. Jeg har både venninner og søskenbarn som sitter på skolebenken, og herregud så mye tid disse studiene tar. Seks eksamener kommer gjerne oppå hverandre, og dere sitter med skolebøkene oppe 24/7.. I går fikk jeg en snap av min kusine som fremdeles satt på biblioteket klokken halv ti på kvelden, og jeg må bare hylle dere alle som faktisk klarer å gjennomføre dette.

Nå gjør vi langt fra det samme, og min jobb kan kanskje virke veldig lett noen ganger – noe som absolutt ikke er tilfelle, men se på oss da.. Hva gjør vi ikke for å få endene til å møtes, hva? Jeg er så stolt av oss. Jeg er så stolt av dere! Både fordi dere er flinke folk, men også fordi dere holder ut med meg og til tider laber blogging. 

Hva er egentlig best? Ferre innlegg med god kvalitet, eller en haug med innlegg av den litt mer «ubetydelige» varianten?

Haha, for et merkelig innlegg på morgenkvisten.. Jeg aner ikke hva jeg egentlig prøver å få frem, og jeg har heller ikke et bilde til dere, men jeg tenkte i hvert fall å starte dagen med å skrive ned alt som svirret under topplokket på en torsdag. 

Jeg er så glad i dere! 

 

Annonse