Plutselig åpner himmelen seg… Regnet bøtter ned, og det begynner å blåse. Selv om vi er noen dager ut i mai måned, kan det bli veldig kaldt her i Idomeni – helt ned i fem grader. Teltene er tynne… Vi snakker type leketelt og presenninger som vi bruker til å dekke hagemøbler hjemme i Norge, og dette er det som gir tak og ly til titusenvis av mennesker.
Vi har våknet opp disse to nettene av at vi har vært så innmari kalde, og dette på tross av at vi sover innendørs med tjukke pledd. Når man våkner opp og hutrer og fryser slik som dette, får man rett og slett dårlig samvittighet. Hvis vi fryser her vi ligger, hvor kalde er ikke dem som bor utendørs?
Teltene blåser bort mens barn løper søkkvåte omkring. De er iført dårlige sko, og er svært skitten etter å bo og løpe rundt i gjørmen. Når det regner så mye som det har gjort og gjør, blir området grisete og gjørmete, mens teltene blir fylt med vann.
I pøsregn og vind, står mennesker på flukt i kø etter en matbit… De tilbringer totalt sett halve dagen i lange køer – i køer hvor desperasjonen etter mat er enorm. Dette er bare noe av det som møter deg her på grensen til Makedonia.
I går fikk jeg en kommentar her på bloggen, hvor vedkommende skrev at det godt kunne hende at disse menneskene på flukt faktisk har det bedre, både med seg selv og omgivelsene, enn det flere i Norge har… Dette viser hvor vanskelig det er å sette seg inn i situasjonen, når man bor i trygge Norge, for jeg kan garantere dere at INGEN av de menneskene vi møter her nede, har det bedre med seg selv eller omgivelsene, enn dem i Norge.
Jeg har for eksempel enda ikke hørt om en norsk kvinne som bor i et bittelite telt med sin nyfødte baby, som ikke har nok melk til å amme sitt eget barn, eller som ikke en gang har tilgang på morsmelkerstatning… Hva tror dere en mor i en slik situasjon føler!? Hvordan tror dere at hun har det med seg selv?
Jeg har så vondt i hjertet… Jeg er så ufattelig trist og lei meg! Disse menneskene har ikke en damn shit. De har ikke penger, ikke et trygt hjem, og ingen steder å gå. De er stuck her, og de aller fleste har bodd her i telt i over to måneder… Heldigvis er det noen som bidrar til en litt enklere hverdag for dem, og der kommer som sagt dere inn i bildet.
Nå er vi oppe i 45.000 kroner vippset over av dere godhjertede, snille mennesker. Fy fader…. 45.000!!! Dere er FANTASTISKE! Her ser dere at 1 krone hjelper like mye som 1000 kroner, og nå skal vi ut på første handlerunde. I dag skal vi kjøpe 1000 par herresko, sinksalve, 2000 flasker shampoo, 2000 flasker solkrem, og flere hundre liter ferdigblandet morsmelkerstatning (MME). I morgen står barneleker og godteri for tur, og dere skal vite at hver eneste krone går direkte til mennesker på flukt.
Jeg må løpe, men vi sees senere, fine venner. Dere betyr alt for meg ♥
Du er fantastisk!
Jeg er så stolt av deg som gjør dette! Du er virkelig en engel! 🙂 <3
Trist å lese! Får lyst å komme ned å hjelpe til. Du må være så stolt av deg selv som hjelper så godt til og gir glede til dem som er der, det er noe du kan smile av for resten av livet. God klem.
Hei Kristin. Blir så stolt over mennesker som deg, som streber etter å gjøre en forskjell og inspirere andre til å gjøre det samme. Føles så trygt å vipse bidrag til deg og vite at du gjør det du kan for å bedre hverdagen deres – så takk for at du gjør det så enkelt å hjelpe! Har selvfølgelig også sendt bidrag per sms for å gi middag til disse uheldige sjelene, men hjertet mitt knuses om og om igjen når jeg leser/ser bildene du deler, og vil så gjerne hjelpe mere. Har nettopp blitt mor til mitt første barn, og er takknemlig hver dag for hverdagen jeg kan tilby han her hjemme i Norge. Han trenger aldri gråte av at han er sulten, for ikke bare har vi et skap fult av MME, grøt og smoothies, men jeg har fått amme i rolige, trygge omgivelser med bøker og filmer om teknikker og tips i tilfelle vi skulle møte utfordringer. Jeg trenger ikke bekymre meg for at han skal fryse, vi har vognposer av beste kvalitet, bestemødre som koser seg med å strikke søte små sett til han, og vi har ikke minst tak over hodet og varmeovn på veggen. Alt dette er ting jeg unner alle, og blir så utrolig trist på foreldrenes vegne som ikke har mulighet til å bringe en brøkdel av dette til bordet.
Jeg skal selvfølgelig fortsette å vipse, og oppfordre de rundt meg til det samme, men er det noe dere ønsker i posten som det er bruk for? Varmt babytøy, klær til voksne? Vognpose/sovepose? Strikk? Håper virkelig vi alle kan bidra til å hjelpe hverandre. Vi kan ikke ta det forgitt at vi er så heldige som vi er..
God klem, Anette.
Hjerte mitt gråter, Kristin! Dette er så trist, og jeg kjenner det ligger en tåre i øyenkroken. Får lyst til og komme ned og hjelpe til! Gi masse kjærlighet og klemmer til dem, fra meg. STOLT AV DEG! <3 god klem
❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️
Hjertet mitt gråter!!! Er det mulig å sende babytøy og tepper til deg???
Dette MÅ være en av de beste måtene man kan gjøre noe genuint godt på når man har en stor leseskare på bloggen sin 🙂 Du stråler godhet og stor kjærlighet med måten du skriver, tar bilder og rapporterer tilbake til oss om hva dere faktisk gjør i Idomeni! 😀 Kjempebra!!! <3
Jeg blir egentlig bare stum av å lese innleggene dine om dagen. Skulle bare ønske alle hadde det like godt som de fleste her i Norge! Du gjør en helt fantastisk jobb Kristin 🙂
Hei. Sitter i klasserommet nå, snart eksamener og russetiden har startet for fult. Men jeg sitter her helt fra meg over det du skriver, ingenting av det jeg gjør her spiller egentlig noe rolle. Fy søren blir så sinna over hvor urettferdig denne verden er! Her er det mange som ikke gidder å møte opp til skoletimen, imens hos deg sliter folk med å i det hele tatt ikke fryse i hjel når de skal sove..Kjenner det stikker skikkelig og jeg blir dødskvalm av meg selv og alle rundt med her i Norge.
Har så lyst til å bare slippe alt jeg har i hendene og reise ned til dere. Vil så gjerne hjelpe, gi dem varme klemmer og fortelle barna at alt kommer til å ordne seg. Hvordan melder man seg som frivillig egentlig? Kan du forklare det i et innlegg? Hvordan man kan reise ned og hjelpe? Er det bare å dra? Fordi jeg vil. Jeg er rett og slett dritt lei av å være del av et samfunn der vi tror vi gjør det som er viktig og riktig. Imens så mange mennesker har det så forferdelig vondt, men det folk bryr seg om her er om de får rulleplass eller ikke, om de får 4 eller 5 på eksamen, eller om de rekker å trene før de skal spise så minimalt med mat som mulig. NEI VET IKKE HELT HVA JEG HAR SKREVET HER EGENTLIG MEN JEG ER SÅ SINNA.
så på Kristin, du inspirerer og er så jævlig fantastisk!! GO YOU
Jeg så den kommentaren i går, og jeg tror kanskje personen som skrev den var ute etter å få frem at man ikke nødvendigvis er lykkelig fordi om man er rik. Nei, det er ikke ett liv verdig. Det er helt forferdelig mye av det som skjer. Men samtidig, så kan det hende at den lykkefølelsen man kjenner på er større hos de som er på flukt, en hos de som sitter hjemme med designer vesker og macbook. De har tross alt kommet bort fra Krigen, flukten er ikke over. Men de overlevde en farlig reise. Det kan hende de føler seg heldige. Det er faktisk lov å være lykelig og føle seg heldig selv om man ikke har det vi ser på som en selvfølge.
Du er fantastisk Kristin 🙂
Hadde alle vært som deg hadde verden vært et perfekt sted.
Tusen takk for innsatsen du gjør og for at du bruker \»bloggmakten\» din på noe viktig! Og på at vi får være med på å hjelpe via deg! 🙂 Alle vi leserne dine kan legge oss i en trygg og varm seng hver eneste kveld – og mange gjør det uten å noen gang tenke over hvor heldige vi er. Det gjør vondt å ta innover seg urettferdigheten i verden, men å fortrenge den gjør ingenting bedre. Takk for at du åpner opp øynene på enkelte! KJÆRLIGHET <3
Åååå det gjør meg vondt å lese at det er sånne forhold der nede. Skal definitivt overføre noen kroner mot kvelden, for å hjelpe deg og dere.
Ops, kommenterte før fullført kommentar jeg gitt.
Takk for svar på kommentaren min i går! Jeg tenkte nok at jeg muligens misforsto deg på den måten, men jeg fikk nå frem et viktig poeng likevel hehe 🙂
Tenkte over den kommentaren i går jeg også, men jeg tror kanskje at hun mente at man fortsatt kan være fornøyd med seg selv til tross for omstendighetene. Allikevel forstår jeg poenget ditt.
Ha en fin dag, Kristin. Stor klem♡
Får vondt inni meg av å lese dette ? Skulle ønske jeg hadde mulighet til å reise ned å hjelpe til akuratt NÅ, i dette sekund!! Du skal virkelig være stolt over deg selv, og innsatsen du gjør for å hjelpe ❤️ Sender deg gode klemmer
Det er så fantastisk å vite at det finnes mennesker som deg. Mennesker som bruker makten de har gjennom bloggen sin til å utgjøre forskjeller i andre mennesker liv. Mennesker som bryr seg om verden og som ikke sier seg fornøyd med å bare skrive om det, men utføre handlingene i praksis. Du er så bra, alt du gjør er så viktig. Jeg gråter, det gjør vondt i hjertet å se hva som skjer ute i verden. Aller helst vil jeg snu meg unna, jeg orker ikke se eller lese om det, men jeg må. For hvem er jeg til å snu meg vekk fra sånt? Det er egoistisk å la være. Det er lett å tenke at det ikke angår oss, at vi heller må tenke på våre egne. Men de er mennesker, de er våre egne, de har like stor rett på hodene våre som vi har. Vi er heldige, privilegerte, men det er ikke en selvfølge.
Så Kristin, hvordan gjør man det? Hvordan blir man frivillig? Hvor må man henvende seg? Hva kan jeg gjøre? Jeg merker at jeg må reise et sted, jeg må hjelpe til, jeg må tørre å bevege meg ut av komfortsonen jeg er så privilegert å leve i, kaste fra meg egoismen og hjelpe til. Det burde vært en plikt vi som medmennesker har. Og nå orker jeg ikke sitte her lenger, det brenner i hele kroppen etter å gjøre noe mer. Jeg så det var en til kommentar over her om det samme, og det gjør man glad at jeg ikke er den eneste 19-åringen her som sitter med samme engasjement.
Så, stå på Kristin!!
Har ikke ord.. Sitter med tårer i øynene og har vondt langt inne i hjertet. Så en video i dag om flyktninger som leste opp kommentarer om dem som sa at Norge blir ødelelagt når flyktninger kommer inn i landet, og at de burde sendes hjem igjen. Hvem har hjertet til å si noe sånt?! Blir så sint! Du er fantastisk som reiser ned for å hjelpe disse stakkars menneskene som er akkurat like mye verdt som alle andre og som har det så vondt. Du har et hjerte av gull Kristin! ❤️
Ville bare si at jeg synes det er så fint det du gjør <3
Du er så fantastisk <3
Jeg er skeptisk til at en privatperson bedriver innsamling av penger. Hvordan vet folk at pengene de gir blir brukt på en riktig måte, og at ikke penger forsvinner dit de ikke er ment?
Første gangen jeg noen sinne kommenterer en blogg, men jeg må bare få sagt hvor utrolig snill du er! Får så fryktelig vondt inni meg av å lese teksten din å se på bildene. Jeg sliter med angst fordi jeg føler meg skitten, men det er ingenting i forhold til det her. Føler det virkelig setter ting i perspektiv, og jeg får dårlig samvittighet for å ikke være helt fornøyd med livet mitt her.
Hvordan får man blitt med på en sånn her tur? Har så innmari lyst til å hjelpe til! Håper du kan skrive et innlegg rundt det, for trur mange hadde satt pris på det!
DU ER FANTASTISK
Du e flink som e me å hjelpe!!!
Men de eg lurte på si du skreiv kor kaldt de e osv… E de ikkhe någen så kan bli me på å bygga någe di kan bo i?:-)
Det står sånn respekt av deg og alle andre som drar ned og hjelper til. Tusen takk! Takk for at du tar deg tiden, og takk for at du deler med alle oss hvordan ting står til.. <3
Dette gjør så vondt at det skjærer meg i hjertet.. Så utrolig urettferdig, jeg er sint og frustrert med deg Kristin. ALLE burde se og forstå hvor ille situasjonen er. Du er et fantastisk menneske, takk for at du gjør dette <3
Tenk på den følelsen foreldrene må ha, over at de ikke klarer å gi barna sine det livet de fortjener! Helt absurd situasjon og vanskelig å sette seg inn i! ?
Du inspirerer meg SÅ masse! Jeg har så lyst til å reise ned som frivillig og gi fra meg absolutt alt. Jeg har så mange klær som kunne blitt sendt ned, i stedet for at de skal arves bort til barn som har foreldre som har råd til nye klær.. Du er en fantastisk person, og du gjør en stor forskjell! Får så vondt langt inni meg når jeg ser hvordan noen mennesker har det…