KNUSTE DRØMMER

For snart to år siden tilbragte jeg en del tid i Camp Moria. En transitcamp hvor flyktningene på den tiden skulle registrere seg, for så å ta seg videre 48 timer senere. Nå – to år senere, er ikke lenger Camp Moria et lite «pitstop» og en midlertidig løsning på veien videre, Moria – et nedlagt fengsel, er nå bosted for så mange som 6000 (!!!) mennesker på flukt, som nå lever under så dårlige kår, man ikke en gang unner sin verste fiende. Campen – eller fengselet som det faktisk er, er dimensjonert for 2300 mennesker, så det burde vel i grunn være en god nok indikasjon på hvordan forholdene er her.

Jeg har sett videoen jeg deler her i innlegget flere ganger, og jeg gråter hver gang. Jeg var jo akkurat her for å hjelpe, og jeg lovet dem jeg møtte på min vei at dette bare var midlertidig, og at det var viktig å se fremover mot et bedre liv uten krig og forfølgelse. Bullshit! Jeg burde ikke sagt noe som helst – jeg burde ikke gitt de stakkars menneskene falske forhåpninger, for flere av dem er fortsatt fanget her. Jeg får så inderlig vondt i hjertet. Det er kaldt. Søppel blir brukt som brensel på bålet for å holde varmen. Disse stakkars menneskene bor i små telt i vinterkulden, som lekker når himmelen åpner seg. Og dette her er hjemmet til flere tusen små barn. Forkastelig!

Det gjør ekstra vondt nå i julen. Her i trygge Norge har skylappene kommet på – gud forby at vi skal måtte bruke julen til å tenke på noen andre enn oss sjæl. Gaver, gaver, gaver… Gaver i fleng! Julemat og julegodter. Og enda flere gaver. Vi farter fra butikk til butikk for å kunne krysse ut hele ønskelisten, og buker svimlende 58 milliarder kroner på ting som skal ligge under juletreet. 58 MILLIARDER! På ønskelisten til flykningene som er fanget i Moria står det bare to ting; frihet og et trygt liv! Det setter livet i perspektiv, gjør det ikke?

For all del… Vi skal selvsagt få lov til å kose oss i julen – vi skal nyte og hygge med familie og venner, men vi skal også tenke litt over hvor heldige vi er. Vi skal klype oss selv i armen, og virkelig kjenne på det at vi har vunnet jackpot, og at vi faktisk bor i et land hvor vi faktisk har muligheten til å sette andre ting på ønskelisten enn trygghet.

Og så må vi ikke glemme at alle disse flykntingene er akkurat som du og meg. Vanlige mennesker med vanlige jobber og interesser, som plutselig befinner seg midt i krigen. Tenk om det var oss… Tenk om det var vi som måtte flykte fra alt, og at vi ble møtt av fremmedfrykt og hat på veien mot et trygt liv!? Hvordan ville det vært for oss? Hvordan ville vi taklet å bli behandlet som skadedyr på veien mot trygghet!? Hva om vi mistet vår familie på veien? Hva om vi ble vitne til at våre barn druknet eller ble drept rett foran nesene våre!? Hvordan ville vi taklet dette?

Alt disse menneskene drømte om var frihet, og da de kom frem til Moria ble drømmene knust i tusen biter…

Sett pris livet! Sett pris på at du har en varm seng og et tak over hodet. Sett pris på at du har en familie å feire jul med, og at du faktisk får feire jul i det hele tatt. Du er så ufattelig heldig – sett pris på det!

Ønsker dere alle en fantastisk lille julaften – måtte den bli vidunderlig ♥

Helt på tampen ønsker jeg å dele videoen min fra Lesvos med dere, enda en gang. Denne bør alle se!