LATTE & RØDE LEPPER

Off I go? Again? Jeg er tilbake på Gardermoen, min beste venn, kaffe, står selvfølgelig ved min side, og om ikke lenge flyr vi videre til København. Flyturen fra Stavanger var ikke annet enn innforjævlig, og dette hadde ingen ting med turbulensen å gjøre, men med en kid foran meg som hylskreik gjennom hele turen, og en kid bak meg som satt og sparket i setet mitt. Nå er ikke jeg fan av barn, men altså? Er det så vanskelig å få de hysteriske skrikerungene til å holde kjeft, og oppføre seg?? Jeg har kanskje ikke rett til å uttale meg siden jeg ikke vet hvordan det er å ta med seg kids på flyet, men sånn intens hyling fra en neste tre år gammel unge, det er IKKE greit. Én ting er hvis barnet er på ammestadiet og ikke forstår hvordan man skal oppføre seg blandt folk, men en kid litt oppi årene, de burde faen meg være gammel nok til å forstå seg på folkeskikk. 

 

Nei vent litt? Når jeg leser det jeg nettopp har skrevet, forstår jeg at jeg ikke er i stand til å snakke om barn i noen som helst setting? Jeg er rett og slett ikke skikket til den slags tema, og overlater barnesnakk til dem som faktisk liker barn. Jeg liker ikke barn. Bare de jeg kjenner? Men det er ikke så mange, så da er det liksom greit. Er dette stygt å si? 

Alright, rockstars? Copenhagen next!

 

Løøøv Løøøv