Lille venn…
Jeg sitter her og titter på de siste bildene fra ultralydundersøkelsen forrige uke. Der er du. Jeg ser deg! Jeg kjenner sparkene dine. Jeg kjenner når du hikker, og ikke minst når du roterer og romsterer inni magen. Du er ekstremt aktiv! Det er en helt spesiell følelse med alle disse bevegelsene. En merkelig, men vidunderlig følelse…
Jeg kjenner at du er der, men jeg kjenner ikke deg. Selv om vi ikke kan komme tettere sammen, aner jeg ikke hvem du er, og som jeg har nevnt tidligere, har jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke føler en sterkere tilknytning til deg. Du skjønner det at denne enorme lykkerusen mange gravide føler på, har uteblitt hos meg. Det er ikke fordi jeg ikke gleder meg – for det kan jeg forsikre deg om – jeg har aldri gledet meg mer til noe i hele verden, enn å møte akkurat deg. Men når man i utgangspunktet ikke er klar for å bli gravid, og når man tenker at livet kan være fint uten barn, må jeg innrømme at det er litt vanskelig å la det hele synke inn.
Det har tatt lang tid for meg… Nå er vi hele 30 uker ut i svangerskapet, og likevel sitter jeg her uten å helt skjønne hva som foregår. Men jeg lover deg… Jeg skal elske deg ubetinget. Jeg skal gjøre alt som står i min makt for at du skal føle deg trygg og elsket, og du skal alltid vite at pappaen din og jeg alltid vil være her for deg. Alltid!
Jeg vil bare forsikre deg om at du er ønsket, selv om jeg ikke kan garantere deg at jeg vil hoppe i taket av begeistring med det samme jeg får deg på brystet. Jeg får ofte høre at jeg kan slappe helt av… At jeg ikke trenger å bekymre meg for at jeg ikke bobler over av lykkerus, rett og slett fordi at jeg vil føle den intense gleden med det samme jeg holder deg i armene mine. Men jeg vet at det ikke er alle som føler det slik – og kanskje er jeg en av dem som trenger ekstra tid? Og det er faktisk helt greit. Vi skal ikke måtte skamme oss av den grunn, for når vi har landet litt, vil vi føle på den intense kjærligheten. Det kan ta dager, uker eller måneder. Og alt er like normalt… Og uansett hvordan jeg kommer til å føle det, er jeg din mamma. Jeg gleder meg ubeskrivelig mye!
Der er du. Jeg ser deg! Nå er du ca. 1,6 kilo, og er vel mer eller mindre ferdig utviklet. Du trenger egentlig bare å gå litt opp i vekt.
Fy søren så nydelig du er! Dagens teknologi er helt vanvittig – tenk at vi kan få et såpass klart bilde av deg, på tross av at du ligger inni magen min? Skjønne, lille vennen vår. Jeg kan faktisk se at du har arvet kløften i haken etter meg, og ellers synes jeg du ligner litt på den flotte pappaen din. Hvis vi sammenligner ultralydbildet med bilder av Dennis da han var baby, ser vi mange likhetstrekk, og det skal bli så ubeskrivelig spennende å se hvordan du faktisk ser ut når du kommer til verden.
Snart er du her, og vi gleder oss intenst mye til å treffe deg ♥ Oss 3 for alltid!
❤️❤️❤️❤️❤️
Vakkert skrevet! Han er heldig, den lille karen der ❤️
Nå fikk jeg tårer i øynene 😍
Den lille er heldig som får dere til foreldre 😍👍❤💙
Den kommer til å få verdens beste mamma og Pappa.
Har sett denne ukens episode av deres serie 😍 åå så koselig episode og like gøy å se hver uke det blir lagt ut ny episode. ❤❤
Ps. Har skrevet en liten melding på insta som jeg håper du leser. 😃
Ha en fin dag og god klem til dere 3 hihi 😍❤
Åh så vakker ❤️ gratulerer så mye til dere ,flotte Kristin💙 Jeg har selv en liten gutt på tre måneder, dere har så mye fint å se frem til !
Men jeg hadde også det sånn som du forklarer det, fikk sinnsykt dårlig sannvitighet fordi jeg ikke kjente den enorme lykke følelsen når jeg fikk han på brystet. Følte heller ikke noe «spesiell» tilknyttning når jeg gikk gravid. Men nå 3 måneder seiner er han mitt livs kjærlighet💙 Tenker att noen får jo denne enorme lykke følelsen å mamma følelsen med en gang , men tenker også det er like normalt att man må bli kjent med dette lille menneske å lære å kjenne, så kommer følelsen for lille gull bare mer å mer 😀
Masse Lykke til 💙
Bare det at du klarer å tenke at det er greit at du ikke føler alt det folk «mener» du skal føle, beviser hvor god mor du kommer til å bli, kjære deg. Det er så viktig å huske på at vi er bare mennesker, mennesker med forskjellige følelser og tanker, og at det er helt okei. Så at din sønn skal vokse opp med noen som kan være så ærlig, og se at vi alle er forskjellige men at det er helt okei er det beste han kan få og en så viktig og god egenskap. Stå på de siste dagene og masse lykke til. <3
Gikk 6 uker før jeg følte 1.mann var «min». Var sjalu på pappaen som hadde så fin kontakt.
Med nr 2 og 3 kom «min» følelsen med en gang. Har ikke hatt noe å si for forholdene våres i ettertid. Men greit å være klar over det. Og det er du jo! Rørende innlegg- han fødes inn i kjærlighet ♥️
😭😭❤️❤️ Fineste jeg har lest på lenge!
SÅÅÅ fantastisk <3
Nå sitter jeg her å griner like mye som jeg gjorde dagen dere annonserte at det lille vesenet skulle komme😭 Dere to er så forbanna fantastiske, og jeg og alle andre vet med 100% sikkerhet at dette blir ikke annet en magisk❤️ Vit at selv om du kanskje ikke hopper i taket på fødestuen, ligger det endel grunner bak dette.. Jeg har 0 erfaring, men jeg kan tenke meg til at frivillig barnløs er en stor faktor..
Likevel håper jeg du har troen på deg og på Dennis, fordi dere kommer til å takle dette med glans!! Vi alle heier på dere, og støtter dere <3
Lots of love, fininger
Åååå så nydelig sakt❤️❤️❤️. Du er mitt forbildet❤️❤️. Du er en kvinne som inspirere alle du jobber sykt mye , med å ikke ta såne ufattelige operasjoner som har blitt det ny og gjøre med kroppen. Og jeg støtter deg 1000% i det . Du er en sterk kvinne. Å det er det vi trenger. Jeg har sett på deres kanal lenge. Men har ikke turt og lagt i gjen en kommentar til deres YouTube kanal. Men det gjør jeg nå. Må ha masse lykke til veien videre . Jeg er gravid selv og er nå i uke 17 jeg gleder meg til da jeg skal få vite skjønne på den lille jeg har i magen❤️❤️
Så nydelig skrevet ♡ Dere kommer til å bli noen fantastiske foreldre😀
Det her er så koselig! Jeg er så glad på deres vegne ❤️
Så fiint <3 Det er så rart å forstå at det ligger en baby i magen, selv om man kjenner de så veldig godt! Til og med nå når jeg var gravid med nummer to så klarte jeg ikke helt å skjønne at det faktisk var et menneske.
Hei, ville bare si at jeg følte akkurat det samme som du beskriver – selv om begge barna mine var planlagt i utgangspunktet. Jeg var kjempe bekymret for at jeg ikke følte nok, fordi det ikke føltes sånn, som andre hadde forklart. Jeg følte ikke den der lykkerusen som alle snakket om og var usikker på om jeg kunne elske barna mine så mye som de fortjente og følte meg rett og slett som verdens verste gravide. Jeg håpet på at alt skulle forandre seg med en gang ungen var født, men jeg følte fortsatt ikke lykkerusen rett etter fødselen. Jeg var jo glad i babyene mine, men ikke sånn som jeg trodde det skulle føles. Men jeg kan forsikre det om at det kommer. 1-2 uker etter fødselen kom plutselig denne følelsen som alle hadde snakket om! Plutselig var ungene mine de vakreste i hele verden som sprengte hjerte mitt bare jeg så på dem. Jeg satt på senge og hylgrinte, fordi jeg elsket dem så mye. Jeg trodde seriøst at det var noe feil med meg til å begynne med og jeg turte ikke å snakke med noen om dette. Så jeg syns det er fantastisk at du snakker så åpent om dette! Det er sikkert flere der ute som føler akkurat det samme 🙂
Åh! Verdens fineste blogginnlegg EVER, Kissilicious ❤️ tante gleder seg til lillebror kommer
Vanvittig ærlig og nydelig skrevet, flotte deg 💖👍😍
Jeg lover alt kommer når det kommer😜👍
Har selv 3 døtre, på 28,25 og 6 år 🤩❤
Så har erfart litt selv😘❤
Nydelig❤😢❤❤😍
Så fint skrevet, Kristin! Takk for at du normaliserer alt! Den lille er megaheldig som har en mor som deg <3
Åhhhhh!💙❤️💙
Du kommer til å bli en så fantastisk og god mor til den flotte guten deres❤️ jeg har så vannvittig stor tro på dere! Ikke alle føler på denne lykkerusen, men det er helt greit, for man kommer uansett til å elske sine egne så mye! 💕 Du har så gode og sunne verdier og normaliserer dette, tusen takk for at du deler med oss!! Jeg vil ønske dere så mye lykke til😘
Synes jeg ser nesa di også der jeg! Grattis igjen <3 selv om jeg digget at du var frivillig barnløs akkurat som meg, så er jeg verken bitter eller skuffa av den grunn. Dere kommer til å bli de feteste og beste foreldre en kid kan ønske seg! Lykke til videre i svangerskapet og vi gleder oss til å høre om at nurket har kommet til verden!
Jeg har aldri følt noen lykkerus, og føler meg fortsatt ikke som mamma. Mine barn er 1,5 år. For meg var det også helt surrealistisk, og jeg skjønner det ikke enda. Har egentlig slått meg til ro med at jeg aldri vil føle meg som mamma og det er helt greit. Barna har det jo bra de.
Lykketil med ibspurten gleder meg og følge dere videre 💙😘
Takk, Kristin!
Takk for at du viser at du ikke er den eneste.
Har selv termin 2.mai med førstefødte (ikke planlagt, men nå ønsket!) og kjenner på de samme følelsene.
Takk for at du får hormonelle, splittede meg til å føle seg mer normal.
Dette er så fint å lese! 🖤. Du setter ord på følelser man gjerne tenker at man ikke vil tenke under en graviditet! Jeg sitter med en sønn nå selv, men den gleden og følelsen alle snakker om brukte faktisk litt tid på å komme! Først når jeg kom hjem og lærte meg og kjenne han følte jeg på det, og det var fantastisk! Så gled deg!🖤
Så vakkert og ærlig skrevet❤
Han er SÅ lik pappa Dennis, særlig munnen, og håret? Dennis hadde så mye hår da han var liten, ja, han har mye nå også’, egentlig en fin liten bestemorgutt. Gleder meg til å få en oldemorgutt!!!!❤️🥰😗👶🧸 Fine dere!!🤗😘
<3
Jeg ble gravid måneden etter at jeg sluttet på prevensjon. Var forberedt på at det kom til å ta lang tid å bli gravid. Jeg kjente ingen umiddelbar lykke, og likte ikke sønnen min før han var 5 uker gammel. Han var den som tok fra meg nattesøvn og kjæresten min. Det har gått seg til nå. Verdens fineste 1 åring.
Jeg er en nybakt mor (sønnen min er 3 måneder) og jeg kan også forsikre deg om at det tar en stund før man opplever «lykkerusen». Barseltiden er meget krevende, fødsler er tøffe, ammingen gjør vondt, og ungen skriker og vil ha mat heeeeele tiden. Det er ikke før man er i bedre form at ting begynner å se lysere ut, i hvert fall etter min erfaring. Lykke til videre med svangerskapet!
Jeg ble mor for akkurat to år siden, og du har ingenting å frykte. Jeg hadde ikke den intense lykkefølelsen hverken underveis i svangerskapet eller etter fødsel, og heller ikke min kone (som var den som gikk gravid). Og det tok faktisk noen dager etter fødsel før jeg kjente et Glimt av de følelsene alle snakket om. Selvsagt gledet jeg og vi oss enormt. Men nyforelsket i den nyfødte? Nei, det var ingen av oss.
Men så..herregud…for hver dag som går fylles jeg av større og større kjærlighet for vårt lille menneske. Jeg elsker ham så høyt, og jeg tror ingen forelder i verden elsker barnet sitt mer enn vi gjør <3
Så frykt ikke. Det er ikke feil å ikke fylles av umiddelbar lykke etter fødsel heller. Glede, ja – men også overveldende, rart, annerledes…det er jo noe helt nytt! Og kjærligheten til barnet den kommer, og den blir bare større og større – noen dager som om man skal sprekke. Så nei, frykt ikke 🙂
Helt fantastisk skrevet. Mammafølelsen kommer med det samme eller etterhvert, begge deler er like flott. Kjærligheten til den lille stråler gjennom alt du skriver
Flott ultralydbilde. Har også ett sånt av min sønn for noen år tilbake. Du vil se mange likhetstrekk fra bilde når du har han i armene dine, det gjorde ihvertfall vi. Nyt hver dag med nye spark i magen🐻🐻🐻
💗
Tenker det er veldig bra at du er klar over at det ikke alltid kommer de følelsene med en gang.
Ikke i graviditeten og ikke etter fødselen heller.
Jeg kjente etter fødselen på et ekstremt instinkt på at denne lille gutten kommer jeg til å beskytte med mitt eget liv som innsats om det trengs.
Men allikevel ble jeg overrasket over følelsen om at han faktisk var en totalt ukjent person som jeg ikke kjente.
Jeg ante ingenting om hans personlighet eller hvem han er. Han har vært inni meg i 9 mnd, men han er en fremmed. Merkeligste, kjipeste følelsene jeg noensinne har hatt.
Men tiden gikk og det var amming, bæsjebleier, skriking(fra både meg og han) og pittelitt søvn til og med.
Så gikk tiden og jeg ble litt mer og mer forelsket for hver dag som gikk.
Og når han var 4 måneder gammel måtte jeg fortelle han høyt hvor høyt jeg elsket han og kjente på følelsen av å virkelig mene det.
6 år i dag og ingenting kan måle seg Med vår kjærlighet for hverandre.
Hei Kristin, jeg lurer på om du kommer til å ha en vegansk livsstil på ditt barn? ☺️ Spør bare av nysgjerrighet og hva du tenker om dette
Først vil jeg bare si masse gratulerer begge 2💛 Det var utrolig vakkert skrevet, fikk litt tårer i øynene her jeg ligger gravid selv og heller ikke hat hatt helt den lykkerus følelsen, trengte veldig den bekreftelsen på at det er helt greit og normalt det også. Utrolig koselig og følge reisen deres, dere er utrolig flotte vesner begge 2, snart 3💛 masse lykke til videre på reisen.
Ikke alle føler på den forelskelsen, jeg selv har nettopp i november blitt mor, og vi hadde forsøkt å bli gravide lenge, og da jeg ble gravid, var det egentlig ganske tøft, jeg var utilpass, sliten og hadde veldig mye vondt, og da var det vanskelig å glede seg skikkelig.
Og da barnet mitt kom, så ble jeg selvsagt glad og lettet for at barnet mitt var friskt, og hadde det bra! Men det tok litt tid å bli forelsket! Jeg var kjenleredd for at jeg hadde fått fødselsdepresjon eller noe annet sånt, men sånn er det bare, noen trenger bare litt mer tid til å bli vandt enn andre! Nå er han hele verdenen min, men det tok et par uker. Jeg trengte rett og slett bare litt tid til å bli kjent først ❤️
graviditeten min var planlagt men jeg kjente ingen tilknytning til babyen i magen. Jeg var bare redd hele tiden jeg gikk gravid. Etter fødsel så tok det litt tid før jeg begynte å føle meg lykkelig og glad. Nå når han smiler så lyser hele dagen.
Gratulerer. Dette er jo store saker.
Men, dere skulle ikke publisere gutten nei. Hm, godt i gang,- før han er født tilog med….. jeg har selv vært nyfødt mor og vet hvor stolt man er og hvor lyst man har å dele. Men det er nå dere må tenke litt. Forskjell på å dele med slekta eller legge ut offentlig tilgjengelig! Flere som sier de ikke skal dele men så blir det etterhvert bilder lell, kanskje først av barn uten hode eller vekksnudd, men etterhvert mer og mer….Mener dere noe med å beskytte hans private lille liv? Lykke til
Hva er dine og Dennis sine tanker omkring fødselen? Nærmer seg jo nå.
Heldige minien dere som fødes inn i en kjærlig liten familie.
Daniel
Kjære, gode Kristin! Takk for at du nok en gang åpner dører og setter ord på følelser som ikke er helt A4. Jeg er verken mor eller gravid, men har lest gjennom kommentarene på innlegget ditt og sett hvor viktig det er at noen tør å sette ord på disse følelsene! Jeg håper også du blir beroliget av andres historier. Det kommer til å gå så bra, og kjærligheten vil komme etter hvert. Det er jeg helt sikker på. Denne gutten vant virkelig førstepremien i foreldrelotteriet ❤️ så reflekterte og gode som dere er, er jeg fullstendig overbevist om at dette kommer til å gå aldeles strålende. ❤️
Kristin! Jeg tror du overdriver hvor uvanlig dette er. Både det å ikke ha knyttet seg til barnet og kjenne på lykkefølelsen og det med å ikke ha alt av utstyr of kunnskap på stell før fødsel. På dere så virker det som om dere er så annerledes fra alle andre? Men det er jo faktisk dette som er normalen. De fleste klarer ikke å ta inn over seg noen lykkefølelse i graviditeten. Og det er ikke veldig naturlig å føle lykke med en gang babyen kommer på brystet heller. (Kanskje bare lykke for at man er ferdig med en jævlig fødsel) jeg for min del begynte først å kjenne på kjærligheten gradvis når barnet begynte å kommunisere mer og mer. Jeg tror det er unaturlig å føle ekstrem kjærlighet for en baby man akkurat Jar møtt også. Og hvem er «Alle de» som sier at det er vanlig? Når det gjelder utstyr og kunnskap så er dere også helt like de flest har jeg inntrykk av. Vogn og sånn kommer på plass gradvis og man leser litt for å forberede seg. Såååå.. hvorfor så opptatt av å få det til å virke som om dere er så annerledes?
Kjære, gode, Kristin <3, kjenner meg sann igjen i det du føler. Jeg fikk en sønn 17.mai. 2018 å dette var ikke planlagt eller ønsket for min del. Jeg ville ikke ha barn, men det ville samboeren min (helst 4 :'D) Det gikk over 3mnd fra han ble født til jeg kjente denne "forelskelsen" som "alle" mødre må kjenne (ut i fra hva som er greit å snakke om) kjenner det litt enda, idag snart 9mnd etter, at jeg ikke er klar, ikke er egnet som mor, å ikke ønsker å være mor. Alle har det forskjellig, det er noe vi alle har tilfelles. Å ingen føler det samme, ingen kan si at alle blir forelsket med en gang du får barnet på deg. Jeg håper du gjør det, for det er veldig tungt om ikke <3 men da vil jeg anbefale å snakke med noen som er profesjonelle om dette 🙂 veldig godt du har en partner som forstår deg samtidig som han gleder seg. Masse lykke til <3 skulle ønske dette var ute menst jeg var gravid, hadde ikke følt meg så alene. Elsker serien å digger dere <3
Vil bare si at jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver her<3 Vår lille gode bebis var planlagt men likevel klarte jeg ikke å føle den sterke forelskelsen under graviditeten eller etter fødsel. Beskyttelsesinstinktet var på høy gir med en gang, men følelsene lot vente på seg. MEN de kom! Etter noen mnd når jeg fikk komme til meg selv igjen og bebis smilte, lo og viste oss mye respons på at han hadde det bra<3 dere blir flotte foreldre! Klem