God morgen, vakringer ♥
Herregud så rart det er å være hjemme igjen. Å legge seg tett inntil mannen i går var helt vidunderlig, men jeg sov veldig urolig. Jeg våknet flere ganger i full panikk over å ha forsovet meg, og jeg var ved flere anlendinger klar for å komme meg opp av sengen, og videre ut på vakt. Å sove mer enn fire timer per natt har ikke vært tilfelle de siste ni dagene, og jeg kjenner at de syv timene jeg fikk på puten i natt gjorde godt. På slike turer presser man seg virkelig til det aller ytterste, og det er ganske utrolig å føle at man får en ekstra drive og kraft som man aldri har opplevd tidligere. Man blir liksom en helt annen person når det virkelig gjelder.
Jeg sitter nå ved kjøkkenbordet, og titter utover rommet. Jeg har absolutt ikke en dritt å komme med, og det føles så meningsløst å blogge om noe annet enn flykningkrisen. Det føles så feil å skulle blogge om en tur til frisøren eller noe nytt i garderoben, men nå er det også viktig at jeg kommer over denne kneiken. Jeg må liksom bare innse at det er ok med en mix, og at det faktisk er ok å skrive om det som ikke stikker såpass dypt. Det er noe med det å finne en balanse. En sunn balanse, eller hva?
Det viktigste er at jeg har fått øynene opp på en helt annen måte, at jeg har tilegnet meg viktig kunnskap, og at jeg nå faktisk vet hva jeg snakker om når det kommer til flykningdebatten. Jeg har vært der og sett hva som skjer med mine egne øyne, og jeg kan formidle viktige historier til dere på en helt annen måte enn tidligere. Jeg håper bare så inderlig at disse historiene faktisk når ut til det norske folk – budskapet er jo så innmari viktig!
Nå har jeg sendt av sted noen mails til ulike mottak i Norge, og håper at jeg om ikke lenge kan legge ut på en liten rundreise, for å se hvordan flykningene har det, og hvordan de blir tatt imot. Jeg ønsker å høre deres historier og fortelle dem videre, og det er godt å vite at man kan bidra også på hjemmebane. Man trenger ikke reise av sted for å hjelpe til, eller for å være et medmenneske. Jeg ser virkelig frem til å vise dere mer av hva som skjer her hjemme, og til å formidle hvordan flykningenes reise faktisk har vært.
Vi fikk jo som dere vet, veldig god kontakt med flere familier på flukt… Jeg har blitt venn med to av familiemedlemmene på Facebook, og vi skal prøve å holde kontakten fremover. Jeg krysser alt jeg har for at de kommer seg trygt frem. Det er nok veldig få steder de faktisk har wifi, men det blir spennende på en vond måte, å følge dem på reisen. Det var helt absurd å se på Facebookbildene til disse personene… To unge gutter – to vanlige mennesker, akkurat som oss, med bilder av seg selv i freshe omgivelser. Tenk at de har måtte flykte fra alt de eier og har! Tenk at de har måtte forlate livene sine der hjemme, grunnet krig og elendighet. Det er helt ubegripelig!
Nå skal jeg hoppe i dusjen. Jeg har ikke vasket håret på 9 (!!!) dager… NI! Jeg har aldri vært eklere, og må vel se litt anstendig ut til et møte klokken elleve, haha.
Hva står på planen i dag, fininger?
Måtte denne torsdagen bli helt fantastisk ♥
Velkommen hjem Kristin! For en helt og et fantastisk menneske du er. Hadde alle vært som deg, nei da hadde vi hatt det godt du. Håper du får positive svar fra mottakene, slik at du får reist rundt og sett hvordan det er 🙂
En dusj fortjener du, slik er vel ikke første pri når du er på en slik tur med slike oppgaver. Nyt dusjen du og ha en strålende dag 🙂
Velkommen hjem kjære deg.. Jeg synes også det er helt rart å ikke lese om noe annet enn flyktningene fra din blogg, så jeg skjønner godt at det føles helt rart å komme hjem og snakke om alt annet. Men men. Som du sier selv, livet må gå videre. Akkurat nå har jeg fritime, og skal jobbe med en innlevering til i morgen. Får håpe jeg blir ferdig i tide :s <3 Ellers hva står på planen?
Jeg kan tenke meg at det var helt ubeskrivelig å komme hjem til både mannen og lille Fokus. Jeg får helt hjemlengsel bare etter noen få dager borte. Ha en fin dag videre og vask deg skikkelig! Haha :* klem
Dette er så fantastisk bra gjort av deg!! 🙂
Du e så flink, Kristin! En virkelig stor inspirasjon! Håpe du klare å puste ut litt. Husk at du har lov å kose dæ og ha det fint! ❤️😊 Ha en fin dag!
Du har all grunn til å være stolt av deg selv. Bra jobba. Håper det hår fint med overgangen 😊 Det går seg nok til!
Velkommen hjem! Har fulgt spent med på både snap, insta og bloggen gjennom hele reisen. Beundrer deg stort som faktisk tok steget ut av velferds Norge for å se med egne øyne det alle nordmenn snakker om. Det krever mot å gjøre ord om til handling! Som du sier må livet gå videre, så jeg håper du klarer å nyte hverdagen din igjen. Ta deg noen velfortjente dager for å la alt synke inn sammen med Dennis og Fokus <3 ha en fin dag!
Hei fineste Kristin <3
Må bare si hvor stolt jeg har vært av deg, at du har dratt ned til Lesvos å hjolpet så mange mennesker. Jeg synes at du har gjort har bare vært helt rørende og fantastisk. Og jeg har fortalt flere familiemedlemmer hvor fint jeg har synes det har vært at du har bidratt slik. En gang i framtiden skal selv bidra på samme måte, bare ikke nå som jeg er opp i studentlivet.
Ønsker deg en fin dag <3
Klem i fleng!
Hei. Det at vi har muligheten til å hjelpe mennesker er flotte greier. Jeg registrerer at du har lagt ut bilder av små barn. Har du fått tillatelse til å legge ut disse bildene?
Velkommen hjem til Nord! <3 Synes det er så flott at du har fått vært der nede og er klar for å formidle videre og inspirere oss andre til å ta i et tak også. Har vært utrolig lærerik og en skikkelig reality-check at du har oppdatert oss fra Lesvos.
Tror det er viktig at du prosesserer og snakker masse med dem rundt deg. Regner med det er en rimelig heavy opplevelse for psyken å ha sett slike ting for så å reise hjem til egen \’rikdom\’. Husk at du ikke må føle skyld for at du har det bra og kan blogge om \’svada\’; men heller gjøre det du kan for at andre også skal ha det bra. 🙂 Klem til deg.
velkommen hjem! kan se for meg det er en rar overgang ja – men som du sier, livet må gå videre. Stor inspirasjon at du har gjort dette – har delt det med mine lesere også at de burde sjekke det du har skrevet fra turen <3 Så fan av det!
Ha en herlig dag<3
Gro: Selvfølgelig.
Velkommen hjem, fine du! 😙 For en reise du har vært igjennom. Takk for at vi har fått være med på en liten del av den! Ha en nydelig dag! Mange klemmer 💜
Skjønner deg so godt. Må vera utruleg vanskelig å skulle venne seg til \’vanleg\’ liv heime no.. Alt må virke veldig overfladisk :/ Spennende å vera med deg på denne reisa iallefall, og tida framover! 🙂
Hjertelig velkommen tilbake! Jeg ser virkelig frem til å høre om alt❤️
Velkommen hjem, gode deg! Du har virkelig åpnet opp øynene våre, og fått oss til å ha lyst til å være med å hjelpe. Du er god! Håper du nyter å være hjemme, det fortjener du.
Kommer du noen gang til å dra tilbake tror du?
– klem
Hei – håper du forteller masse fra turen din, jeg har så lyst å høre mer om hvordan det var. jeg blir veldig inspirert til å leve livet mitt med takknemlighet når jeg leser bloggen din.
Kjære Kristin ❤️
Velkommen hjem igjen! Det må ha vært deilig å komme hjem etter en sånn tøff tur. Vi burde alle hatt oss en uke der nede for å se og hjelpe disse flotte menneskene som har måttet dra fra alt 😢😢
Jeg som ikke kjenner deg annet enn gjennom blogg og Snap er utrolig stolt av deg!!
Tusen takk for at du gjorde reisen, oppmuntret barna der nede, hadde vakter i allslags vær og vind. Det var sterkt å se på Snap! Men også nydelig at de kom seg trygt over. Helt sykt å tenke på alle som har druknet i forsøket, og skammelig av alle landene som bare skofler folkene videre. Jeg skjønner jo at et land ikke kan ta i mot alle, selv ikke Norge. Men vi MÅ HJELPE DEM!!
Tusen takk for det DU har gjort, jeg er sikker på at du får besøke mottakene.
Du burde blitt intervjuet av Mads i VG og fortalt alt du har sett og opplevd.
Jeg tar av meg hatten for deg, og alle andre frivillige der nede. Nå må vi slutte å tenke på flyktningene som en plage og en belastning for landet vårt! Jeg tror på sikt at de vil bli en stor ressurs for landet vårt, og om det blir fred der nede så vil nok mange reise hjem igjen.
Takk for alt du delte med oss Kristin! Jeg tror nok de som har fulgt deg har fått en wake-up call.
Ønsker deg alt godt!
God klem fra meg 😊
PS! Vær stolt av det du har vært med på. Det vil nok ta noen dager, uker å lande igjen…
Du er en helt super person Kristin! Tenk på alt du har gjort. Gleder meg til å følge reisen din videre rundt på flyktningmottak. Ønsker deg en fin dag 🙂
Velkommen hjem! Håper på å høre masse fra turen din og alle tankene og opplevelsene.
Gleder meg også til sex talk, heheh 🙂
Du er virkelig et forbilde, stå på!
jeg lurer litt på hvordan du har spurt om tillatelse når noen ikke kan engelsk osv? og om du har fortalt det er til en blogg osv osv 🙂
(ikke kritisk eller noe, bare nysgerrig! har selv vært å jobbet i fattige kår og jeg syns det var veldig vanskig det med bilder… så har 3-4 bilder med mennesker og resten omgivelser hah… ikke at jeg har vist det til noen da)
Fy flate, du er herlig. I x- antall år har jeg fulgt bloggen din. Du leverer og nå har du også brukt posisjonen din til å få frem noe utrolig viktig. At du ikke ligger på topplisten så fler får lese de historiene du har kommet med etter ni dager er en skam! Selv reiser jeg mye, ser mye fattigdom og har det tett oppå meg for det mest av tiden, og du har rett: man må finne en balase. Livet hjemme er DITT liv og det skal du leve til det fulleste. Uansett så vil jeg bare at du skal vite at du gjør en kankenes god jobb, både som menneske og blogger og designer! Bra forbilde, bra alt! Klem og klapp på skuldra til deg!
Gleder meg til youtube-søndag begynner igjen 🙂
Anonym: Vi er back on track med to episoder førstkommende søndag <3 Klem
Kan tenke meg det tar litt tid før opplevelsene synker inn og du kan senke skuldrene igjen. Leser om flyktningene, ser dem på nyheter, ser dem her på bloggen, og ja.. altså jeg klarer bare ikke sette meg inn i det? Det og reise fra alt du har, det virker bare så.. jeg vet ikke hvilket ord jeg leter etter en gang. Men det er en situasjon jeg håper jeg aldri vil oppleve!
Men nå er du hjemme Kristin, på tide å ta det med ro og la blogg inspoen synke inn. Ikke verre enn å ta en ørliten pause, hvis ideene står stille!
Velkommen hjem! Det har vært givende å følge med på deg i denne perioden. Jeg har lært masse nytt, og fått info om ting jeg ikke visste om fra før. Du er noe for deg selv, og bloggen din har bare blitt bedre og bedre.
Stor klem fra meg
Hei. Du har kanskje sagt dette før, men reiste du med en organisasjon? I såfall, hvilken?
Hadde vært så fantastisk om du kunne tatt en tur ut til Askøy, nærmere bestemt Hanøy og banke litt vett inn i hodet til noen av folkene som bor der!
Det har blitt opprettet en gruppe på facebook som heter \»Vi som sier neitakk til asylmottak på Hanøytangen og i Askøy kommune\». Gruppen har hele 438 medlemmer og jeg skammer meg av å en gang ha vært del av nabolaget! Selv om jeg selvsagt aldri har delt deres avskyelige holdninger til flyktninger.
På lille julaften ble det midlertidig bosatt 95 flyktninger på Lauvøy feriesenter der ute og det var full jubel i facebook-gruppen da det for få uker siden ble bestemt at flyktningene måtte bli flyttet videre til mottaket på Landås.
Jeg føler meg så hjelpesløs ift at mine barn med tiden skal omgås med barna til de som startet denne facebook-gruppen. Jeg er rett og slett redd for mennesker med slike holdninger..
C: Fy faen så grusomt å lese! Er det mottak der nå? I så fall kommer jeg dit så snart som mulig!
Ragne: Dråpen i Havet <3
Josefine: Du er fin <3 Ja, det er en skam! Men overfladiske historier trekker alltid det lengste strået. Hadde virkelig håpet på å kunne nå ut til flere mennesker, men det må jeg bare innse at aldri kommer til å skje. Stor klem til deg <3 Takk for fine ord!
Velkommen hjem Kristin! Jeg syns det er så fantastisk alt du har gjort og at du bruker din posisjon til å bidra på denne måten! 👏👌😊
jeg har fulgt med med tårer i øynene og et hull ihjertrt på oppdateringene dine og det brenner i sjelen etter å kunne bidra og hjelpe, så følelsene du sitter med nå kan vi andre bare innbille oss. men håper du kjenner på følelsene av at du har gjort noe viktig og noe utrolig godt for mange mennesker og jeg kan med hånden på hjertet si at du har vekket et engasjement hos meg til å hjelpe andre! så kan bare håpe på at det sitter flere mennesker der ute som også kan og vil bidra! Takk for at du er en så stor person,med et enormt hjerte og engasjement! 😍
Hei Kristin!
Jeg jobber med flyktninger i Bærum. Ikke på mottak, men i bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger, ungdommer under 18 som er her i Norge uten familien sin og som har fått opphold i Norge. Jeg har jobbet med dette siden 2008 og vi har mange ungdommer i kommunen. Vi jobber først og fremst med å gi dem en trygg start på livet sitt i Norge og hjelpe dem med integreringsprosessen, slik at de kan stå på egne ben og bli selvstendige etterhvert. Vi har fem bofellesskap i kommunen og mange som bor alene på hybler. Hver mandag har vi et en slags ungdomsklubb, hvor ungdommene møtes, vi spiser felles middag, spiller biljard og har sosialt samvær. Vi inviterer ofte ulike mennesker til å komme. Noen bare for å bli kjent, og andre som har ulike foredrag for ungdommene vår.
Jeg vet ikke om dette er noe som vil interessere deg, men hvis du hadde vært interessert i å komme innom og hilse på ungdommene våre så er du velkommen!
Jeg kan ikke si annet en RESPEKT! For et nydelig menneske du er, takk for at det finnes folk som deg, skulle ønske det var enda flere <3
Jeg håper familiene dere følger kommer trygt fram. I mitt stille sinn håper jeg så inderlig at verden blir god, at ingen trenger å miste livet på grunn av noe så meningsløst som krig og elendighet, jeg vet, det er altfor langt fra realiteten, men hva har man hvis man ikke har håpet og troen? Jeg tror i hvert fall at en annen og bedre verden er mulig <3
Og slike som deg gjør at det håpet og den troen blir sterkere.
Jeg vet hvordan du har det, da jeg var i Ghana for noen år siden var vi i slummen av slummen og det tok lang tid da jeg kom tilbake til Norge før dette føltes normalt. Men det positive er at man har en helt annen forståelse og holdning og det gjør noe med deg som en person (på en positiv måte) som du aldri blir kvitt.
Du er fin<3
Nei, per dags dato er det ingen flyktninger der, men det kan fort endres. Vil uansett anbefale deg å ta en tur til Landås, der de ble flyttet over til. Evt ta kontakt med \»Askøy hjelper\».
Facebook-gruppen som jeg nevnte i forrige kommentar er åpen så man kan gå inn og lese alle de grusomme ytringene enkelte av de har.
Tusen takk for arbeidet og engasjementet ditt, Kristin! Du er helt fantastisk!
jeg har sittet å sett på videoene dine på youtube, å da MÅTTE jeg bare innom bloggen din! Du er bare så SUPER RÅ! helt fantastisk. Gud for en energi og utstråling blir bare så glad av å se på videoene dine! <3
jeg har sittet å sett på videoene dine på youtube, å da MÅTTE jeg bare innom bloggen din! Du er bare så SUPER RÅ! helt fantastisk. Gud for en energi og utstråling blir bare så glad av å se på videoene dine! <3
Hei kjære Kristin! Nå var det godt å komme hjem til bloggen din. Gud som jeg har savnet den. Jeg har hvert på hyttetur med en hel gjeng, og kom hjem for ikke så alt for lenge siden!
Jeg forstår veldig godt at overgangen er stor, og jeg kan tenke meg at du sitter igjen med mange følelser etter denne turen! Du har all grunn til å være super stolt av deg selv og det du har gjort for disse menneskene. Jeg er hvertfall veldig stolt av deg <3 men det er som du sier: livet går videre! Også må man jo tenke at man har mulighet til å hjelpe via her hjemme! Masse klemmer til deg