LUCKY ME!

Hello, it’s me! Jeg hadde jo store planer om å komme sterkt tilbake i blogg-flowen, men tror dere søren meg ikke at vi mistet alt som heter internett på tirsdag? Og i går nådde jeg grensen for internettdeling fra telefonen, så da måtte jeg bare vente til teknikeren hadde fått tatt en titt på opplegget her hjemme. Nå har han dratt, og jeg sitter igjen – blid og fornøyd, med både internett og TV-kanaler, tjoheiii! Kanaler har vi faktisk ikke hatt på to år, så nå skal det bli moro å se på noe annet enn smart-TV, haha.

Anyways… Fra internett til noe helt annet, nemlig hvor ufattelig heldig jeg er som har så fine folk i livet mitt. Dere vet jo at jeg setter enormt stor pris på de gode venninnene mine, og at jeg elsker dem høyere enn himmelen… De er de beste venninnene en kan drømme om – som alltid stiller opp og er de beste støttespillerne, og i går gjorde de noe for å virkelig få meg til å tenke på noe helt annet enn business og konkurs – de overrasket meg med en forsinket bursdagsfeiring!

Jeg var jo bortreist på bursdagen min, og på planen i går stod vafler og chill med Stine og Mia hos Pay – en casual onsdag, med andre ord, med joggis og hår i en dult som viktigste rekvisita. Jeg troppet opp på døren og ante fred og ingen fare, da alle jentene i tillegg til Ida og Helle, hoppet frem med ballonger og ropte «SURPRISE!!!» Jeg ble så overrasket og satt ut av hele opplegget, og selvfølgelig rørt langt inn i hjertekroken. De fine jentene mine hadde altså stått på som bare det, for å diske opp med vegansk tapas, veganske muffins, ballonger, fargerik pynt, en sprudlende piñata, snacks og vin, i tillegg til hurramegrundt-musikk på anlegget – jeg ble SÅ glad. Herregud så glad jeg ble!

Som jeg nevnte for noen dager siden, så er venner den familien man velger selv, og jeg kan ikke se for meg et liv uten min selvvalgte familie – jeg er så heldig som har dem i livet mitt, ikke bare fordi de disker opp med bursdagsfeiring, men fordi de alltid er der for meg. Fordi de alltid lytter og støtter meg i tøffe stunder, og for at de alltid får meg til å le. Det er sånn et vennskap skal være – at vi er der for hverandre i tykt og tynt, at vi lytter, deler og klemmer, og at vi alltid får de andre til å føle seg bra ♥

Se på den herlige gjengen, da!? Her sitter vi og jobber oss gjennom det 24. bildet med selvutløser, haha. Det skulle nemlig vise seg å være sjukt vanskelig grunnet dårlig lys og lang lukkertid (er dette riktig, haha?), kombinert med en gjeng som ikke klarte å sitte stille. Dette var det beste vi fikk til, og jeg synes det ble et skikkelig koselig bilde ♥ Fine, fine gjengen!

Jeg svever fortsatt på en tuttifruttifarget sky etter gårsdagen, og skal nå bruke den ekstra energien jeg fikk i går på å komme i mål med prosjektene her på hjemmebane.

Vi sees snart igjen, fininge…  Jeg har nemlig et time-for-time-innlegg på lur til dere, som jeg tror vil falle i smak.

Until then – NYT! ♥