Tusen takk for alle tilbakemeldinger på første del av fødselshistorien. Og tusen takk for at såpass mange av dere deler deres erfaringer. Det er så artig å lese om alle de ulike fødslene, for er det én ting som er sikkert, så er det at ingen fødsler er like.
Tenk at en fødsel kan variere såpass mye fra kvinne til kvinne!? Det er jo helt fantastisk! Man aner virkelig ikke hva man går til, og det er i grunn ganske alright. Det blir liksom litt ekstra spennende å ikke vite hvordan det kommer til å bli…
Det blir visst tre deler i stedet for to, av denne lille, lange fødselshistorien. Finalen fortjener nemlig et helt eget innlegg, som kommer i morgen ♥
Søndag 14. april:
Ny dag. Ny jordmor. På dette tidspunktet hadde underlivet mitt blitt allemannseie, og jeg hadde mistet tellingen over hvor mange jordmødre som hadde både tatt en titt, og kjent etter på hvordan det stod til der oppe. Heldigvis befinner man seg i en situasjon som gjør at det føles helt naturlig å «dele» underlivet ditt med hele verden, haha.
Hele lørdagen gikk med til hormonbehandlingen i pilleform. Før hver pille ble det tatt en CTG for å se at babyen hadde det bra, og den solide karen i magen viste heldigvis trivselstegn hele tiden. Jeg tok alle de 8 pillene fordelt på 16 nye timer, uten at det skjedde noe som helst. Fortsatt bare 2 cm åpning. Da vi kom et stykke inn i søndagen, var det på tide med et nytt tiltak, og denne gangen var det å ta vannet som stod for tur. Jordmoren som nå var på plass for å ta vannet, var enda en herlig dame jeg følte meg trygg på. Nå var det også på tide å bytte ut vanlig mammatruse og nattbind, med nettingtruse og enda større bind. Og den nettingtrusen, btw? Den er helt magisk!
Jeg la meg godt til rette i sengen, og klarte heldigvis å slappe skikkelig av da jordmor førte en slags heklepinne (hinneriver, som det heter) opp i skjeden. Vi hadde en kjempefin dialog underveis, og hun forklarte hva hun gjorde og hva som skulle skje. Jeg ble forberedt på at det om få strakser ville kjennes ut som at jeg tisset på meg, og plutselig ble det vått og varmt mellom beina mine. Jeg brøt ut i latterkrampe – dette føltes så merkelig, og midt i latterkrampen mens vannet rant, tror jeg jaggu at jeg tisset litt på meg også. På dette tidspunktet hadde jeg seriøst null kontroll på eget underliv. Vi lo alle tre – jordmor, Dennis og undertegnede, og hele seansen ble ganske så festlig. Nå var vannet tatt, og planen videre var å gi kroppen litt tid på å forhåpentligvis komme i gang av seg selv. Det optimale er jo at ting skal skje naturlig uten for mye innblanding…
Tips: Alt blir mindre vondt og ubehagelig når man slapper av og ikke spenner musklene. Trekk pusten dypt inn gjennom nesen, og pust ut. Legg armene tungt langs siden, og kjenn at du blir helt slapp og tung i hele kroppen. Klarer du det, vil du oppleve alt av undersøkelser og inngrep så utrolig mye mer behagelig.
Timene gikk. Ingenting skjedde. Nada! Jeg var virkelig ikke klar for å føde, og det kunne nesten virke som at kroppen strittet imot. Falk var også en bestemt liten kar – han hadde tydeligvis ingen planer om å komme ut for å hilse på oss.
Vi brukte tiden på å slappe av, sove, vente, spise, spise enda litt mer, og se flere episoder av Walking Dead. Det var gull å ha med macen, slik at vi hadde noe som kunne underholde oss mens vi ventet.
Tips: Spis og drikk masse. Jeg opplevde riene mer smertefulle hvis jeg følte meg sulten, så Dennis gikk ofte til den lille kantinen for å hente mat til meg. Jeg ble med de gangene jeg følte behov for å bevege meg, og det å gå eller stå er absolutt ikke dumt for å få litt hjelp fra tyngdekraften.
Timene gikk, og det var fortsatt ingen progresjon. Eller… Jeg åpnet meg til 3 cm, men ikke noe mer. Ett trinn gjenstod – hormondrypp for å sette i gang riene, så nå var det bare til å stålsette seg… Han skulle ut, enten han ville det eller ikke, og nå var det ekstra viktig med tett oppfølging på lille i magen – slike drypp kan nemlig føre til en stresset baby.
Jeg husker ikke helt hva klokken var da vi gikk i gang med drypp, men solen hadde i hvert fall gått ned. Vi startet med en minimumsdose, og økte deretter hvert kvarter til de kunne se en passelig progresjon. En elektrode ble festet på hodet til Falk, som skulle sørge for mer nøyaktige målinger av pulsen. Og siden denne måtte være festet på hodet og koblet til monitor hele tiden da jeg fikk drypp, kunne jeg ikke lenger gå på do. Et kateter ble altså brukt de gangene jeg måtte tisse, og heldigvis følte jeg at jeg hadde fått tømt tarmen skikkelig i løpet av dagen. Likevel burde jeg nok bedt om klyster før det siste trinnet, bare for å kunne slappe enda mer av.
Tips: Ble om klyster hvis tanken på at du kan bæsje ukontrollert, gjør deg urolig. Når riene herjer som verst, føler man at man må skikkelig på do, og jeg var sikker på at jeg bæsjet på meg flere ganger uten at det faktisk skjedde. Heldigvis hadde jeg fått vite at så mange som 9 av 10 kvinner bæsjer litt under fødsel, og at jeg ikke skulle være nervøs for om dette ville skje. Dette var altså helt normalt og noe jordmødrene var vandt til, så jeg måtte ikke føle for å holde igjen da jeg først fikk gode pressrier. Da måtte jeg nemlig presse som en gærning, og gi faen i om dritten fløy vegg imellom, haha.
I løpet av de to første timene kjente jeg at riene begynte å bygge seg opp. Den første timen var ikke smertene så fryktelig ille, men da vi rundet to timer, spurte jeg etter epidural. Anestesilegen som skulle sette epiduralen var selvfølgelig opptatt med en operasjon, så jeg måtte forberede meg på å vente ytterligere én time. Denne timen var den verste!
Jeg hadde kraftige og hyppige rier nesten uten pauser. Det var kanskje max 30 sekunders pause mellom riene, og de var skikkelig intense. Så intense at jeg kastet opp tre ganger. På dette tidspunktet fikk jeg virkelig kjent på hvor viktig det var med god pusteteknikk. Å puste seg gjennom riene gjorde dem lettere å takle – i hvert fall de gangene jeg klarte å slappe av samtidig. Pusting er søren meg nøkkelen til en bedre fødsel! Likevel ble vi nødt til å ta en pause fra dryppene frem til epiduralen ble satt.
Mandag 15. april:
Vi bikket midnatt… Ny dag – nye muligheter. Vi visste nå at det skulle bli et mandagsbarn, og kunne kjenne på gleden av å vite at 15. april skulle bli den beste dagen i vårt liv. Det var skikkelig motiverende å vite at mini i magen ikke var så fryktelig langt unna, og at den lange reisen hadde kommet til veis ende… Nesten… Vi var i hvert fall nærmere nå enn for tre dager siden.
Endelig kom anestesilegen inn i rommet. Jeg smilte bredt før en ny rie satte meg fullstendig ut av spill. Dette var en smertefull jævel, men jeg ble så glad av tanken på at jeg snart skulle få en pause. Det var ikke spesielt behagelig å få epiduralen på plass – det må jeg innrømme – men guri land som jeg gledet meg til smertelindring. Skulle virkelig denne epiduralen fungere såpass godt at jeg ikke ville kjenne de vonde riene? Oh yes! På et øyeblikk var alle smerter borte. Jeg kunne nesten ikke tro det var sant. Nå fikk jeg muligheten til å slappe helt av og til og med sove litt, mens riene herjet som bare pokker. Jeg så dem på monitoren, men kjente dem ikke i det hele tatt… Det var så fascinerende!
Nå var det bare til å vente på en større åpning. Jeg hadde på dette tidspunktet nådd 4 cm., så det var i hvert fall en liten fremgang. Jeg vekslet mellom å stå i prekestolen, spise og sove… Vi økte dosen, riene fortsatte, og åpningen ble større – hurra! Men plutselig skjedde det noe som vi ikke hadde forventet… Lille i magen viste misnøye på monitor. Jordmor tok derfor en blodprøver av hodet hans, som viste at han hadde høye laktatverdier på ca. 4,2. 4,5 er max grensen og sees på som risiko for en baby i magen, så keisersnitt ble vurdert. Falk var visst ikke særlig glad i dryppene og de kraftige riene, og ble veldig urolig og stresset. Dette førte til at vi stoppet opp hele prosessen i påvente av at han skulle finne roen.
Vi fikk beskjed om at vi skulle teste igjen med drypp etter ca. 15 min, og hvis en ny blodprøve viste like høye verdier, ville vi bli nødt til å ta et keisersnitt innenfor en 20 minutters periode. Åhåj… Det ble brått litt dramatisk, og jeg kunne se at Dennis ble veldig bekymret. Heldigvis kunne den flinke jordmoren forsikre oss om at alt ville gå fint uansett, og jeg følte meg trygg og ivaretatt hele tiden. Det eneste jeg på dette tidspunktet var skikkelig lei meg for, var at jeg kanskje ikke skulle få oppleve å føde vaginalt. Jeg var jo SÅ klar for siste innspurt, og gledet meg til å oppleve pressrier, og ikke minst hvordan kroppen min ville takle det å presse ut en liten baby. Jeg var rett og slett supergiret!
15 minutter gikk, og det var tid for nye drypp… Denne gangen kunne det se ut som at Falk hadde fått den pausen han trengte, og at han var stødig nok til å fortsette. Vi økte dosen, og lille i magen taklet dette utmerket. Verdiene sank for hver nye blodprøve som ble tatt, og nå kunne jeg omsider forberede meg på the BIG final! YES! Nå skulle han ut, og det eneste som gjenstod nå var å vente på 10 cm åpning…
Fortsettelse følger…
Veldig fin og spennende lesing ..
Bra du slapp keisersnitt og at du fikk gjennomføre vaginalt fødsel…
Gleder meg til lese finale delen i morgen <3
Takk for at du deler din fødselhistorie 🙂 <3
Ha en fin torsdag videre dere tre 🙂 klem 🙂
Jeg sier bare: WOW! 😍😍
Så gøy å lese!
Er som en serie dette haha åhhhh
Så bra du slapp keisersnitt❤️
Kunne du ha laget et innlegg senere om hvordan kroppen blir etter fødsel? Jeg gruer meg til å føde vaginalt, er redd underlivet vil bli slapt og ikke gå tilbake til sånn det var, både utseendemessig og hvordan det fungerer .. hadde vært veldig kjekt og spennende å lese 😊 du er jo så ærlig og direkte❤️ Elsker å lese om fødselshistorien din!!
Dette var jeg også redd for. Har født 2 ganger, men det eneste som ikke har forandret seg er underlivet. Har fått en annen kropp, en med litt flere strekkmerker, buksene passer ikke så godt som før, og jeg har definitivt ikke de vakreste brystene i byen – men underlivet er føles ut som før. I alle falle for min del. Hadde dog minimale skader fra begge fødsler som rifter o.l. Sydd 2 sting totalt. Folk maser så mye om knipeøvelser, men det er søren ikke så dumt.
Underlivet går kjapt tilbake. Så er det kjempeviktig med knipeøvelser etter fødsel!
Så gøy å lese, og så bra at du slapp keisersnitt ❤️
Vi oppdaget en alvorlig hjertefeil på vår datter i uke 29, og jeg måtte flytte inn på Rikshospitalet 3 uker før termin. Samme dagen som jeg flyttet inn startet riene, og 12 timer senere var lille ute.
Dere har fått en utrolig nydelig sønn. Fine Falk 😍
Gleder meg til del 3 🤗
Hei Jane! Hvilken hjertefeil har barnet ditt? Har selv en datter på snart 9 med hvhs. Ønsker dere lykke til! Det går nok fint. De er virkelig flinke på riksen og oppfølgingen i etterkant av operasjonene er fantastisk😊
Helt fantastisk fødselshistorie! Du skriver så bra <3 Falk er virkelig heldig som har dere som foreldre!
Blir veldig trist når jeg tenker tilbake på min egen fødsel.. Jeg hadde rier i 16 helt jævlige timer, epidural ble satt to ganger men hadde ingen effekt :/ I tillegg var jeg ekstremt tissetrengt men fikk ikke til å gå på do, så den grusomme tissetrengtfølelsen hadde jeg i flere timer :/
Så det har gjort at jeg har fått fødselsangst og aldri kommer til å føde igjen😢
Det er så nydelig å lese!! Du er fantastisk, gratulerer så mye med den lille familien <3
Jeg er gravid nå med nr 1, og er i slutten av uke 15. Har fått høre hjertelyd til den lille i dag hos jordmor. ❤️ Jeg tenker en del på fødsel, men jeg har enda lang tid igjen.. Men må bare si det er så utrolig spennende og lese om din fødsel
Takk for at du deler❤du har all grunn til å være stolt av det du har vært gjennom😘😘😘jeg valgte ikke epidural og det angrer jeg på enda etter snart 20år🙈
Gleder meg til siste del⚘⚘⚘klem
Det er så spennende å lese..kan huske alle mine 4fødsler nå, å det har eg gjort frivillig…men smertene er glømt, om det var jævlig 👍
Gratulerer med lille Falk 😀 morsomt å lese om fødsel, og ikke minst fascinerende å lese om epidural. Jeg ba om det selv da jeg fødte min sønn, men jeg rakk aldri å få det 🙈 Jeg brukte bare 1 t og 40 minutter fra aktiv fødsel til han var ute. Så det var heftige rier til tider, og gode pusteteknikker var gull verdt! Så det er så fint at du får frem det i dette innlegget 🤩
Fantastisk å lese! Sitter innimellom å små flirer av det du skriver- kjenner meg så godt igjen i noe av det. Haha!
Glad for at du deler😀 Gleder meg til å lese siste del❤
Helt fantastisk å lese deres fødselshistorie! Den minner meg så mye om vår fødsel, som vi gikk gjennom for snart 3 måneder siden. En fantastisk opplevelse som jeg gjerne vil oppleve igjen ❤️
Gratulerer så mye begge to med en nydelig liten gutt 🥰 Nyt tiden!
Elsker å følge dere! Hærlig gutt, med to høflige og ærlige foreldre… Å være foreldre er en hard, men fantastisk jobb! Nyt det! 💙 Å den dårlige samvittigheten og følelsen av at man ikke alltid strekker til må man lære seg å leve med😁 Det kommer til å gå bra 😉
Min førstefødte var en nøtt, å startet festen en lørdag og valgte å ikke komme ut før onsdag.. epidural som ikke virket og en baby forløst med vakum til slutt! Men Å for en lykke 💜 nestemann kom jeg på sykehuset med 5 cm åpning, 2 timer etter var ungen ute, å vi rakk ikke engang vurdere smertelindring 😅 Det gikk fint det å 🌸 Alle fødsler er unike, og det trenger ikke bli likt neste gang 😉
Stopp opp, pust og nyt det lille menneske dere har skapt 💙
Åå guri, det er som å lese om meg selv! Jeg ble satt igang med begge mine, og første runde var lik din. Først ballong, så tabletter i kjeden og deretter vannavgang og drypp! Ballongen var grusom, og ga meg like smerter som du opplevde, og tablettene fungerte ikke! Timene ble lange:-) Spydde og sugde hardt inn lystgass mens jeg venta på epiduralen.. Godt det gikk fint♡ Han er nydelig. Kos dere som nybakte foreldre♡
Gratulerer så mye med en lille ❤️ nydelig gutt dokker har fått, her venta æ nr 5 og 6(tvilligpar nr 2 gutta) har fått alle mine unga vaginalt og puatinga under fødselen e alfa omega før å slepp å få veldig mye rift og at man revna veldig langt også e det veldig viktig og hør på de som sir ka du skal og ikke skal.. Har prøvd lystgass på første men det hva ikke nå før mæ så æ kasta den av gårde… Å ingen ting på de andre.. Men kan hend æ må be om epedural eller kå denne gangen før tvilling 1 ligg i seteleie nu og nr 2 i tverrleie😲 men kan hend dem snur sæ tel dem skal ut i den store verden… Sporte om å karnsje få keisersnitt sia forje tvilling fødsel ikke hva så koselig men det fungerte nu… Men det ønska dem ikke sia æ har født før å alt har gått bære bra 😊men man veit aldri om det blir en med vanlig og en keisersnitt.. Det hold på å bli det sist men dem klarte det i siste liten å få tvilling 2 ut(heldig vis uten keisersnitt) Men e nu 8 år sia sist man hva ute i ilden og blitt litt eldre… Har i utgangspunktet sakt æ ikke ønska nå smertelindrende (men e vell lov å ombestemt sæ i værste tilfelle 🙃) så nu får dagan bære gå å har litt over 2 uke igjen så blir æ evt sotte i gang om dem ikke kommer før tida… Første fikk æ 3 uke før termin, nr 2 fikk æ 1 uka eller 1 dag, (litt usikker på termindatoen) tvillingan kom 18/19 daga før termin… Så får vi se ka disse to guttan sir om dem bestem det skjøl eller om det må settes i gang 😊 men e bra tungt nu på slutten, dorlig søvn, litt ondt i hofte og rygg.. Så skal vær gla når de e komment tel verden så vi kan kos oss masse i lag 😍❤️
Aw velkommen til verden søteste lille Falk og gratulerer så mye til dere Dennis & Kristin som mamma og pappa ❤❤❤🇧🇻🎂💐.
Lille Falk ble født på bursdagen til en god onkel av meg så bursdagen hans vil jeg huske. Hadde håpet han bare ville brått ville komme den 04.04 jeg , da er min yngste født.
04.04.2011 kl 09.09.
Eldstemann kom 15.08.2005 kl 09.09
Så begge gutta mine kom på en mandag til samme klokkeslett 🥰.
Jeg hadde keisersnitt da jeg hadde sv.diabetes og det ble funnet ut at jeg hadde et bekken som ikke var som en E6 men mer som en fylkesvei: smal å kronglete, så med store bebyer ville det ikke gått bra i vanlig fødsel desverre.
1mann vår sleit vi med å bli på vei med, tok oss 7 år og medisinsk hjelp.
Nr 2 dukka opp fra intet når vi hadde gitt opp å få den etterlengta lillebroren å det hadde gått et par år , jeg var nesten 4 mnd på vei når det gikk opp hvorfor jeg var så gæær’n etter dundersalt 🙈🤣🤣🤣.
Det er altså så utrolig kjekt å få lov å se å høre litt fra deres liv å jeg må nå si att jeg er utrulig glad for att Falk bestemte att han skulle være kidd’n i deres liv, dere skulle ikke være barnløse, selv om jeg har stooor respekt for det og var inne på det flere ganger selv når vi ikke fikk det til..
Tusen tusen takk for å få henge med dere love you hærlige 3kløver 💞
Jeg fødte for 5 måneder siden og jeg syns også det var en helt RÅ opplevelse! Har aldri hatt så stor mestringsfølelse i hele mitt liv som da jeg fødte barnet mitt! Kvinnekroppen er helt syk! <3
Det er så fantastisk og interessant å lese om din fødselsopplevelse. Jeg kjenner at det er noe jeg er veldig spent på selv og gruer meg veldig til smertene! Takk for at du deler erfaring!
Synes det er trist hvor du du eksponerer han. Du irriterer deg over andre mødre som gjør det, men når det gjelder ditt eget barn så bryr du deg ikke. Hvordan kan du si at du ikke eksponerer han? Du deler hele fødsels-historien om han, du lager en egen serie om din egen sønn, og du har delt ganske mange bilder av han. Trist rett og slett.
Huh?
Dette er vel regelrett Kristin sin fodselshistorie – er jo knapt en eneste detalj om sonnen i dette innlegget? Det er forskjell paa aa fortelle navnet paa ungen- og aa legge ut nakenbilder av ungen liksom.
Tror vel ogsaa Kristin er mest opptatt av aa ikke bruke ungene som markedsforing eller for inntekt (Mulig jeg tar feil).
Men herrejesus, folk maa slappe av.
Heia deg Kristin<3
Uff godt du slapp keisersnitt!!
Hadde en ganske tøff fødsel OG tøff svangerskap med mye smerter hele veien🤐 6 dagen kom hu lille etter og måtte bli lagt inn til slutt etter og vært inn og ut av sylehuset med smerter🙈 så fikk eg morfin for og lindre smertene før eg sku settes igang tok det 24 timer før hu va ute hu satt fast i bekkene med navlestrengen rundt halsen så gikk fra 1 jordmor og 1 barnepleier te 7 jordmødre og en gynekolog ekstra 😅 fikk bedøvelse og klipt 3 steder for og få hu ut🙈 kunne kje sitte eller gå ordentlig på 2 mnd nesten😅 men verdt det😍 noe eg kunne tenkt og gjøre igjen senere
Er så utrolig spennende å høre andres fødselshistorier! Og jaa ikke minst så forskjellige opplevelser mange av oss har. Syntes det er kult hvordan du skriver om at JA det er vondt men også helt rått. Har fulgt deg lenge nå men må innrømme at det er ekstra stas nå som du har fått barn og man kan relatere seg litt mer. Virker som om du og Dennis er fantastiske foreldre og lille mirakelet deres er heldig!
Foresten, satt nettopp å bladde gjennom dokumentarer på NRK og kom over folkeopplysningen, der siste episode fra 2018 som er lagt ut handler om amming og alkohol, kort oppsummert på bare noen minutter, syntes nesten du skal legge den ut her kun fordi at hele mammapolitiet kan ta seg en jævela bolle! Syntes du er rå jeg som bare viser alle bedreviterne en stor finger og faktisk viser at du koser deg med den ølen, det har jeg gjort og gjør enda med god samvittighet, er til og med så gærn at jeg har drukket TO øl og ammet ikke lange tiden etterpå, nei huff for en dårlig Mamma jeg er, NOT 🙂
For en cliffhanger!! Hehe, neida. Vet jo hvordan det ender. Men jeg hadde så lyst å høre resten. Menneskekroppen er så utrolig fascinerende og man får nesten litt sjokk når man tenker på at kvinner kan produsere mennesker og i tillegg få de ut i verden. Det er jo nesten ikke fysisk mulig med det bekkenet mennesker har. All ære til deg Kristin, og til alle kvinner som har født. Helsike for en jobb det må ha vært! 😩 Når kommer del 3?
Hahah jeg var stuptrøtt i går og kjempet en hard kamp mot øyelokkene fra 22-01 for å få med meg finalen som skulle komme😔😔😔😂 jaja er klar for den i dag😎
Ååå får helt flashback! Ble satt igang fredag morgen, og guttungen kom mandag kveld. Veldig likt forløp ❤️ Gleder meg til å høre siste del!
Så fantastisk fint at vi får lese om denne prosessen, tusen takk!
Så fint å lese det du skriver, tror du kan hjelpe andre førstegangsfødende som gruer seg for smerter og alt det andre ukjente.
Har selv født tre barn, to sønner på 23 og snart 25, og ei lita jente på 3 år, og har ingen traumatiske opplevelser knytta til det. Alle var raske, greie fødsler, men allikevel helt ulike opplevelser. Men den gode følelsen av mestring fikk jeg alle gangene😊 Kroppen vår er fantastisk, og jeg føler meg utrolig heldig som har fått oppleve dette, spesielt med minstemor, siden jeg tross alt var 44 år da hun kom.
Det er helt utrolig gøy og fascinerende å lese om noe jeg aldri kommer til å oppleve! Man får jo vanligvis ikke høre så mye om hva som faktisk skjer under en fødsel og hvor «klisjete» det kan være med bæsj og tiss og andre væsker 😛 Kvinnekroppen er fantastisk og jeg er imponert over, og har så stor respekt for dere som føder barn 🙂 <3
Utrolig herlig historie og att du legger ut på bloggen sånn att andre kan lese😁
Jeg selv ventet tvillinger, den ene døde i uke 11 ut i fra jordmoren. Min fødsel var ikke forbredd eller planert. Hon hadde allerede planer med å komme til verden i uke 24, født normalt og 6 tøffe lange månader på sjukehuset så kom vi hjem. Nå er ho snart 1år og nesten frisk👶
Gratulere så mye med Falk, en fantastisk sønn og ja hele dagen er det han som bestemmer😁❤