Til dere som ventet i spenning i går på ny oppdatering… Beklager! Det er ingen tvil om at vi har fått en ny sjef i huset, og at jeg ikke lenger kan bestemme over egen timeplan, haha. Det ble derfor et lite fravær, men nå kan jeg omsider dele den siste delen av fødselshistorien.
Del 1 kan dere lese her. Del 2 finner dere her.
Mandag 15. april:
15 minutter gikk, og det var tid for nye drypp… Denne gangen kunne det se ut som at Falk hadde fått den pausen han trengte, og at han var stødig nok til å fortsette. Vi økte dosen, og lille i magen taklet dette utmerket. Verdiene sank for hver nye blodprøve som ble tatt, og nå kunne jeg omsider forberede meg på the BIG final! YES! Nå skulle han ut, og det eneste som gjenstod var å vente på 10 cm åpning…
Nå gikk det radig unna – det føltes i hvert fall sånn. For plutselig fikk jeg beskjed om at jeg omsider nærmet meg 10 cm, og at det om ikke så lenge var tid for å presse. What? Nærmet vi oss målet? Halleluja! For en ubeskrivelig følelse… Etter tre døgn så vi altså lys i enden av tunnelen, og det var tusen tanker og spørsmål som gikk gjennom hodet mitt.
Klarer jeg å presse ut babyen? Kommer jeg til å revne? Kommer jeg til å bæsje ut hele sengen? Vil jeg klare å puste meg gjennom seansen? Hvordan ser han ut? Kommer jeg til å skrike av smerte? Hvor vondt kommer dette egentlig til å være? Alle disse spørsmålene… Jeg var så spent! I hvert fall på om dette kom til å bli en høylydt fødsel…
Etter tre dager på fødeavdelingen hadde vi nemlig hørt både en og to og fem fødende kvinner gjennom veggen, og fy fader… Det var mye skriking, for å si det mildt. Vi fikk altså en ganske så heftig smakebit på alt som skulle skje allerede på fredag ettermiddag… Kvinnen som fødte i rommet ved siden av, hylte så høyt at det sikkert var mulig å høre henne helt ned til Grünerløkka. Og det forstår man jo så godt – for fy fader… Man presser jo tross alt en halv meter menneske ut av underlivet sitt, og det er jo ikke akkurat behagelig!
Tips: På fødekurset vi var på for en tid tilbake, fikk jeg lære gode pusteteknikker, men et lite tips jeg også fikk, var at jeg muligens ville få en bedre fødsel om jeg klarte å la være å skrike. Når man skriker for full hals bruker man gjerne energien på å presse skrikene opp og ut av munnen, i stedet for å ha god kontakt med bekkenet, og presse nedover og ut, om denne forklaringen gir mening?
Noen ganger er det naturligvis ikke mulig å holde kjeft, men jeg opplevde det å puste dypt og intenst som en mye større hjelp enn å skrike. Jeg holdt altså helt kjeft under hele fødselen, men den pustingen var så intens at jeg seriøst hadde gangsperr i hele overkroppen etterpå, haha. Hallo, beast mode! Jeg følte meg som en sint okse der jeg lå og presset og pustet til den store gullmedalje, men fy søren som den pustingen bidro til en god fødselsopplevelse.
Alright… Pressriene meldte sin ankomst, og da var det ikke lenger så mye hjelp å få av epiduralen. Og med pressriene kom den enorme trykketrangen. Jeg var 100% sikker på at jeg hadde bæsjet på meg fire ganger før jeg i det hele tatt hadde begynt med den aktive pressingen, men det var bare en følelse. Ingen bæsj her i gården, altså…
2 timer etter fødsel. Og slik så jeg ut de neste fire dagene. Den nettingtrusen kombinert med giga-bind og voksenbleier, ble min aller beste venn!
I denne fasen ventet vi bare på den siste lille centimeteren, og at lille i magen skulle komme enda lenger ned i bekkenet, før jeg kunne begynne å presse. Og nå var jeg mye i bevegelse på gulvet for å få hjelp av tyngdekraften. Jeg vekslet mellom å henge over prekestolen, og sitte på huk mens jordmor og Dennis holdt meg oppe. Pressriene var hyppige og vonde, og det føltes helt sjukt å sitte der på huk og kjenne at kroppen tok full kontroll. Jeg kunne kjenne hvordan hele livmoren jobbet av seg selv for å presse barnet nedover – herregud for en kraft, og for en intens og absurd følelse. Kvinnekroppen er skapt for dette, og sørger faktisk for å få barnet ut, enten du vil det eller ikke… Det er helt vanvittig!
10 centimeter. Yay! Å få beskjeden om at jeg nå kunne begynne å presse, var ubeskrivelig. Lille Falk var bare noen gode pressrier unna, og motivasjonen steg i takt med adrenalinet. Dennis satt ved siden av meg og fulgte spent med, og sørget for å motivere meg underveis. Jeg husker i grunn ingenting av hva han gjorde eller sa, men jeg vet at han gjorde alt rett likevel. Han bare var en fantastisk støttespiller!
Jordmor fortalte meg at jeg skulle prøve å presse tre ganger per ri, og jeg gjorde meg klar til den store finalen. Jeg tok et godt tak rundt baksiden av lårene mine, og trakk beina hard til meg. Såpass hardt at jeg var støl i armene i fire dager etterpå. Jeg pustet som bare juling og følte at jeg samarbeidet godt med eget underliv. Jeg jobbet godt med riene, og presset som bare pokker da jeg fikk beskjed om å gjøre det.
Tips: Her er også nøkkelen til en god fødsel – å gjøre det man får beskjed om, og lytte til jordmor. De vet hva de holder på med, og vet hva som skal til for at du som ligger der skal få det best mulig, samt revne minst mulig. Lytt til jordmor – det har så utrolig mye å si!
Jeg kan dessverre ikke huske eksakt hvor mange pressrier jeg hadde før han var ute, men kan tenke meg at det hele tok i underkant av 40 minutter eller noe der omkring. Det å presse babyen ut opplevde jeg som den råeste delen av fødselen, noe som kanskje ikke er så rart. Dette var så sinnsykt kult og vondt på samme tid, men likevel ikke så vondt som de verste åpningsriene før epiduralen. For hver gang rien ga seg, fikk jeg tid til å hente meg litt inn – jeg tror faktisk at jeg sovnet to ganger mens jeg ventet på neste ri, så det sier jo litt om hvor slitsomt det er, men også om hvor lite vondt det er når man får denne lille pausen.
«Nå ser vi hodet, han har masse hår»
#DENFØLELSEN! Herregud, nå var han ikke langt unna! Jeg hadde gitt streng beskjed til Dennis om at han skulle holde seg til helsiken unna det som skjedde sør for skuldrene mine, men nå ropte jeg at han var nødt til å se. Ikke spør meg hvorfor – jeg ville jo ikke at han skulle få varig mén, haha. Jeg hadde jo ingen anelse om hvordan det stod til der nede…
«DENNIS, DU MÅ SE HÅRET!!!» ropte jeg, og Dennis, stakkars, hadde ikke noe annet valg enn å stikke hodet sitt litt ufrivillig mellom beina mine. «Herregud så mye hår» , sa han mens han smilte fra øre til øre! Nå ble jeg ekstra giret på å møte den hårete lille skapningen, og fikk en ny motivasjon til å presse videre.
«Nå kommer han, press alt du klarer på neste ri» , sa jordmoren, og jeg gjorde meg klar til å presse hardere enn noen gang. Rien kom, jeg presset de tre gangene jeg hadde fått beskjed om, men plutselig – mens jeg presset en aller siste gang, stoppet rien opp. På dette tidspunktet stod hodet i åpningen og alt som manglet var bare en siste ri før han var ute. Dette kalles visst «Ring of Fire» , og det med god grunn. Fy fader – nå føltes det som at jeg skulle revne i alle mulige retninger!
Jeg ble fortalt at det var ekstremt viktig å ikke presse før neste ri, og at jeg var nødt til å holde igjen. Nå måtte jeg puste fort og kontollert, og prøve å slappe fullstendig av. Jeg var så konsentrert på dette tidspunktet, og så i ett med underlivet mitt, at jeg heldigvis ikke hadde problemer med å holde igjen. Alt som gjenstod nå var å vente på en ny ri… Plutselig kjente jeg at den begynte å bygge seg opp.
«Press, Kristin!» Herregud som jeg presset, og vipps… Jeg kunne kjenne at jeg presset ut babyen min, og plutselig var det over. Ingen smerter. Ingen flere rier. Bare ro! En fullstendig, utrolig ro i hele kroppen. Phew! Å føde er en fysisk tung jobb, og nå føltes det som jeg nettopp hadde hatt den mest krevende og intense treningsøkten noen sinne. Jeg var fullstendig utslitt, men likevel full i energi pga. alt adrenalinet.
Vårt første møte ♥
Det tok ikke lange tiden før jeg fikk Falk opp på brystet mitt. Plutselig lå han der… Den varme lille kroppen – det lille mennesket vårt. Fy fader for et øyeblikk! Bare noen minutter etter at han ble lagt på brystet mitt, løftet han hodet og tittet opp på meg, før han fant roen. Da kom tårene… Dennis var helt i ekstase på sidelinjen, og tårene trillet hos oss begge to. Dette var det mest intense og vakreste vi noen gang hadde opplevd…
Dennis klippet navlesnoren etter noen gode minutter. Deretter kom morkaken. Jordmor nappet den forsiktig ut, og jeg kunne nesten ikke kjenne noe som helst. På dette tidspunktet var det uansett så mye annet som stod i fokus, at jeg ikke ofret det som skjedde der nede en tanke. Falk lå så godt og trygt på brystet mitt, og vi var alle tre i vår egen lille lykkeboble. 68,5 timer… Endelig var det over!
Jordmor sørget for å få lappet meg sammen… Heldigvis var det bare snakk om revningsgrad 1, som innebærer overfladisk rift i kjønnsleppene, hud, vagina og/eller mellomkjøttet. To sting senere var det tid for en dusj… Dennis fikk sønnen sin på brystet da jeg stotret meg frem som en brisen stork gjennom rommet, og inn på badet. Blodet rant nedover beina mine, jeg var tilgriset, svett og jævlig, og den dusjen gjorde virkelig underverker. Makan så fresh jeg følte meg etterpå… Så inderlig mørbanket, men fresh! Både babyen og jeg fikk på oss hver sin bleie, og så var det bare til å begynne å vende seg til det nye livet… Nå var vi plutselig en familie på tre!
Jeg er så evig takknemlig for de tre dagene vi fikk på barselhotellet. Aldri før har jeg følt meg så vettskremt men samtidig så trygg. Vi fikk så god hjelp og oppfølging, og det var så godt å vite siden vi tross alt ikke hadde peiling på hvordan vi skulle gripe dette an. Dennis var som nevnt ved flere anledninger helt enestående – han nailet virkelig papparollen og tok den på strak arm, mens jeg trengte litt mer tid. Jeg var så redd for å gjøre noe feil – jeg visste jo ikke en gang hvordan man byttet bleie, men jaggu skulle det ikke mer enn et par-fire bleieskift til, før jeg følte meg flink nok til å gjøre det alene. Likevel tok vi alle bleieskiftene sammen – det var så utrolig koselig å samarbeide om alle disse nye oppgavene.
Åhåj – for en opplevelse!
Far og sønn ♥
Det første jeg sa da Falk var ute, var at jeg ville gjøre det igjen. Er det ikke helt vilt hvordan ting plutselig kan endre seg? Fra å aldri ville ha barn – ei heller føde – til å ønske seg både flere barn, og i tillegg gjennomgå enda en fødsel?
Jeg må bare gjøre det igjen. Så kult var det, faktisk! Og jeg er faktisk skikkelig misunnelig på alle dere som går gravide, og som snart skal gjennom dette… Aldri før har jeg følt meg råere. Tøffere! Jeg følte meg rett og slett som superwoman! Nå er det ikke en ting i denne verden jeg ikke kan klare – det er i hvert fall sånn det føles nå…
Ååååå❤du er fantastisk til å dele dette med oss og du har vært så flink😍😍😍
Hei Kristin, jeg skla selv føde i september. Har aldri født før, og jeg kan jo ingenting, etter fødsel, er det sånn at mannen min og jeg er pæ rommet alene med baby.? Burde vi vite når skal vi vaske han, skal vi putte på klær? Skal bi ikke? Når skal vi ditt når skal vi datt? Kjenner jeg så redd for ikke greie noe :p
Dette er vel greit å spørre jordmor om?😊
Hei! Dere blir alene på rommet med han, men det kommer stadig jordmødre inn for å sjekke at alt står bra til. Du kan også trekke i snora hvis du trenger hjelp til noe 😊. Det første badet gjør man gjerne med en jordmor som viser deg hvordan på et eget rom. Lykke til!
Herregud så flink du er til skrive. Jeg blir så imponert over deg. Du er kjempe dyktig 🎉😊
Åh, guddameg, blir helt rørt av å lese jeg! Takk for at du deler. ❤️ Tror det du sa før fødsel at «jeg tar det som det kommer» gir et godt utgangspunkt for en god fødsel. Min første tok 2,5 døgn, hadde rier så lenge, sov ikke, og ungen pusta ikke da hun kom ut, hadde bæsja i fostervannet og fått det i seg pga stress. Men alt gikk fint etter hvert. Det er ikke bare, bare å føde altså. Nr 2 ble en fin og «lett» fødsel, heeelt annerledes. Merkelige greier, at samme greia kan gi to så helt vannvittig forskjellige opplevelser! Lykke til videre med lille Falk.
Fy flate du e rå!! Føle også det samme etter fødsel. Har to nå, klarer jeg noen gang å stoppe? Er mega babysyk på livstid.
Syns det er kjempefint at du tør å innrømme at din mening er endret. Er nok mange som gjør det samme, men som ikke tør å bytte mening siden de ikke orker «hva var det jeg sa?» fra alle som har prøvd å overbevise at barn er livet.
Du er rå, dåkker er rå💓klem
Hadde dere bestemt dere for å kalle han falk før han ble født, eller bke det bestemt da dere så han? Veit dere hadde navnet på liste, men at du ikke var helt enig med Dennis før han ble født ( ifølge serien deres 🙂 )
Så flink dere er!! Jeg besvimte under min fødsel og fikk ikke tatt noe form for bedøvelse. Jeg fødte naturlig og jeg skal love deg jeg hylte å sa til jordmoren at «nå dør jeg» neste baby er det soleklart at jeg skal ha epidural😂
MEN DET ER VERDT VÆR ENESTE RI👊🏽
Kos dere med gutten deres💙 du er fantastisk
Blir helt rørt av å lese dette! Du er så utrolig flink til å sette ord på ting, kjenner meg så igjen i alt du skriver her. Absolutt ingenting kan måle seg med dette, selv om det er det vondeste jeg har opplevd så var det første jeg også tenke etterpå- at dette vil jeg oppleve flere ganger. Det er virkelig en helt rå opplevelse og man føler seg on the top of the world etterpå 😀 nei, fy søren.. dette her var fin lesing! Falk er utrolig heldig <3
Helt rått å få lese dette. Er ikke engang gravid selv enda men håper og ønsker meg barn om ikke så alt for lenge. Er så godt å faktisk lese noe ærlig om svangerskap og fødsel for en gangs skyld. Tusen takk for at du vil dele 💚❤️
Ååå! *prøve å ikke grine på bussen*
Venter selv min førstefødte gutt i juli, og gleder meg ekstra mye til det første møtet når jeg leser sånt som det her…! Er allerede veldig glad i han lille i magen, så dette må jo bare bli fantastisk. Har vært redd for å føde tidligere (og fast bestemt på å aldri få barn i mange år), men nå når realiteten nærmer seg er jeg bare takknemlig for muligheten til å få oppleve noe så stort: Det er jo helt utrolig hva kroppen faktisk får til!
Tusen takk for at du deler så åpent og ærlig om fødselen. Ønsker den lille familien deres lykke til videre med denne veldig spesielle tiden!
Så utrolig fint å lese det du har skrevet! Skal selv gjennom fødsel om 7 uker og har grua meg skikkelig, men nå som jeg har lest dette kjenner jeg meg mindre usikker, bare mer motivert 💪 Tusen takk for at du deler din historie 🙂
Kjempe fint skrevet Kristin, og veldig glad på dine vegne💛
Noen månder siden jeg selv fikk barn, etter 5 døgn ned intense rier endte det i narkose og akuttks. Mye plager i ettertid pga ks, fikk ikke morsfølelsen alle snakket om, og synes enda det er veldig sårt. Og jeg har sagt det flere ganger, jeg går virkelig ikke igjennom det igjen.. Såå missunelig på alle dere som kan føde vaginalt og oppleve det😭💛
Sånn var min første fødsel, lå i tre dager før det endte i akutt keisersnitt, vet akkurat hvordan du føler det. Da jeg ble gravid igjen var jeg på Ullevål for flere samtaler rundt om jeg kunne føde vaginalt. Legene var usikre på om jeg kunne, men vi lagde en plan og jeg skulle prøve, men med veldig lav terskel for nytt keisersnitt. Nå ligger en tre uker gammel gutt på brystet mitt, hadde en superenkel vaginal fødsel på 4 timer. Helt, helt annerledes enn sist.. Det kan gå helt fint for deg også, neste gang.
Så utrolig godt å høre 🙂 vi er ikke mislykket eller gjort noe mindre rått selv om det ble keisersnitt. Og neste gang kan det gå bra. Jeg skal ha en til etterhvert og håper jeg slipper keisersnitt. ❤️
Dere er uansett noen SUPERHELTINNER! Keisersnitt eller vaginal fødsel – begge deler er er krevende, og et keisersnitt gjør INGEN kvinner mislykket. Det må dere aldri tro ❤️ Ekstra stor respekt til dere som faktisk må ta et keisersnitt, jeg vet hvor belastende det kan være i etterkant, og at det kan være ekstra tøft å komme tilbake til hverdagen. Dere er helt RÅ, vakre, sterke kvinner. Jeg hyller dere ALLE sammen!
Du er god du, Kristin ❤️
Åh, fantastisk! Du skriver så rørende og vakkert, hjertelig takk for at vi fikk ‘være tilstede’ på noe så rått og magisk:D
Du skriver så fantastiskt Kristin! Herregud vilken fantastisk upplevelse, även om det tog så lång tid. Min första förlossning var helt förfärlig men den andra (vi fick våran son exakt en vecka efter lilla Falk föddes) var så jävla smud och enkel så förhoppningsvis så blir det enklare för dig nästa gång du ska föda! Bra jobbat, du är RÅ ♡
Har lest alle delene nå, herlighet så rått du skriver! Du er rå🤩
Virker som du fikk en veldig fin opplevelse av fødselen selv hvor smertefullt og langvarig den var. At du sa rett etter fødselen at du vil gjøre det igjen er jo bevis på hvor tøff du er! Gratulerer så masse igjen, til dere begge❤️
Ingen fødsler er like, og heldigvis for det egentlig for jeg personlig har blitt livredd for å føde etter min fødeopplevelse før jul.
Jeg var absolutt ikke redd før fødsel, skulle ta det slik som det kom akkurat som jeg gjør med andre ting i livet som man faktisk ikke har mulighet til å kontrollere og stole på de rundt meg av sykepleiere, jordmødre og leger.
Jeg har hørt at Akershus er blandet de beste sykehuset å føde på. Jeg fødte på Kvinneklinikken på Haukeland og følte meg veldige alene under riefasen før vi fikk klarsignal til å presse (det ble jo noen gode lange timer i voldsomme smerter) og veldig etter fødselen var overstått. Jeg har aldri hatt det så tungt og vondt tror jeg. Det er som du skrev, som førstegangs så er man jo veldig grønn på alt med de små bebisene og selv har man jo akkurat gått igjennom noe helt ekstremt. Verken kroppen eller hodet er helt det samme etterpå. Vår lille var også veldig kvalm de første dagene og hun fikk ikke til så godt sugetak så hun gråt mye. Jeg var helt fersk mamma, hun ble hele mitt univers det sekundet hun ble lagt på magen min og jeg kjente at hjertet mitt nå var totalt utenfor kroppen. Jeg trodde og følte helt ærlig at hun kunne dø om jeg ikke fikk henne til å spise og hun ikke sluttet å gulpe det bittelille hun fikk. Ingen av jordmødrene eller sykepleierne forklarte eller roet meg ned med god støtte eller gode etterlengtede ord. De kom inn når vi trykket på den røde knappen, hektet henne på puppen og gikk. Når jeg gråt av frustrasjon og frykt så sa de det bare var barseltårer. Jeg syntes det var så vondt. Jeg leste i ettertid at de har hatt for lite bemanning og mye annet som desverre har gått utover de fødende.
Nå er det fem måneder siden og lille er absolutt vårt alt💕
Jeg har allerede tenkte at jeg skulle gjerne hatt flere barn når jeg kjenner denne kjærligheten og alt det fantastiske med å ha barn. Planen var å ha i hvertfall 2 eller 3. Men slik jeg føler det nå så ser det ut som lillemor blir enebarn gitt😅
Skulle det blitt en neste gang så hadde jeg jo ikke vært så grønn og følt meg mye tryggere både på meg selv og på at babyen tåler mer enn det virker som når de er nyfødt men fødeopplevelsen alt i alt sitter godt i. Jeg ønsker aldri å føle meg slik noen gang igjen.
Imponerende Kristin!
Vet at dette er din opplevelse og tanker rundt fødselen. Og så fin opplevelse du har hatt.
Jeg opplevde selv en 3. gradsrift, som absolutt ikke var min feil. Noe jeg får en følelse av dessverre når jeg leser innlegget..
Hvorfor i all verden får du følelsen av din 3 grads rift er din feil pga dette innlegget ? 🙄 jeg hadde også 3 grads rift , men har aldri følt at det var min feil , og innlegget fikk ikke meg til å føle det heller …
Jeg fikk en 3b rift og jeg hørte på alt jordmor sa. Følte meg ikke truffet av innlegget heller. Fikk ikke oppfølgning i etterkant, noe som endte med fødselsdepresjon dessverre. Min opplevelse er dessverre slik at ikke alle jordmødre er flinke eller har en topp dag på jobb. Det er livet. Noen er mer heldige enn andre. Jeg unner alle, og særlig deg Kristin, en god fødsel og start på livet som mamma. For meg ble alt mørkere og mørkere. Et år etter er det fysiske på plass, så må bare psyken følge etter så er vi i mål.
😭😭😭 for noen fine folk dere er 😍😍😍😍 du er helt rå på å få skrevet, du har skrevet det jeg har villet si til andre som skal føde..bare at jeg har heldigvis ikke brukt mere enn 2-4 timer med mine 4 barn 😍 men kjenner meg såå igjen i følelsene rundt dette å føde, kunne gjort det mange mange flere ganger 😅 du er rå! VIII er RÅ!
Nei, nå begynte jeg å gråte litt her altså. Dette var en så nydelig skrevet historie. Tror aldri jeg har lest noe lignende. SÅ glad for at du delte dette! På en så ærlig og ekte måte! Du er virkelig en bra dame! <3
Fint å lese! Du skriver så bra. ❤️ Jeg kan relatere til mye av det du skriver, den følelsen av å bare være superwoman og adrenalinet, kjærligheten og lysten til å gjøre det igjen. Jeg har alltid hatt lyst på to barn, men etter han første sa jeg:ALDRI MER. Fæl fødsel, mild depresjon, kolikkbarn.. Hele opplevelsen var bare 👎… 4/5 mnd senere begynte jeg å bli misunnelig på gravide kvinner, savnet magen og alt som følger med. Nr 2 ble født nøyaktig 2 år og 1 uke senere.. Drømmefødsel. Jeg fikk tatt han imot selv, trengte ikke epidural og følte meg som en helt hele veien. Jeg som kun skulle ha to har nå lyst på tre 🙈 Det er sånt man bare må gjøre flere ganger av en eller annen grunn.. Det er så overveldende, man føler seg så levende, så intens, så målbevisst og sterk.. Det er sinnsykt hva vi kvinner klarer.
Veldig rørende og utrolig koselig ,å lese alle de tre delene av din fødselhistorie..😃💕❤👍
Tusen takk og fantastisk at du delte 😍💕
Håper alt er bra med alle dere tre ? ❤
God klem 💕❤
Så utrolig fint å lese om! Helt merkelig hvor forskjellig hver fødsel er! Jeg har ikke født, men vet vi har styrtfødsel i familien. Min søster var førstegangsfødende og brukte 1 time og 38 min fra første rie! Kvinner er rå!
For en fin historie .. og familie<3 ønsker dere alt bra fremover 🙂
Helt fantastisk! 💪🏼💙
Gratulerer med den lille.
Selv har jeg to barn, og bare MÅ oppleve svangerskap og fødsel minst en gang til.
Helt sykt rå opplevelse begge gangene.
Wow, Kristin!! ❤️
Jeg har født to barn, det første dødfødt og det andre nurket ligger ved siden av meg 9 mnd gammel. Etter første – dødfødselen, sa jeg til meg selv at jeg aldri skulle gå gravid. Likevel skjedde det, uplanlagt selvfølgelig. Jeg kom meg gjennom det og fikk verdens skjønneste datter!! Uansett om siste graviditet ga meg så mye i ettertid, har jeg valgt å sette ned foten for å bli gravid igjen, mest av psykiske årsaker og fordi jeg er redd jeg ikke kommer til å klare å ta vare på det som betyr mest i verden for meg som følge av dette – datteren min.
Likevel må jeg si at du klarer å formidle denne fødselen på en slik måte at til og med jeg får litt lyst til å føde igjen. Herregud, du er dyktig 🙈
Så herlig lesning, og for en herlig opplevelse! ❤ Kjenner jeg nå gleder meg til jeg skal føde for første gang ila. ett par mnd! 😍😍
Å lese din fødselshistorie tok meg rett tilbake til min egen fødsel❤️ Herregud for en sykt smertefull, men FANTASTISK opplevelse å føde. Det er det råeste jeg har vært med på. Jeg gleder meg uten tvil helt enormt til jeg forhåpentligvis en dag får gjøre det en gang til❤️ Kvinnekroppen er heeelt RÅ💪
Dette ble sterk kost for ei hormonell førstegangsfødende som venter om fem og en halv uke. Tårene triller nedover kinnene mine i forventning og følelser ❤️.
Synes også det er så sinnsykt fint og kult å lese om at fødsel er ja, vondt, men også noe myr mer og større og RÅERE!
Tusen takk for at du delte fødselshistorien din så detaljert! Jeg er selv gravid og har forferdelig fødselsangst. Dette er den mest motiverende og oppbyggende historien jeg noen gang har hørt. Det er fantastisk å høre hvor sterk og målrettet du var, tross den heftige prosessen. Lykke til med tiden som kommer!😊
Fantastisk bra skrevet! Jeg både lo og gråt av innleggene dine 🙂 er selv gravid og gleder meg veldig til fødselen. Utrolig bra jobba Kristin, og lykke til videre med mammatilværelsen 🙂
Så fantastisk å lese! Jeg fødte nylig selv, og kjenner så godt igjen alt du skriver. Denne uovervinneligheten kommer til å sitte i lenge! Vi kvinner er badass!!
Gratulerer med den lille 💕.
Ååå du råe Bergenser! høres fantastisk ut. Kjenner meg mye igjen i det du beskriver. Jeg har hatt de samme følelsene som du etter alle mine 3 fødsler. Siste var for 6 måneder siden og jeg kjenner faktisk litt vemodighet med tanken på at dette var siste gang ( tror jeg ). Lykke til i tiden som kommer fremover og jeg håper du får samme følelse eventuelt neste gang også ! Hilsener fra en annen Kristin fra Bergen. Mamma til 3 jenter 🙂
Fy fader, så rå du er! Kvinnekroppen er helt vanvittig! 😀 Jeg fødte i fjor sommer, og til tross for smertene har jeg faktisk lyst til å gjøre det igjen. Å produsere og føde et barn får en til å føle seg som en superhelt, og det er man jaggu også!
Gratulerer så mye med den lille nykomlingen! Dere kommer til å bli helt fantastiske foreldre ❤️
Herregud, jeg tar av meg hatten for deg – og alle som har født – makan til superkvinner! Jeg har aldri gått gjennom det sjøl, men jeg tørket tårer mens jeg leste del 3 her. Fy fader, så sterkt. Takk for din ærlige fremstilling av opplevelsen! Du er bare rå!
Hadde likt veldig godt å høre Dennis sin versjon av historien, hvis han kunne tenke seg å skrive den!.
Kos dere med den nye sjefen 😍
Oooh! Veldig enig!
Jeg er gravid nå og jeg må si at jeg bare har hørt negative ting om fødsel og barsel! Utelukkende! Og så kommer du med altså verdens beste historie og nå tenker jeg at dette skal jeg f** meg klare! Tuuuusen takk ❤️
Så fin historie, men må bare si at jeg liker at du viet noen ord til det med morkaken. Skjønner at du ikke husker så mye fra akk det, men jeg føler det er litt tabu og snakke om den og hva som skjer. Om man har sett på fødestuen så ser man aldri et sekund til den. Man lærer så lite om den føler jeg… dere er så fine, gratulerer så mye!
Hilsen jente som ikke har født men som gleder seg veldig til å en dag gjøre det<3
Du som egentlig er Norges største moralpoliti, hvorfor har du/dere da valgt å eksponere barnet deres på sosiale medier?
Dette er det skrevet et innlegg om. Gjekk deg ned.
Tusen takk for at du deler! Skal selv føde i august, og dette er den første fødselshistorien jeg har våget å lese. Det virker vilt krevende, men for noen supermennesker vi er! Nå ser jeg jeg faktisk frem til å teste hva denne kroppen er laget av💪🏼 Takk.
Gratulerer så mye! Høres ut som dere fikk mye ut av fødselskurset. Hvilket gikk dere på? Jeg venter selv en liten en til høsten og gleder meg enda mer til fødsel etter å ha lest historien din.
Så herlig fødselshistorie, Kristin! Alle kvinner som føder burde fått en egen hyllest, for fy søren for en prestasjon. Et diplom av Erna hadde vel vært på sin plass kanskje, ettersom hu også ønsker at vi føder flere barn? Neida.
Nyyyt denne perioden! Og du? Det er helt i orden å ta seg fri når minsten trenger det.
Stor klem
Hei! Må påpeke at dette var den beste fødselshistorien jeg har hørt, så bra skrevet! Kjenner at jeg gruer meg mindre til en eventuell fødsel på grunn av deg! Så bra at du også fikk med ulike tips i løpet av historien din. Du e RÅ!!
Kjenner jeg nesten gleder meg til og føde om ca 3 uker No 🙈😅👍🏻 takk som deler sånne fine historier ♥️
Gratulerer så mye med baby ❤️ jeg har 3 barn og kjappe fødsler 🤪 nr 1 ble født 6,5time og epidural. Nr 2 ble født på 4,5time naturlig. Og nr 3 ble født på 2,5time naturlig tiden på alle er tatt fra første tegn på fødsel 🤪 blir ikke fler fødsler her i gården, da blir det vel 30 min fødsel😂 ble tatt av skrekken med siste, 2,5time med skikkelige kraftige rier var ikke kjekt🤔 lykke til videre, og nyt tiden med baby 😍
Så fantastisk bra skrevet! Du burde gi ut bok sånn seriøst, for du har skrive talent!
Takk for at du delte din historie med oss! <3 Kvinnekroppen er amazing <3
Så utrolig fin historie! <3
Skal selv føde for første gang til høsten, og etter å ha lest dette får jeg en litt sånn "jeg er superwoman, og jeg skal naile dette"-følelse! Jeg skjønner så klart at det sannsynligvis kommer til å bli det mest smertefulle jeg skal oppleve, men samtidig så gleder jeg meg til å få se hva jeg faktisk er laget av, hva som bor i meg. Dette blir heftige greier!
Har aldri direkte gruet meg til fødsel, men vært nervøs. Etter å ha lest dette så er jeg ikke nervøs lengre!
Så utrolig rå fødende damer er – og fedre/medmødre som står som bautaer ved siden av, og støtter alt de kan! <3
Så utrolig fin og rørende fødselshistorie 🙂 jeg har en datter som blir ett år om 8 dager, og jeg tenker også tilbake på fødsel som noe vanvittig kult. Helsikes vondt, men så utrolig kult, og så utrolig verdt det. Dette året har bare flydd forbi. Fødselen din tok veldig mye lenger tid enn min, men jeg gikk 8 dager over termin, og jeg var så sykt lei. Jeg hadde da hatt falske rier og mye kynnere siden slutten av april. Ble lagt inn på føden kl. 21 på kvelden, og kl. 08.21 morgningen etter så var lille vidunderet mitt ute <3 med epidural som ikke funket på meg, rier som ikke samarbeidet med kroppen min, fikk aldri pressrier, og endte opp med at hun ble dratt ut med sugekopp. Hadde de ikke fått hun ut på andre forsøket sitt, så måtte det blitt keisersnitt, så jeg er utrolig fornøyd med at jeg slapp det. Hadde tilslutt 3 jordmødre, en barnelege, en lege, barnefar og moren min inne på samme rom :p tross en hard fødsel (i mine øyne i hvert fall), så gleder jeg meg til en ny graviditet og fødsel i fremtiden. Aldri før følt meg så bra som de månedene og timene før hun kom ut til verden. Og aldri før hatt et så innholdsrikt og fint år som fra mai 2018 til nå 🙂
Bare å glede seg til dagene, ukene, månedene og årene fremover 🙂
Så ulike fødsler vi hadde! Så gøy at det kan være så forskjellig. Jeg fødte for første gang i fjor, men hadde styrtfødsel. Barnet var ute en time etter ankomst på sykehuset, så jeg rakk ikke epidural. Skrek ikke før 8 cm, men fra 8-10 cm uten smertestillende var helt sykt. Skrek som en stukken gris, sikkert som hun på naborommet ditt! Sykt hvordan kroppen fungerer, ungen skulle ut! Lykke til med tiden fremover, du stråler som mor. Det syntes jeg også at du gjorde under graviditeten utifra serien din <3
Herlighet, det er som om du beskriver fødselen til sønnen min i juli for snart 2 år siden! Den eneste forskjellen er at vi ble satt i gang torsdag kveld fordi han hadde stort vekstavvik, og ikke fredag. Ballong, hormoner, piller, drypp, rier, epidural på natta og pressrier…alt er helt likt! Min ble født 05.03 mandag morgen, hakket før det ble keisersnitt, og var så verdt alt sammen:-) Vi følte oss også veldig godt ivaretatt hele veien og fikk også hilst på alle jordmødrene over de 4 døgnene det tok:-) Gratulerer så mye og kos dere masse med mirakelet, for det er det virkelig!
4 måneder sidan eg fødde, kjenne meg så igjen i det du skriv!! <3
Jeg har hatt to vidt forskjellige fødsler, en på 12-13 timer med epidural som funket suupert, jeg hadde full kontroll og fikk tid å hente meg inn mellom riene. Tenkte i etterkant at dette gjør jeg lett igjen. Og en styrtfødsel, null smertelindring, null kontroll på kropp og pust, ungen ute etter 20min på sykehus. Tenker absolutt ikke det er noe jeg har kjempelyst å gjøre igjen, og er nesten litt skremt. Så-alle fødsler er forskjellige!
Fin historie. Litt trist at jeg tilhørwr en av de få som ikke kan føde naturlig. Første fødselen mistet vi barnet fullgått til termin under fødsel. Hun døde rett før pressefasen.. Måtte føde henne død også.. Men kroppen min greide ikke føde, lage rier, så fikk over maxdose med drypp… Ikke så behagelig.. Andre barnet fødte jeg også vaginalt. 3,5 døgn med igangsettelse (lik din historie) og MASSE drypp denne gangen og. Kroppen min greier ikke lage rier. Tredje jenta vår tok jeg KS med og det var en fantastisk opplevelse. Lov å si det også 💜 Noen kan ikke føde. Og da er KS en fin mulighet
Og husk at både du og kroppen din er amazing og rå selv om keisersnitt er utveien ❤️
Fødte for 7 mnd siden- og det du skriver nå er akkurat sånn jeg føler. FY FLATE FOR EN KUL OG INTENS OPPLEVELSE. Jeg kunne tenke meg fødsel var tungt – men SÅ TUNGT… SÅ INTENST… SÅ RÅTT. Nei – det hadde jeg aldri forestilt meg. Hadde gjort det tusen ganger igjen. <3 Nyyyyt tiden.
For en fantastisk kjærlighetshistorie! Heier på deg ❤️ Nå gleder jeg meg til å føde.
Åh jeg ble skjelven men samtidig gira mens jeg leste histora di! 3 dager til termin 😱 Men kjenner at jeg klarer å glede meg mer enn jeg gruer meg, takk for at du delte ❤️
En liten funfact som du kan tenke på i oppveksten til denne lille krabaten: Min mor har fortalt meg at hvordan min fødsel var og hvordan min søsters fødsel var, har mye å si på personligheten vår i hele oppveksten og i voksen alder. Med meg var mamma klar for en aktiv fødsel før jeg brått «trakk meg tilbake», og det bøe en del venting. Men da jeg endelig bestemte meg for å komme ut, kom jeg som et skudd. Mamma sier det er sånn jeg er den dag i dag. og jeg kjenner meg veldig igjen selv. Når viktige ting i livet skal tas så tenker jeg veldig og er litt frem og tilbake, men når jeg først bestemmer meg er det ingen som kan forandre min mening.
Med min søster var det veldig motsatt: Hun kom som et skudd med en gang, hun hadde bestemt seg at hun skulle ut. Og det stemmer også med hennes personlighet den dag i dag. Hun bare betemmer seg for noe med en gang og gjennomfører det.
Veldig artig at dette kan ha en sammenheng. Stemte med oss to i allefall. Haha. Så din lille krabat virker som å bli en liten bestemt ung mann!Han skal bestemme!
Herregud for en historie!! Så spennende å lese. Kvinner er rå. Du er rå. Og gratulerer så mye med den lille🥰
Hehehe, herlig å lese – født tre gutter selv & det er helt sinnsykt rått 😅🙈 Lykke til med den lille👶🏼
Så fin historie du deler💗💗💗
«Da jeg stotret meg frem som en brisen stork gjennom rommet» 😂😂 for en beskrivelse, fikk et perfekt bilde av hvordan det hele kunne se ut med den beskrivelsen der 😂
Du er så utrolig flink til å gjenfortelle og skrive denne historien, Kristin! Igjen, gratulerer så mye til begge to ♥️
Wow! Tusen takk for at du deler så detaljert, helt sjukt detaljert også! Altså, slik informasjon om fødsler er mangelvare altså! SÅ mange kvinner som går inn i fødsel og ikke har peiling. Jeg visste bare om riene jeg, thats it. Og jeg er 27 år. Altså, slikt bør kvinner vite! Takk for at du er en folkeopplysning! Og jeg føler følelsene deres og opplevelsen din gjennom teksten – du er god på formidling! Her sitter jeg å griner fordi jeg er så glad på deres vegne og Falk er så nydelig og nå vil jeg også ha barn haha. Takk for at du deler! Det betyr mye!
Så fantastisk å lese historien din! Jeg elsker tipsene dine underveis, de har jeg notert ned til jeg evt. skal føde en dag. Tusen takk for at du gir et nyansert og detaljert bilde av en fødsel. Tusen takk for at du forteller om det som var ekstremt vondt, men også det som var helt ok. Takk for at du gir meg et nytt, mer nyansert og bedre bilde av en fødsel. Jeg heier på dere❤️
Heia og hipp hurra, du va bare super på God morgen morge, æ e godt voksen men har nu fulgt med dæ, koz dokker massevis, og skit i ka andre måtte mene om både det ene og det andre som folk måtte mene om både tapet og ting og tang. Oppfatter at både du og Dennis er helt som alle andre som har fått verdens søteste lille gullet Og superflott navn. Kristin fortsett og kom med dine egne meninger og gjør det som dokker finner ut er best for dokker. Beste hilsen fra en mamma som har fått barn både tidlig og sent i livet, og hvert barn er vidunderlig., og man blir helt Forelska i de små og kjærligheten blir bare sterkere og sterkere jo mer kjent man blir med de nye familiemedlemmer. Og husk bare fortsett å ha egne meninger noe som du fremstår som både trygg og hel som du e. Selv om æ e noe eldre enn dæ, så må man bare beundre ditt mot. Og massevis av lykke til.
Så fantastisk å lese!:) og det å få ungen på brystet er jo det mest magiske en kan oppleve!
Kjenner meg litt misunnelig da for at noen kan ha en så god opplevelse med å føde og klare å se tilbake på det på en så god måte! For jeg syns det var helt forferdelig å føde. Skal absolutt gjøre det igjen, for det er verdt det, men gleder meg på ingen måte.
Håper jeg ser mer positivt på det neste gang:)