MOR(MOR)SDAG

Jeg vet at din største drøm er å kunne sitte på gulvet for å leke med ham… At ditt høyeste ønske er å kunne gå rundt og bysse, bære, og løfte ham opp når han strekker armene mot deg… Sykdommen begrenser kanskje hva du er fysisk i stand til å gjøre, men den setter ingen begrensinger på den enorme kjærligheten du gir til Falk.

Et trygt fang og omsorg hos mormor betyr mer enn du aner, og Falk er så ubeskrivelig heldig som har deg, mamma. Du er uten tvil verdens beste mormor, og vi elsker deg mer enn ord kan beskrive!

Kvinnen i mitt liv er ikke bare mammaen min… Hun er også mormor til vesle Falk, og det er få ting som gjør meg så lykkelig, som når jeg ser hvordan mamma lyser opp når vi FaceTimer, eller når vi kommer på besøk. Når Falk er i nærheten glemmer hun alt om smertene og sykdommen, og det er innmari fint å være vitne til.

Å ha en MS-syk mamma er for meg en stor sorg… Det gjør vondt å vite at den du elsker aller høyest – som alltid har gjort sitt ytterste for at du skal ha det bra, og for å gi deg en trygg oppvekst, lider av en uhelbredelig sykdom. Det er vondt å se at din store heltinne ikke lenger er i fysisk stand til å gjøre de «enkleste» ting som betyr så mye for henne. Som å ta seg en gåtur rundt kvartalet, f.eks. Eller noe så dagligdags som å ta ut av oppvaskmaskinen. Tenk at det å bare bidra med husarbeid kan være et så stort ønske og en lengsel, for en som ikke kan!?

Som nevnt innledningsvis, vet jeg at mamma er lei seg for at hun ikke kan bidra med de fysiske oppgavene som kreves rundt en liten krabat på 10 måneder. Men så er det jo i den fysiske kontakten at man kjenner på omsorg og kjærlighet. I klemmene. I et stryk på kinnet. Å sitte på fanget og bli holdt rundt. Holde i hånden. Man trenger ikke være frisk for å gi omsorg, og her er mammaen min en ener. Hun overøser dem hun er glad i med kjærlighet, og får alle rund seg til å føle seg elsket og verdsatt. Og det er jo dette som betyr noe når det kommer til stykket… Kjærligheten!

Da jeg ble gravid – og visste at jeg skulle beholde – var det én ting som var klinkende klar… At jeg skulle bli en like god mamma som min mamma var – og er for meg. Det var i hvert fall målet, og jeg både tror og håper at jeg er en god mamma. Jeg gjør i hvert fall det jeg kan for å gi Falk de beste forutsetningene for å få et trygt og godt liv, og det viktigste for meg er at han alltid – uansett hva som skjer – vet hvor høyt elsket han er. Han er vårt alt – vår store stolthet. Og vi ville aldri vært ham foruten. Lille gledessprederen vår!

En morsdag når man selv har blitt mor er jo ekstra spesiell, og i dag startet dagen med babyføtter som sparket meg i ansiktet, en ellevill unge, og kaffe og et par nydelige øredobber på sengen. Kaffen rakk jeg ikke drikke før den ble kald, ettersom Falk var i hundre og klar for livet, men morgenstunden i sengen ble akkurat så magisk jeg hadde håpet på. Ikke for mye kjas og mas, og langt ifra «instagram-perfekt» – men akkurat slik det skal være i det ekte livet ♥

Som Maria Mena skrev så vakkert på sin Instagram i dag… «Kjære alle mammaer, kjære supermamma, slitne mamma, glade mamma, sinte mamma, forlatte mamma, alenemamma, trøtte mamma, gravide mamma, tante-mamma, bestemamma, englemamma, bonusmamma, hundemamma, mamma som er pappa og pappa som er mamma, gratulerer med dagen i dag og hver dag!»

Gratulerer til alle dere vidunderlige mødre der ute! Aldri glem at dere er helt enestående ♥