MORNING THOUGHTS

God morgen ♥

FOR en bryllupsfest i går. Helt magisk, rett og slett, men før jeg viser dere bilder fra begivenheten, må jeg bare få noen tanker ned på «papiret».

«Du er helt nede på 22. plass på blogglisten. Nå må du ta deg sammen, Kristin!! Kjør på med litt sexspalte og noen indre tanker og følelser, så ryker du litt opp på listen igjen!»

Denne kommentaren fikk meg til å tenke, og den fikk meg egentlig til å få øyene opp for et par tre ting. Selvom jeg skrev for en tid tilbake et innlegg om statistikk og at jeg ikke skal bry meg om den flere ganger, kan jeg ikke unngå å få statistikken slengt i trynet både titt og ofte, med en stadig påminnelse om nedgangstider. Deprimerende og lite motiverende? I aller høyeste grad. 

Selvom jeg er en av de bloggerne som jeg vil tørre å påstå har noen av de mest trofaste leserne i verden, som svært ofte skriver de herligste kommentarer om hvor glad de er i bloggen, er det likevel mange som mister interessen. Det er jo selvfølgelig helt naturlig, for det er ikke mulig å holde på alle som en gang bidro til en høyere ranking på den forbanna listen, men at jeg skal ta meg sammen?? Ikke pokker. Jeg tar meg sammen hver bidige dag for dere. Jeg setter himmel og jord i bevegelse for dere hver eneste dag, for at dere skal bli inspirert og ha noe litt ekstra å kose seg med i hverdagen, og hvis ikke det er interessant nok, nei hva er da egentlig vitsen. Nå skal jeg ikke bli helt drama queen og bare, «oooh my good, jeg trenger bloggpause, jeg går i kjelleren, bla bla bla», for det gjør jeg ikke, men jeg skal ærlig innrømme at jeg mister mye lyst og inspo. La oss sammenligne det med en jobb i butikk eller om man skal spille en fotballkamp.. Kommer det verken kunder eller tilskuere mister man liksom motivasjonen, eller hva?

Sexspaltene mine skulle være litt krydder og et lite spicy tilskudd til bloggen, det skulle liksom ikke være det eneste som holder den gående. Det er begrenset hvor mye man kan skrive om sex og indre tanker, og hvis det er sånn seriøst der jeg har kommet nå, hvor det kun er det som gir klikk, nei da har dette blogglivet her begynt å ta en kjedelig vending. 

Jeg skal ikke klage min nød riktig enda for lesere har jeg fortsatt, og jeg setter så inderlig pris på hver og en av dere.. Men hvis jeg ikke kan skape innhold som er interessant nok for mer enn en brøkdel av dem som kun klikker seg inn i forbindelse med sexspalter o.l, da må jeg revurdere om det faktisk er verdt å bruke så ekstremt mange timer på blogg som jeg faktisk gjør. Dette er jobben min ved siden av StyleConnection, det er dette jeg prøver å leve av, men for å leve av blogg trenger man følgere, og livet er for kort til å anstrenge rumpen av seg på å tviholde. Kanskje det bare er på tide å gi slipp? Ikke riktig enda, men om litt?

Veldig ofte tenker jeg at Norge ikke er åpen og klar for bloggen min og det jeg kommer med. Det fargerike og sprudlende. Men så tenker jeg også at det er forbanna viktig med et lite tilskudd som gjør ting litt annerledes enn resten, som skiller seg litt ut og som byr på noe annet enn det monotone. Men så går jeg tilbake til den forpulte statstikken, og så ser jeg jo faktisk svart på hvitt at det absolutt ikke er viktig. Flertallet har bestemt.. Det er det monotone som slår an! Ferdig med den saken.. 

Nå kunne jeg fortsatt å skrive i det uendelige om både hva jeg synes om motenorge og alt mulig annet, men det sparer jeg til litt senere, for i dag drar Dennis fra meg i to uker, og da skal jeg bruke den neste timen i armkroken fremfor her bak tastaturet. 

Peace out!