Annonse

ONE YEAR

Fy faen den dårlige internettforbindelsen tar knekken på meg her, men ved enkel pusteteknikk og en kopp kaffe klarer jeg å holde sinnet i sjakk.. Det finnes ikke noe mer irriterende, men alright.. Jeg er delvis online nå, så det får gå!

Anywho..

Jeg må jo selvfølgelig dedikere et eget innlegg til min fine mann, for tror dere ikke at vi i følge Facebook har vært sammen i 1 år? Hahah, jadda.. I går ble jeg nemlig møtt av en kollasj og en gratulasjon fra Facebook da jeg logget meg inn, og for å være helt ærlig hadde nok ingen av oss kommet på at vi faktisk har vært Facebook-official i ETT helt år, om vi ikke hadde fått en aldri så liten heads up. 

Vi har jo lagt en bittelitt turbulent fortid bak oss med mye on and off, men i fjor.. 21. oktober 2013 ble vi altså et par sånn på ekte, og siden den gang har vi holdt sammen i tykt og tynt. Joda.. Vi har holdt på å drepe hverandre ved flere anledninger og kranglet til fillene fyker, men samtidig kunne vi ikke hatt et bedre og mer stabilt forhold. Ingen ord i denne verden kan beskrive hvor inderlig høyt jeg elsker Dennis, og nå gleder jeg meg bare ekstremt mye til fortsettelsen. 

Gårsdagens jubileum ble feiret i rolige omgivelser her i cribben.. Et par øl og en pizza var liksom feiring nok for oss, og dessuten var det fint med en innekveld da Dennis ikke var helt i slaget. Han fikk sovet seg frisk gjennom store deler av dagen, og det lot meg dra på shopping ALENE, for det er vel ingen hemmelighet at Dennis ikke synes shopping med meg er det gøyeste som finnes, så i går satt jeg meg i bilen og suste ned til West Hollywood. 

Problemet når jeg går rundt alene på denne måten er jo at jeg blir litt usikker, og dermed et perfekt offer for både gateselgere og promotører.. Ikke vet jeg hva som skjedde i går, men jeg hadde i hvert fall ikke baller nok til å si nei da jeg ble dradd inn i en sånn der skjønnhetssalong for å teste både hudpleieprodukter og diverse hårredskaper. 

Før jeg visste ordet av det satt jeg i en stol og fikk håret krøllet med noe som liksom skulle være verdens beste krølltang, mens jeg samtidig fikk hendene smurt inn med en superduper håndkrem. Altså.. Det der var IKKE greit, og da jeg omsider klarte å komme meg ut fra salongen hadde jeg brukt 60$ på et møkkaprodukt jeg egentlig ikke ville ha. Svake, svake menneske!! Jeg ble så sur på meg selv!

Jeg vandret videre med min 60$ vidunderkrem for å stoppe innom Starbucks for å få med meg en iskaffe. På utsiden ble jeg møtt av en mann i førtiårene som promoterte sånne bussturer rundt i Hollywood. Neida, jeg ble heldigvis ikke tvunget med ALENE på busstur rundt i området, men jeg ble stående å skravle altfor lenge. Han sluttet ikke å mase, og samvittigetsfull som jeg er ble jeg selvfølgelig bare stående der som en idiot og smile mens jeg velvillig svarte på de tusen spørsmålene han stilte meg. SÅ.. 

Så kom tusenkronersspørsmålet.. «Well, I love talking to you.. Maybe you can write down your phone number so I can give you a call some day? I really want to get to know you better, and would love to buy you a cup of coffee«.. HE HE HE! Mannen var nok nærmere 50 når jeg tenker etter, så om jeg så hadde vært singel hadde jeg aldri i mitt liv vært keen på den kaffen. 

Jeg takket pent nei og tuslet videre, før jeg innså at det var like så greit å bare komme seg hjem til pasienten som sikkert hadde behov for litt pleie. Godt valg, så kvelden i går ble altså rolig og superkoselig, og i dag er vi frisk og rask og klar for nye sprell. Vi vurderer Disneyland, og det tror jeg kan bli helt forbanna magisk!

Hvordan står det til der hjemme? All good in the hood?

SMASK

Annonse