PÅ TIDE Å GJØRE DET SLUTT MED KJÆRESTEN?

Årets nest siste dag – 2018 er snart et avsluttet kapittel… Snart skal julen pakkes bort, julekanalen på radioen skal om bare noen dager byttes ut med p8 Pop, og før vi vet ordet av det har juletreet stått og visnet ute i hagen i fire uker, haha. Det flyttes ut, men så kommer det liksom ikke særlig mye lenger…

Kan det stemme at man kan få det hentet av et slags «juletre-oppsamlings-firma» ? Det hadde nemlig vært helt gull! Men nok om det… Nå skal vi prate litt om noe jeg har skrevet om et par ganger tidligere, men som er et såpass viktig tema at en repeat er på sin plass… I hvert fall siden vi nå går inn i et nytt år, og kan starte med disse blanke arkene, vet dere…

Jeg får nemlig stadig meldinger fra flere som ønsker råd når det gjelder samlivsbrudd, dårlige forhold, og kjærleiken generelt. Jeg er på ingen måte ekspert innenfor dette feltet, men jeg har vært i et skikkelig årlig forhold i mange år, så en viss erfaring har jeg. Jeg kan veldig godt relatere meg til dere som føler at forholdet ikke lenger er slik det burde være, men som likevel ikke klarer å komme seg ut av det.

Det er nemlig mange som befinner seg i et forhold som egentlig ikke er så bra. Hvor mange er det vel ikke som tenker at «dette forholdet er jo helt greit«, eller at «det blir bedre – bare etter…» ?

«Det blir bedre«, er noe jeg sa til meg selv utallige ganger i mitt forrige forhold – et forhold som faktisk varte i hele 7 år. «Men Kristin, det blir bedre – bare etter denne ferien!» «Kristin, det blir bedre – bare vi får kjøpt oss leilighet!» «Kristin, det blir bedre – vi skal bare kjøpe bil først, og en hund, og nye møbler!» Dere skjønner tegningen…

Jeg lurte meg selv i alt for mange år til å tro at forholdet skulle bli så mye bedre, det triste oppi alt var jo at det var så mange andre faktorer som spilte inn for at vi faktisk skulle få det bedre – materielle ting, som til syvende og sist ikke betyr en damn shit. Er forholdet crap blir det ikke bedre av at dere reiser på en weekend-tur, eller ved å kjøpe noe nytt til huset, men skremmende nok føltes det bittelitt bedre for meg den gangen. For det er jo klart at kjærligheten har en tendens til å blomstre litt ekstra når man befinner seg på et luksusresort i solnedgang – langt, langt borte, men man skal ikke måtte være avhengig av slike tiltak for å få et forhold til å i det hele tatt fungere.

En slik tankegang er det nok flere som kjenner seg igjen i, og det er ikke lenge siden jeg hadde en samtale med en av mine venninner, som også var lenge i et forhold hvor «det blir bedre – bare etter» var en hyppig gjentagelse. Da slo det meg hvor vanlig det faktisk er å bli værende i et forhold basert på drømmen og håpet om at forholdet skal endre seg og bli bedre. Hvorfor er det sånn at såpass mange av oss aksepterer å bare være middels tilfreds med forholdet man er i?

Livet er for kort til at man bare skal ta til takke med et middels bra forhold. Å være i et forhold skal gjøre deg lykkelig – det skal få deg til å føle deg glad og trygg, og selv om det kan høres ut som en klisjé, så kunne man nærmest bodd i en pappeske på gaten og vært lykkelig, så lenge man bodde der med en man er virkelig glad i. Man skal ikke være avhengig av nye eller bedre ting, ferier eller opplevelser for å forholdet skal bli bedre. Joda – så det kan det å reise på en fin ferie gjøre bidra til å krydre forholdet litt, men det skal ikke være avgjørende for at forholdet i det hele tatt skal fungere.

Er det noen som kjenner seg igjen?

Jeg ble sammen med ekskjæresten min i en alder av 16. Han var noe eldre, og aldersforskjellen var jo omtrent grunn nok i seg selv til å bli sammen. Det var jo litt kult med en eldre gutt, som i tillegg hadde lappen og bil. På den tiden visste jeg ikke hva kjærlighet var, og det var lett å bli tiltrukket av mer enn personen i seg selv, uansett hvor dumt det høres ut. Man falt liksom for hele pakken, mens jeg som voksen har forstått at det er andre ting som faktisk betyr noe når det kommer til stykke – nemlig personlighet og kjemi, bare for å nevne noe.

Ekskjæresten min var ikke en jeg umiddelbart falt for, men som vokste på meg etterhvert som vi ble kjent med hverandre, og før jeg visste ordet av det var vi et par. Det var fint. Det funket som bare rakkern, og etter to år i forhold kjøpte vi leilighet sammen. Jeg begynte vel egentlig livet mitt i feil ende… Da jeg egentlig burde være litt ungdom, hadde jeg både leilighet og økonomisk ansvar. Vi hadde felles økonomi, vi hadde bil, og min garderobe bestod av spisse sko og blazere.

Jeg ble «voksen» så altfor fort, selvom jeg sikkert ikke var klar for voksenrollen på noen som helst måte. Oppi alt dette vokste vi til, men vi vokste i stor grad fra hverandre, og allerede etter etter noen måneder ut i samboerskapet, begynte jeg å få mine tvil om vi egentlig var riktige for hverandre. Det var så lett å la tankene ligge, siden vi tross alt hadde tatt forholdet til neste nivå ved å kjøpe leilighet sammen, og vi fortsatte som par i noen år til.

Gjennom årenes løp hadde vi våre oppturer, men også noen soleklare nedturer, og hver gang vi var langt nede i en mørk dal, prøvde vi å reparere ved å bruke penger på en svindyr ferie som vi egentlig ikke hadde råd til. Som om det liksom skulle gjøre underverker… Vi tviholdt på noe som på mange måter ikke var verdt å tviholde på, men forholdet fikk alltid en liten falsk opptur på ferie. I de to ukene etter vi kom hjem var vi lykkelige, men så dabbet det av, og vi var tilbake til hverdagen. Hverdagen som etterhvert bestod av dårlig kommunikasjon og masse krangling.

På tross av at vi ikke kunne skryte på oss såkalte relationship goals, var det likevel noe der som var vanskelig å innse. Jeg var delt i to, en del av meg ville bare gå, den ande delen var så trygg og ville bli, og jeg ble rett og slett avhengig av den såkalte tryggheten. I tillegg var det så mye som holdt oss sammen, som leiligheten og felles økonomi, og jeg orket bare ikke tanken på alt som måtte tas hånd om ved et eventuelt brudd.

Jeg ble værende så altfor lenge, og jo lenger jeg ble værende dess vanskeligere ble det. Jeg elsket han, men det manglet så himla mye. Vi ble eldre og enda mer forskjellig, og til slutt ventet jeg bare på den O’ magiske følelsen – følelsen av å være sikker på at det å gå videre var det riktige valget. Det var liksom så viktig for meg å virkelig vite at jeg var klar… Vi hadde jo tross alt vært sammen i syv år, og man kaster ikke bort såpass mange år hvis man ikke er sikker. Jeg måtte bare være sikker, og det var rett og slett et sjukt øyeblikk da følelsen veltet innover meg… Følelsen av å vite 100% at jeg måtte komme meg videre. Jeg fikk en åpenbaring, og dette var et vondt og samtidig svært godt øyeblikk.

Det er vanskelig å si akkurat hva som gjorde at jeg visste at det var på tide å avslutte en epoke i livet, men det er ingen tvil om at det var flere faktorer som spilte inn. Jeg har listet dem opp under her, sånn at det kanskje blir lettere å guide dere som er i samme villrede som jeg var den gangen.

AMBISJONER

Jeg ble tidlig opptatt av karriere, og for meg var det viktig at min samboer hadde ambisjoner og drive. Det var viktig for meg at vi begge jobbet mot felles mål, eller i hvert fall et felles ønske om å lykkes i arbeidslivet. Vi hadde det til en viss grad, men jeg følte veldig ofte at det var så mange løse tråder og mye svada, og dette førte til en ubehagelig usikkerhet.

KOMMUNIKASJON

Kommunikasjon er nøkkelen til et godt forhold. Man må kunne prate sammen om alt – og spesielt de vanskelige tingene. I et forhold er kommunikasjon nøkkelen til både problemet og løsningen. Uansett hva ditt forhold mangler, så er det viktigste vi kan gjøre for å komme frem til en løsning nettopp å kommunisere med vår partner.

ØKONOMI

At økonomi på mange måter er roten til alt ondt, er veldig riktig, og når to unge mennesker deler felles økonomi, men ikke en felles interesse omkring pengebruk, kan det oppstå visse problemer. Vi delte konto,  men ikke lik måte å prioritere pengebruken på, noe som førte til massive utfordringer og never ending krangling.

LIDENSKAP

I et forhold er lidenskap viktig, for det er jo dette kjærlighet handler om… Lidenskap, intimitet og vennskap. Kjærligheten må dyrkes og pleies, og vi glemte fullstendig å pleie kjærligheten. Det var liksom ikke noe lidenskap igjen til slutt, og dette førte til at vi mistet det intime båndet som faktisk utgjør forskjellen på det å være kjæreste og det å bare være venner. Sexlivet var ingenting å skryte av, og jeg så på sex som en plikt til slutt. Det var bare noe som måtte gjøres, og det ble ikke gjort fordi jeg var så himla giret. Jeg mistet all lyst!

FEST

Jepp, man må kunne ta seg en fest sammen, uten at det skal ende i kaos og problemer. Om man drikker alkohol, er det faktisk ekstremt viktig at man kan være i samme rom selv med litt promille, og at man kan ha det gøy sammen! Eksen og jeg kunne aldri dra på fest eller ut på byn sammen – det endte alltid endte opp i heftig krangling og nesten vold, noe som naturligvis ble svært utfordrende! Jeg trodde det skulle bli bedre med årene, men det ble alt annet enn bedre.

TILLIT

Når forholdet skranter, påvirkes også tilliten mellom partene, og manglende tillit i et forhold betyr at grunnmuren raser sammen. Et forhold må baseres på tillit for at det skal kunne fungere, og til slutt var det ikke noe å hente. Det var vel ingen av oss som stolte på hverandre, og heller ikke noen av oss som brydde seg noe særlig. Alt dabbet fullstendig ut – forholdet var til slutt noe som ikke kunne repareres, og da var det faktisk bare én ting å gjøre, nemlig å slå opp!

Uansett hvor klar man er for å gå videre, kan det likevel føles vondt. Man har delt så masse med én og samme person over en lang periode, og man skal selvsagt forberede seg på at det vil ta tid å komme seg over et brudd. MEN… Når man da har kommet seg gjennom en kjip periode, da får livet en helt ny mening – og jeg kan garantere at du kommer seirende ut av det til slutt. Når kjærlighetssorgen slipper taket, føler du deg søren meg bedre og lykkeligere enn noen gang, og denne følelsen unner jeg alle der ut å kjenne på – følelsen av å ikke lenger være «fanget» i noe som er middels bra.

Du er verdt så mye mer enn å bare være der du har det helt ok – du skal ha det fantastisk, for pokker!

Facebook

Twitter

Pinterest