ROBINSONEKSPEDISJONEN EP. 4

God morgen, skjønninger ♥

Da var det jaggu mandag igjen, men denne mandagen er vel kanskje ikke så kjip for mange av dere, eller hva? Er det ikke høstferie på gang denne uken? Uansett om det er ferie eller ikke, håper jeg denne mandagen ikke er så aller verst. 

Jeg sitter som vanlig og slurper i meg kaffe, og tenkte det var på tide å komme med en liten oppsummering fra Robinson episoden i går, som forøvrig var litt i kjedeligste laget. Jeg har egentlig ikke så mye å tilføye til det vi ser i episoden men nå ser vi jo at utfordrerne jobber seg inn i ekspedisjonen, og det var jo dette vi fryktet mest. Å få en ny gjeng inn på laget, men selve møtet med dem får vi se mer av neste søndag. I gårsdagens episode tapte vi nok en gang robinsonkampen, men det var skikkelig deilig å komme tilbake til gutta boys og det opprinnelige laget. Hyggelig meg jentefest i noen dager, men når man skal kjempe sammen i kamper, er det ikke akkurat en fordel å ikke kunne snakke med sine lagkamerater før man møtes til kamp. 
Vi tapte som sagt, og Caroline måtte dra. Dette var faktisk skikkelig trist, den vanskeligste personen å skulle stemme på, og grunnen til at jeg stemte på henne og ikke på Carl som kanskje lå litt i kortene, var rett og slett på grunnlag av hvordan det ville gå i ekspedisjonen videre. Carl og jeg begynte å komme bedre overens, og jeg syntes han begynte å skjerpe seg betraktelig og bli en hyggeligere type. Caroline ble jeg veldig glad i, men skulle vi i det hele tatt ha en bitteliten sjanse til å vinne en ny kamp, ville det absolutt ikke være taktisk smart å kicke ut Carl. Det ville vel vært tidenes dummeste avgjørelse, så da ble det dessverre Caro som måtte forlate ekspedisjonen. Fy faen det psykiske spillet der altså… Man sitter med altfor mange tanker som surrer og virrer, sammen med følelsen om man egentlig orker å bli igjen på øyen. Er det egentlig verdt det? Er det verdt å sitte på en strand og glo ut i horisonten, med ekstremt lite mat, og ellers ingen fasisiliteter på noen som helst måte? Gå glipp av alt som skjer hjemme? La kroppen forfalle? Dette var spørsmål jeg stilte meg selv så sinnsykt mange ganger, og på dette tidspunket begynte jeg virkelig å føle på at en ekspedisjon som dette egentlig var altfor tøft… Helt jævlig, faktisk! 

Det å tape alt av kamper, gjør også noe med motivasjonen, og jeg merket i tillegg at jeg ble litt matt og sliten av å bli disset av veteranene. De syntes vel ikke at vi dugde til noe som helst, og var det ikke det ene så var det faen meg det andre. Det som er dummere i denne episoden enn det faktum at vi faktisk snakker om litt overfladiske ting for å få tiden til å gå, er jo Alita sine meninger om det. Det får da være grenser for hva man skal henge seg opp i, og prøve å etterligne oss med enn sånn påtatt barbie stemme som ikke har rot i virkeligheten i det hele tatt, blir bare for dumt. Nei denne episoden her altså… Likte den ikke i det hele tatt!

Både gruer og gleder meg til neste søndag, da møter vi utfordrerne og det blir ikke spesielt pent, for å si det sånn… 

Hva synes dere om gårsdagens episode? Hvis dere ikke har sett den, kan dere se den HER

SMASK