ROBINSONEKSPEDISJONEN EP. 5

Jeg kan vel egentlig bare begynne med å si fy faen!

Denne episoden får meg faktisk til å hylgrine verre enn et lite barn som blir frastjålet godteriet sitt, og jeg husker så sinnsykt godt hvordan det føltes da Dennis måtte dra. Å være rundt en person du er skikkelig glad i, når omstendighetene er så jævlige som de var, gjorde naturligvis oppholdet bittelitt bedre, og jeg havnet rett i kjelleren da våre nye lagkamerater stemte han hjem. 

Motivasjonsknekken var så ubeskrivelig stor da vi plutselig fikk fem nye deltakere på laget vårt, spesielt siden vi bare var fem igjen og siden vi begynte å nærme oss sammenslåing. Men der kom de altså… Med masser av energi som forøvrig var et friskt tilskudd til gruppen, men når man er utslitt, sulten og tappet for krefter, blir man bare irritert over at det kommer en gjeng med gladlakser som ser på hele ekspedisjonen som enkelt og hyggelig. Det er faen ikke enkelt. Det er faen ikke hyggelig å drite i skauen og tørke seg med blader. Det er ikke hyggelig med verken manglende tannpuss og manglende vask, og det er heller ikke hyggelig å sulte seg gjennom x antall dager. Når det da kommer noen som skal forklare hvor forbanna hyggelig det er, nei da blir man bare jævlig sur. Hahah… Allikevel var de nye deltakerne skikkelig fine på hver sin måte, jeg kom greit overens med de aller fleste og klarte å finne meg i det faktum at vi hadde doblet antall deltakere på laget vårt. Det jeg derimot synes er skikkelig pill råttent er at de gikk inn for å tape Robinsonkampen, slik at de skulle få muligheten til å stemme hjem en av oss. Taktisk smart, så absolutt, men allikevel… Skittent, uærlig og råttent. Hadde de hatt litt mer bein i nesen, ville de gitt alt for å vinne kampen, og i tillegg spille spillet på ærlig vis. De var jo uansett fem i sin lille allianse, og hvem vet hvordan spillet hadde utviklet seg til neste runde. 

At valget falt på Dennis, skjønner jeg jo forsåvidt veldig godt. Han hadde jo en allianse med faren på veteranlaget og med meg på Paradiselaget, så det var jo i grunn en veldig taktisk smart avgjørelse, men skikkelig ufortjent, og FY så vondt det var å sitte igjen der. Andre gangen det der skjer, og selvom det på en måte var tristere da han forlot meg på PH, var det denne gangen enda vondere. På PH hadde vi ihvertfall høy komfort, og jeg hadde en gjeng av gode venner rundt meg. Her på øyen ble kveldene og nettene brått enda jævligere enn det de var i utgangspunktet, og med bare én skikkelig god venn føltes det plutselig veldig tomt. Tomt, tøft og vanskelig. Takk guuuud for at jeg hadde Silje, som var en skikkelig god støtte da Dennis dro. 

Nei huff altså, heretter ble det bare verre og verre å være igjen på øyen, og jeg kan ikke tro at jeg i det hele tatt holdt ut til dette tidspunktet. I dagens øyråd ser jeg også hvor tynn, radmager og ekkel jeg var etter en god del dager på øyen, og jeg blir jeg nesten litt overrasket over at jeg i det hele tatt hadde noe energi igjen i kroppen. Fysj! Ikke bra…

Hva synes dere om kveldens episode? 

Digger dere ♥